3 1/2 år, og våkner ofte på natta

[AnonymBruker]

Vi har ei som nå har blitt 3 1/2 år og fortsatt våkner om nettene. Hun våkner ikke hver natt, men det er flertall av nettene hun våkner. Ofte er det da 1-2-3 ganger. Hun våkner stort sett og gråter, er ganske fjern og vet ikke helt hva hun vil. Det holder vanligvis at vi sier at hun skal legge seg ned og sove videre. Noen få ganger er hun sint i tillegg. Vil ingenting, og alt vi sier er galt. Da kan vi bruke en stund på å få henne til å roe seg. Hun våkner også vanligvis et par ganger på kvelden, før vi legger oss 

Vi gjør veldig lite ut av oppvåkningene, så det er ikke "spennende" å våkne. Vi legger henne også før hun blir overtrøtt. Har uansett ikke sett noen sammenheng mellom de nettene hun legges litt over leggetid, og når hun legges tidlig. Vi står opp rundt sju/halv åtte. Det er ingen forandringer i livet, og vi blir fortalt at det virker som om hun trives i barnehagen. 

Jeg vet ikke helt hva som er normalt, og når barn slutter å våkne på natta, så er det noen som har litt erfaringer å komme med?

Anonymkode: f9a5d...e5e

[AnonymBruker]

Noter deg om oppvåkningen skjer til omtrent samme tidspunkt på natta. Barn med astma/stum astma våkner ofte til samme tid på natta. På grunn av variasjoner i pusten gjennom natta våkner ofte astmatikere grunnet dårlig pust ved 04.30 tiden pluss minus. 

En annen sak er om barnet drømmer og våkner av den grunn. 

Anonymkode: 87af6...fc6

[Papirfly]

Høres ut som nattskrekk. Datteren min har slitt med det siden hun var 3. Google det. Det er en form for søvngjengeri hvor de gråter, er vanskelige å få kontakt med og husker ingenting neste dag. Det går over om noen uker, måneder (eller år...).

Ikke ha forventninger om å ha barn som sover hele natta, det er mitt beste tips til de fleste.

[AnonymBruker]

For min del er jeg voksen (37 år) og har våknet på natta hele livet. Foreldrene mine gjorde ikke noe utav det, annet enn å be meg legge meg igjen om jeg sto opp. Senere leste jeg kanskje et Donaldblad eller en bok litt, før jeg sovnet igjen. Nå går jeg på do, drikker litt, leser litt og sovnet igjen. Drømmer jeg og våkner midt i drømmen kan jeg være forvirret eller sint, men roer meg fort. Har ingen astma og har alltid fått nok søvn. Har fått høre at min mormor var lik.

Anonymkode: 7b633...77b

[AnonymBruker]

16 minutter siden, papirfly skrev:

Høres ut som nattskrekk. Datteren min har slitt med det siden hun var 3. Google det. Det er en form for søvngjengeri hvor de gråter, er vanskelige å få kontakt med og husker ingenting neste dag. Det går over om noen uker, måneder (eller år...).

Ikke ha forventninger om å ha barn som sover hele natta, det er mitt beste tips til de fleste.

Ja, jeg har lest om natteskrekk, men jeg kan ikke si at jeg kjenner det igjen. Hun er ikke oppkavet eller redd, skriker ikke eller har høy puls. Hun er relativt rolig, men gråter som sagt. Det kan jo hende det er det, men synes beskrivelsen av det virker litt ukjent i forhold til hvordan jeg opplever henne.

Takk for svar! 

TS

Anonymkode: f9a5d...e5e

[Sushi]

Hjelper det om hun sover sammen med (en av) dere? I perioder der barna våkner ofte sover vi sammen med dem, så slipper vi å stå opp. Det går seg alltid til igjen.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Sushi skrev:

Hjelper det om hun sover sammen med (en av) dere? I perioder der barna våkner ofte sover vi sammen med dem, så slipper vi å stå opp. Det går seg alltid til igjen.

Hun får sove hos oss hvis vi opplever henne som utrygg, eller av og til bare for kosens skyld. Er redd hun skal bli (enda mer?) utrygg i sin egen seng hvis vi har en periode hvor hun sover med oss, istedenfor bare et par dager i ny og ne slik det er nå. Eller at hun skal bli for "vant" med å få lov til å sove med oss at hun ikke vil tilbake i sin egen seng.

Vi samsov forresten da hun var baby.

TS

Anonymkode: f9a5d...e5e

[Gjest Skya]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har ei som nå har blitt 3 1/2 år og fortsatt våkner om nettene. Hun våkner ikke hver natt, men det er flertall av nettene hun våkner. Ofte er det da 1-2-3 ganger. Hun våkner stort sett og gråter, er ganske fjern og vet ikke helt hva hun vil. Det holder vanligvis at vi sier at hun skal legge seg ned og sove videre. Noen få ganger er hun sint i tillegg. Vil ingenting, og alt vi sier er galt. Da kan vi bruke en stund på å få henne til å roe seg. Hun våkner også vanligvis et par ganger på kvelden, før vi legger oss 

Vi gjør veldig lite ut av oppvåkningene, så det er ikke "spennende" å våkne. Vi legger henne også før hun blir overtrøtt. Har uansett ikke sett noen sammenheng mellom de nettene hun legges litt over leggetid, og når hun legges tidlig. Vi står opp rundt sju/halv åtte. Det er ingen forandringer i livet, og vi blir fortalt at det virker som om hun trives i barnehagen. 

