Jeg ønsker jo å komme meg videre, men det er tøfft

[AnonymBruker]

Jeg håper at noen kan like meg. Jeg har opplevd å bli såret så mange ganger. Tenker at det må være noe med meg som gjør det. Ett eller annet som alle andre damer har som ikke jeg har. Jeg vet ikke. Når jeg ser meg i speilet, på bilder osv så ser jeg en helt normal jente. Jeg ser ikke styggere ut enn andre. Men jeg føler meg styggere på grunnlag av opplevelsene mine.

Jeg har hatt noen engangsdater, og togangsdater etter bruddet med min eks. Den siste tiden måtte jeg bare kutte ut datingen. Det ble for sårt og tøfft. Usikkerheten, gamle minner, alt det vanskelige føltes som en reprise i livet mitt. Jeg trakk bort alle datingprofiler.

Problemet er at jeg er ikke en sosial type på fritiden. Har kun familien. Har barn. Noen sier: gå ut å ha det moro. Gå ut på byen å flørte. Jeg føler ikke for å gå ut på byen å flørte. Jeg er sjenert, og jeg har ikke venner å gå ut med. Men målet må være å lage en datingprofil igjen med tid og stunder.

Jeg har ikke hatt sex siden november. Føler at det er lenge siden, men det er vel normalt å gå uten sex når man er singel. Begynner å bli litt frustrert. Vil ikke ligge med hvem som helst. Må ha følelser. Og gjør det bare i seriøse settinger.

Noen som har tips og råd i situasjonen?  . De følelsene jeg sitter med er nok normale selv om jeg føler de er tunge.

 

 

Anonymkode: ca6ff...8ac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har tips og råd i situasjonen?  . De følelsene jeg sitter med er nok normale selv om jeg føler de er tunge.

Anonymkode: ca6ff...8ac

De er dessverre normale. Prøv å tenk at det ikke er noe galt med deg, selv om det føles sånn og det føles personlig. De fleste som er single føler det på samme måte som deg og har minst like dårlige opplevelser. Og det gjelder alle, uansett hvordan de ser ut, personlighet og hva de gjør i livet. Jeg tror det handler mye om måten vi treffer hverandre på. Dating og vennskap for den del er liksom blitt en handelsvare folk "shopper" og kaster i bosset hvis varen har én feil. Men sånt funker bare ikke med mennesker: alle har mange feil, og alle har følelser. Prøv å tenk at det er mange som har den samme frustrasjonen. Også menn. Prøv å finn de mennene som faktisk føler noe selv. Ikke bare de som er følelsesmessig avstumpet eller distansert og bare konsentrerer seg om hva DE skal ha fra andre, og ikke hva de selv har tenkt å bidra med. Vær litt hard for å verne om deg selv. Man får som regel små tegn fra de som er mer kyniske. Sene svar, utilgjengelighet, prioriteringer etc, etc. Sett ned foten når du får de tegnene og vær klar på at du ikke gidder kaste bort tid på folk som ikke respekterer deg og stå for det. 

Anonymkode: 219be...727

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er dessverre normale. Prøv å tenk at det ikke er noe galt med deg, selv om det føles sånn og det føles personlig. De fleste som er single føler det på samme måte som deg og har minst like dårlige opplevelser. Og det gjelder alle, uansett hvordan de ser ut, personlighet og hva de gjør i livet. Jeg tror det handler mye om måten vi treffer hverandre på. Dating og vennskap for den del er liksom blitt en handelsvare folk "shopper" og kaster i bosset hvis varen har én feil. Men sånt funker bare ikke med mennesker: alle har mange feil, og alle har følelser. Prøv å tenk at det er mange som har den samme frustrasjonen. Også menn. Prøv å finn de mennene som faktisk føler noe selv. Ikke bare de som er følelsesmessig avstumpet eller distansert og bare konsentrerer seg om hva DE skal ha fra andre, og ikke hva de selv har tenkt å bidra med. Vær litt hard for å verne om deg selv. Man får som regel små tegn fra de som er mer kyniske. Sene svar, utilgjengelighet, prioriteringer etc, etc. Sett ned foten når du får de tegnene og vær klar på at du ikke gidder kaste bort tid på folk som ikke respekterer deg og stå for det. 

