Lei meg og ensom :(

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Har ingen venner, bare en søster og en samboer. Har litt problemer i forholdet, begge sliter med hver våre ting og jeg føler at dagene går med på å løfte hverandre opp annenhver dag.. Ikke mye som hjelpes til med i hjemmet, ny leilighet. Føler meg alene i å lage det hjemmekoselig. Er bare meg som har gjort det som er blitt gjort... Han tar kjøkkenet kansje annenhver uke. Så tar jeg alt det andre.... Så er ikke akkurat så veldig fint her hjemme for å si det sånn. Så de få familiebesøkene skjer jo sjeldent fordi han sjeldent er med på å forberede til besøk. Har enda ikke hatt noen venner over for å vise leiligheten til. Har ingen å invitere heller så. Det gjør meg veldig trist. Slet med venner i skoleårene, men fant meg en gjeng siste året. Men vi mast kontakten når jeg ble dratt inn i et sykdomshelvette gjennom flere år. De bare sluttet å være der for meg og jeg følte ikke for å være den som ba om omsorg heller, hvis de ikke ville være der for meg så var det deres valg. Så her sitter jeg. Helt alene og deprimert over livssituasjonen min. Er stolt av meg selv som har blitt selvstendig og klarer å fungere i arbeidslivet tross alt. Men har ingen å dele livet med. Dagene bare går i arbeid og å sysle her hjemme alene. Samboer er en god mann, men med sine egne problemer. Er tungt. Hadde store planer for helgen, vi hadde planer om en reise. men når han ikke klarte å be om fri før 4dager før så fikk han ikke fri. og jeg som alene har bestilt alt av begivenheter sitter her og prøver å selge de unna, Da flybillettene har 3doblet seg i pris siden jeg aldri fikk noe svar fra han om når vi kunne dra på dagen. Har ikke råd til å reise likevel og alle planene er i vasken. Håper å få solgt unna det meste slik at vi ikke sitter her i minus. Jeg aner ikke hva vi kan finne på i helgen istedenfor, mest lyst har jeg å kjøpe meg 5 sekspakninger og bare bli hjemme langhelgen min. Ikke stort å feire føler jeg. Var helt alene i den planleggingen også som med alt annet. sa ifra hvor skuffet jeg var over at han igjen ikke løftet en finger.

Flere som sliter litt med å holde hodet over vannet? Trenger en klem kjenner jeg. Snakker aldri med noen, andre enn nærmeste familie noen ganger i måneden. Har en kjekk kollega, det hjelper å prate overfladisk på jobb. Minimalt med sosialliv utover det.. sikkert 2år siden jeg traff en perifær vennegjeng. og ett år før det igjen jeg var på fest. Dette var meg, mitt liv som 20-ognoe-åring. Triste greier.

Anonymkode: d5f82...4f6

[AnonymBruker]

Ofte, når man ikke har noen, så tar man til takke med lite fra de som "holder ut" med en. Det er det ingen grunn til, for ofte har man det bedre alene enn med en dårlig partner.

 

Men: en partner er en person en deler livet med - det er ikke en sykepleier, psykolog eller krykke. Det er heller ingen hushjelp, kokk eller sjåfør. Så det er viktig å stille seg selv spørsmålet: hva vil JEG med livet? Og så gjøre det. Noen ganger blir partner med. Noen ganger gjør en ting alene (veldig viktig å ikke glemme selvrealisering i et forhold) og andre ganger er dine ønsker og hans ønsker så forskjellige at det ikke går i lengden.

 

Uansett: du snakker mye om hverdag og småting. Noe som sier meg at du mangler tanker om hva som er viktig. Vask av kjøkken er ikke viktig - ingen har til nå angret på at de vasket for sjeldent på dødsleiet. La ting flyte. Nyt livet.

Finn 3 ting som du liker å gjøre. 3 hobbyer. Rams dem opp for deg selv. Gjør du dem? Hvis ikke: fiks på det. Gjør dem. Alene. Sambo kan henge seg på om han vil - men ikke vent på han og ikke mas. Liker du å reise og han hater det? Reis alene.

Anonymkode: b9968...46a

[AnonymBruker]

Har ikke råd til å reise, prøver å spare men det går tregt. Vurderte å reise på turen alene men er allerede ganske skrapt så det lureste er å selge unna for det blir billigere uansett. Takk for svar. Jeg har noen hobbyer, som jeg gjør alene her hjemme. og sammen med samboer. Men det blir så ensformig.

