Mor vil som vil ha kontakt igjen...

[AnonymBruker]

Mor til min datter forlot oss da barnet var 5 mnd., og har ikke hatt noen kontakt siden. Nå når barnet er tre år ønsker hun kontakt. Er så usikker på hva som blir riktig for min datter. Hun har per i dag ingen samværsrett, men dette kan jo endre seg...

Anonymkode: 162f8...c91

[Gjest blåbærpike]

Hva er mors hensikter? Vil hun tilfredstille eget behov for å se datteren igjen, for så og forsvinne? Eller ønsker hun regelmessig kontakt i årene som kommer? Svaret på de spørsmålene ville avgjort saken for min del. 

[Gjest GoldenLioness]

Hva var grunnen til at hun ikke ville være involvert i starten? Må jo være noe historikk her? Hva er livssituasjonen i dag?

Om hun f.eks hadde fødselsdepresjon eller andre ting som hun har jobbet seg igjennom og nå er i en situasjon der hun er i stand til å ta vare på barnet sitt så burde hun absolutt involveres. Barnet vil ha godt av å ha mor inni bildet så lenge mor er oppegående.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, blåbærpike skrev:

Hva er mors hensikter? Vil hun tilfredstille eget behov for å se datteren igjen, for så og forsvinne? Eller ønsker hun regelmessig kontakt i årene som kommer? Svaret på de spørsmålene ville avgjort saken for min del. 

Det er det da, det aner jeg jo ikke... Hun sier selvsagt at hun ønsker en regelmessig kontakt...

 

ts

Anonymkode: 162f8...c91

[AnonymBruker]

17 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Hva var grunnen til at hun ikke ville være involvert i starten? Må jo være noe historikk her? Hva er livssituasjonen i dag?

Om hun f.eks hadde fødselsdepresjon eller andre ting som hun har jobbet seg igjennom og nå er i en situasjon der hun er i stand til å ta vare på barnet sitt så burde hun absolutt involveres. Barnet vil ha godt av å ha mor inni bildet så lenge mor er oppegående.

Hun taklet ikke situasjonen og stakk. Ingen psykiatri, bare ikke klar for jobben. Nå påstår hun at alt er anderledes.

ts

Anonymkode: 162f8...c91

[Gjest blåbærpike]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det da, det aner jeg jo ikke... Hun sier selvsagt at hun ønsker en regelmessig kontakt...

 

ts

Anonymkode: 162f8...c91

Da ville jeg satt mekling på familievernkontoret og skriftlig samværsavtale som en forutsetning for at hun skal få treffe barnet. Det gir selvsagt ingen garantier for at hun ikke forsvinner igjen, men det sier noe om hvor seriøs hun er. 

Lykke til! 

[Gjest GoldenLioness]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun taklet ikke situasjonen og stakk. Ingen psykiatri, bare ikke klar for jobben. Nå påstår hun at alt er anderledes.

ts

Anonymkode: 162f8...c91

Er du sikker på at det ikke var fødselsdepresjon?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Er du sikker på at det ikke var fødselsdepresjon?

Nei, jeg er ingen psykolog, men det var aldri snakk om det. Hvor lenge varer i så tilfelle det?

 

ts

Anonymkode: 162f8...c91

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du at mor ikke har samværsrett? Har den blitt fjernet fra henne i retten?
I utgangspunket har alle foreledre samværsrett, og det skal faktisk mye til for at den blir fjernet. Dersom hun har sagt den fra seg, er det en annen sak.

En foreldre kan faktisk når som helst komme tilbake og kreve samvær, det er faktisk en rettighet som barnet har. Nemlig å ha kontakt med begge foreldrene sine.

 

Du bør ta en samtale med mor og høre hva hun tenker om saken. Er hun villig til å stille opp jevnlig og være der for barnet?

Du kan ikke nekte mor samvær med mindre du kan bevise at hun er en fare for barnet, og for å få dette gjennom må du via barnevernet og retten.

Anonymkode: 5a8ab...a5e

[Gjest GoldenLioness]

På 23.3.2017 den 22.56, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er ingen psykolog, men det var aldri snakk om det. Hvor lenge varer i så tilfelle det?

 

ts

Anonymkode: 162f8...c91

Uten profesjonell hjelp så kan det vare en stund. Og mange mødre føler seg mislykket og tror det er noe galt med dem og tar enda mer avstand. Om hun dro fra dere med fødselsdepresjon så kan hun for en periode ha følt lettelse over at barnet hadde det bra med deg fordi hun ikke følte den "sterke kjærligheten" som en liksom skal føle. Det ikke tilfelle for alle, ikke engang de som ikke får fødselsdepresjon. 