Anonymkode: 219be...727

Takk for gode råd og bra innlegg. .Jeg har lært på en kostbar måte. Det har kostet meg mye tårer, mye skam, mye skyldsfølelse, mye anger, mye sinne, dårlig selvtillit, fortvilelse osv. 

Jeg kan ikke gå tilbake i fortiden, og fikse det som ble gjort galt da. Jeg hadde gjort alt for å unngå å havne i den situasjonen som jeg havnet i om jeg kunne. Men gjort er gjort. Det som skjedde var at jeg så at fyren ikke aksepterte meg, forsto at han ikke var nok glad i meg som menneske, osv men jeg ble. Jeg ble fordi jeg ønsket å tro noe som ikke var tilfelle. Vi har nok alle hvert i den situasjonen. Det er vel en årsak til at mange er single. Det er sikkert mange som har vært gjennom mye tårer, mye tunge stunder, mye vonde føllelser. Og mye tanker om hva er det som er galt med meg? osv.

Jeg forsøker å slutte å gå tilbake i fortiden. Har konkludert med at den kan jeg ikke forandre. Den ble sånn. Jeg må konsentrere meg om nåtiden. "Den tunge sekken" fra fortiden henger på ryggen min enda, men jeg vil ikke akseptere alt det som jeg gjorde før.

Viktig å ta å finne de menneskene som viser følelser. Varme følelser.

 

 

Anonymkode: ca6ff...8ac

[cmd]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at jeg er ikke en sosial type på fritiden. Har kun familien. Har barn. Noen sier: gå ut å ha det moro. Gå ut på byen å flørte. Jeg føler ikke for å gå ut på byen å flørte. Jeg er sjenert, og jeg har ikke venner å gå ut med. Men målet må være å lage en datingprofil igjen med tid og stunder.

Jeg har ikke hatt sex siden november. Føler at det er lenge siden, men det er vel normalt å gå uten sex når man er singel. Begynner å bli litt frustrert. Vil ikke ligge med hvem som helst. Må ha følelser. Og gjør det bare i seriøse settinger.

Har du ingen venner i nærheten?  Arbeidsvenner, ? nabo for eks. som du har godt forhold til etc?

Om du har barnefri og vet når, er det bare å ta kontakt med noen av vennene dine i god tid og planlegge en bytur, ut og drikke.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, cmd skrev:

Har du ingen venner i nærheten?  Arbeidsvenner, ? nabo for eks. som du har godt forhold til etc?

Om du har barnefri og vet når, er det bare å ta kontakt med noen av vennene dine i god tid og planlegge en bytur, ut og drikke.

 

Nei jeg har alltid vært veldig a-sosial. Har ikke venner å gå ut med. Jeg liker å være for meg selv, eller med familie. Jeg er veldig sær type sånn sett. Jeg kan ikke tenke meg å gå ut på byen. Så sære vaner på meg. Men vurderer å sette inne en nettdatingprofil når jeg er klar igjen.

Jeg har levd for mye i fortiden. Jeg har hatt problemer å ligge fortiden ifra meg. Men jeg forsøker å jobbe med det. Viktig å leve i nåtiden. Og få livet til å gå fremover.

En veldig bra link  

 

 

 

Anonymkode: ca6ff...8ac

[cmd]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har levd for mye i fortiden. Jeg har hatt problemer å ligge fortiden ifra meg. Men jeg forsøker å jobbe med det. Viktig å leve i nåtiden. Og få livet til å gå fremover.

 

Oki.. men lykke til da med dating, treff, finne noen etc

[Engel]

Skjønner at det er ekstra vanskelig når man ikke er av den spsiale typen, jeg "hadde ikke overlevd" uten et par gode venninner som jeg har mye kontakt med (vi møtes ikke så ofte, bor et stykke unna hverandre).

Når det er sagt så vil nok de fleste kjenne igjen de følelsene du beskriver. Det er noe man går gjennom etter tøffe brudd og avvisninger. Jeg kjenner også mye på det der om dagen. Skal man tørre å kaste seg ut i noe nytt? Kan jeg stole på denne personen og det han sier? Kan jeg tillate meg å føle noe, eller vil jeg ende opp såret igjen?

Det jeg prøver å fortelle meg selv er at man kan ikke finne lykken uten å ta sjansen. Prisen for lykke er risikoen for det motsatte. Vil man leve fullt ut, så må man kjenne at det river i hjertet innimellom.