Prøver å jobbe med selvrealisering men det blir så vanskelig når jeg ikke ser meningen, er blitt ganske deprimert etter dødsfallet som tok mange år (sykdommen jeg nevnte) og mye mot fra meg. Har bare stått på og fulgt reglene, jobbet 100% siden uken etter så jeg ikke skulle ramle for langt ned. Men nå begynner jeg å merke at jeg sliter med det. Har druknet og stengt inne mye raseri og sorg, har ikke gått mange dagene uten en øl eller 3 disse 2årene. Så et problem begynner jeg å innse at jeg har. Men det er en lettvint løsning å ty til for å holde lokket på plass. Det er jo ikke annet som gir meg noe i livet. Fungerer bare overfladisk

Merker jeg har gitt opp og bare flyter med dagene. Hva som er viktig i livet er ikke så lett å hente, hvor skal jeg finne det? Livet er blodig urettferdig. Tror jeg sliter med skyldfølelse for at jeg får leve et kjipt og meningsløst liv, men de som var viktige mennesker for mange ikke fikk lov til det og måtte gi opp.. Skulle ærlig talt gjerne byttet plass med personen, det fortjente h*n. Ingen selvmordstanker, det er bare å håne de som ikke får leve men som gjerne ville, bare destruktive tankeganger.

 

Skulle så gjerne blitt satt pris på. Har slitt lenge med at ingen legger merke til meg.

 

TS

Anonymkode: d5f82...4f6

[AnonymBruker]

Du burde starte et sted. Si til deg selv at av alt som plager deg og føles kaotisk så må du begynne et sted, akuratt som feks når man skal rydde hjemme. Noen nevner hobbier, du sier du har, men du gjør dem hjemme. Let etter noe du kan gjøre på din fritid der det finnes andre mennesker, så annen menneskelig kontakt oppstår , selv om den ikke trenger være stor, og ta det derfra. Hils på folk, og kanskje en dag du plutselig tar en kaffe med noen, og bare prater. Komme litt utenfor hjemmet, og først da vil du få mer inspirasjon og finne mer ut av hva som gjør deg lykkelig tror jeg. 

Anonymkode: 65dd3...922

[AnonymBruker]

Har lyst å melde meg på matkurs, vinkurs, tegnekurs. Så det kommer jeg til å gjøre. Han vil nok gjerne være med på alle sammen. Og quiz'er i regi studentorganisasjoner håper jeg vi kan gå på? eller må man studere ?

Prøver å gå ut litt noen ganger i mnd, ta oss en øl på forskjellige steder. Ut å spise. Med det er bare oss. og det tærer.

Har det bedre nå enn det var tidligere på dagen. Men det er en evig runddans.

 

Takk dere som svarer. TS

Anonymkode: d5f82...4f6

[lokmeister2016]

Finn på ting alene , Alenetid er gull. Man kan bli gal og tråkke hjemme med samboer

[AnonymBruker]

Enig i at det er flott å gjøre ting sammen, men flott å gjøre ting alene og, og lettere å komme i kontakt med andre kvinner uten partneren med, så se om du ikke finner et av kursene eller annet du kan gjøre alene men der det er andre også

Anonymkode: 65dd3...922

[AnonymBruker]

Eller så anbefaler jeg aktivitet som er fysisk så man får ut energi og får endorfiner etterpå, feks yoga eller løping. Men tiden vil du få en mestringsfølelse og føle deg sterkere og gladere løper selv, og det gir meg mye! 

Anonymkode: 65dd3...922

[Amaha]

Å finne livsglede i en hverdag med depresjon og tungsinn er vanskelig. Det kan høres ut som du ikke trives i forholdet ditt, vurder om dette er fremtiden du ser for deg. Vurder om du har nok med deg selv eller om den andre trekker deg ned. 

Jeg forstår det er vanskelig, men å bryte ut av et mønster er ofte lønnsomt. Det å få nye opplevelser og inntrykk er gode bidrag til å komme ut av tungsinnet på. Som noen nevnte lenger opp, det å melde seg på aktiviteter og komme seg ut kan gjøre enorm forskjell. Men det å trives i eget selskap er like viktig. Vurder om du kan ta opp kontakten med noen av dine gamle venner. 

Når man har det som verst selv så tror man at "alle" andre har det så mye bedre. Sannheten er at vi alle har dårlige perioder i livet, det går i rykk og napp for de fleste av oss...det er helt naturlig. Derfor : Sett deg selv først, gjør det du liker og stå opp for deg selv