Om hun nå rekker ut en hånd så bør dere to først og fremst sette dere ned og prate sammen. Uten å dømme eller angripe prøve å finne ut hvorfor hun dro. Hun ønsker jo kontakt nå. Hva endret seg hos henne?

Om du føler at hun er en fare for barnet så kan du ta det videre vedrørende samvær, men er hun nå klar til å være mamma og alt det innebærer så har hun like mye rett til samvær som deg. 

 

http://www.kk.no/mamma/fodselsdepresjon-tegnene-du-bor-kjenne-til-63730022

https://nhi.no/familie/graviditet/symptomsjekker/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/fodsel/fodselsdepresjon/#heading-2

Endret 25. mars 2017 av GoldenLioness

[Listen]

Ta det via familievernkontoret - der får dere gode råd! 

[AnonymBruker]

16 timer siden, GoldenLioness skrev:

Uten profesjonell hjelp så kan det vare en stund. Og mange mødre føler seg mislykket og tror det er noe helt med dem og tar enda mer avstand. Om hun dro fra dere med fødselsdepresjon så kan hun for en periode ha følt lettelse over at barnet hadde det bra med deg fordi hun ikke følte den "sterke kjærligheten" som en liksom skal føle. Det ikke tilfelle for alle, ikke engang de som ikke får fødselsdepresjon. 

Om hun nå rekker ut en hånd så bør dere to først og fremst sette dere ned og prate sammen. Uten å dømme eller angripe prøve å finne ut hvorfor hun dro. Hun ønsker jo kontakt nå. Hva endret seg hos henne?

Om du føler at hun er en fare for barnet så kan du ta det videre vedrørende samvær, men er hun nå klar til å være mamma og alt det innebærer så har hun like mye rett til samvær som deg. 

 

http://www.kk.no/mamma/fodselsdepresjon-tegnene-du-bor-kjenne-til-63730022

https://nhi.no/familie/graviditet/symptomsjekker/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/fodsel/fodselsdepresjon/#heading-2

Men det er jo ingenting som tyder på fødselsdepresjon, så det blir jo litt rart å bare skulle automatisk gå ut fra det.

 

ts

Anonymkode: 162f8...c91

[AnonymBruker]

4 timer siden, Listen skrev:

Ta det via familievernkontoret - der får dere gode råd! 

Ja, vi kommer jo til å gjøre det, men jeg er usikker på hvilken holdning jeg kommer til å møte opp der med. Jeg er usikker på hva som er best for barnet rett og slett... hun er i en alder nå der hun er veldig klar over at andre barn har en mamma og at hun ikke har det. Hun er såsårbar og lengter nok etter en morsfigur, og jeg er veldig usikker på om hennes biologiske mor kan/vil fylle den rollen.

 

ts

Anonymkode: 162f8...c91

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skriver du at mor ikke har samværsrett? Har den blitt fjernet fra henne i retten?
I utgangspunket har alle foreledre samværsrett, og det skal faktisk mye til for at den blir fjernet. Dersom hun har sagt den fra seg, er det en annen sak.

En foreldre kan faktisk når som helst komme tilbake og kreve samvær, det er faktisk en rettighet som barnet har. Nemlig å ha kontakt med begge foreldrene sine.

 

Du bør ta en samtale med mor og høre hva hun tenker om saken. Er hun villig til å stille opp jevnlig og være der for barnet?

Du kan ikke nekte mor samvær med mindre du kan bevise at hun er en fare for barnet, og for å få dette gjennom må du via barnevernet og retten.

Anonymkode: 5a8ab...a5e

Per dags dato har hun ikke det, da vi ikke har noen avtale om samvær. Hun kan altså ikke komme i morgen og hente barnet, men hun vil nok kunne få til noe etter at vi har vært til mekling...

 

ts

Anonymkode: 162f8...c91

[xinnia]

Du som hovedomsorgsperson har faktisk en plikt til å tilrette legge for samvær med den andre foreldren enten du vil eller ei- så sant du ikke kan bevise at den andre foreldren er til fysisk skade for barnet. 

Men du kan gjøre som jeg gjorde med far til mine barn da han plutselig ville ha kontakt med sine barn- lot det være opp til han å ordne med avtalebooking hos familievern kontoret og alle slike ting..

Min datter var 3.5 år første gang hun møtte sin pappa...