Jeg vet ikke helt hva som er normalt, og når barn slutter å våkne på natta, så er det noen som har litt erfaringer å komme med?

Anonymkode: f9a5d...e5e

Vi har en gutt på tre som fortsatt våkner på nettene, flere netter enn han sover gjennom. Ofte vet han ikke helt hva han vil og som regel går det greit å bare legge han ned, si god natt og gå ut. Noen ganger vil han ha vann. Tidligere i vinter hadde han en skikkelig vekstperiode og våknet og var sulten i 1-2 tiden. Sovnet heldigvis greit etter å ha spist ei skive i halvsøvne. Enkelte ganger er han nesten ikke kontaktbar når han "våkner" og blir RASENDE når vi snakker til ham eller prøver å legge han ned igjen. Da bare sitter vi der til det går over. I noen av disse tilfellene ber han om å få sove i vår seng når han har roet seg, og lar han da sovne der inne og bærer han heller tilbake når vi skal legge oss. Om han kommer inn til oss på natta ellers orker jeg ikke bære han tilbake. Jeg anser det hele som helt normalt og orker ikke gjøre noe med det før det blir et tydelig gjentakende "problem"/mønster.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Skya skrev:

Vi har en gutt på tre som fortsatt våkner på nettene, flere netter enn han sover gjennom. Ofte vet han ikke helt hva han vil og som regel går det greit å bare legge han ned, si god natt og gå ut. Noen ganger vil han ha vann. Tidligere i vinter hadde han en skikkelig vekstperiode og våknet og var sulten i 1-2 tiden. Sovnet heldigvis greit etter å ha spist ei skive i halvsøvne. Enkelte ganger er han nesten ikke kontaktbar når han "våkner" og blir RASENDE når vi snakker til ham eller prøver å legge han ned igjen. Da bare sitter vi der til det går over. I noen av disse tilfellene ber han om å få sove i vår seng når han har roet seg, og lar han da sovne der inne og bærer han heller tilbake når vi skal legge oss. Om han kommer inn til oss på natta ellers orker jeg ikke bære han tilbake. Jeg anser det hele som helt normalt og orker ikke gjøre noe med det før det blir et tydelig gjentakende "problem"/mønster.

Takk for svar! Har ingen venninner med barn, og har heller ingen bekjente å spørre annet enn familie med voksne barn. Så det er fint å lese hvordan andre har det.

TS

Anonymkode: f9a5d...e5e

[Gjest Skya]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Har ingen venninner med barn, og har heller ingen bekjente å spørre annet enn familie med voksne barn. Så det er fint å lese hvordan andre har det.

TS

Anonymkode: f9a5d...e5e

Jeg tenker ihvertfall at jeg gjør det som oppleves trygt for ham i situasjonen der og da. Han kan si når han legger seg at han vil ligge i vår seng, men prøver da å få han med på å sovne i sin seng men om han våkner senere og vil til oss er det greit. Legger meg litt sammen med han om han vil det osv. Tenker lite på at han kan bli for vant med ditt og datt, men man vil jo fort merke om ungene våkner av vane eller ikke. Først da gidder jeg tenke tiltak. F.eks hadde vi nylig en sykdomsperiode på to uker hvor han kom inn til oss ca hver natt når feberen begynte å stige, men når alt var tilbake til normalen sov han hele natten i sin seng (selv om vi kanskje måtte inn pga "det vanlige" en gang eller to).

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at de færreste sover hver natt gjennom. Begge våre våkner hvertfall, sjelden vi har en sammenhengende natt alene. 5 og 2 år. 

Anonymkode: 9f00e...cab

[Sushi]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun får sove hos oss hvis vi opplever henne som utrygg, eller av og til bare for kosens skyld. Er redd hun skal bli (enda mer?) utrygg i sin egen seng hvis vi har en periode hvor hun sover med oss, istedenfor bare et par dager i ny og ne slik det er nå. Eller at hun skal bli for "vant" med å få lov til å sove med oss at hun ikke vil tilbake i sin egen seng.

Vi samsov forresten da hun var baby.

TS

Anonymkode: f9a5d...e5e

Jeg ville ikke vært så bekymra for det, det går seg gjerne til med alderen, og hvis ikke så er det vel uansett bedre å ta en runde på det senere enn å våkne hver natt nå? Vår eldste har sovet sammen med oss i perioder, både som baby og som 2-åring og 3-åring. Nå er hun snart 6 år og kommer nesten aldri inn til oss om natta. Og hvis hun gjør det kan jeg si at hun skal gå tilbake i senga si uten at det blir noe styr. Lillebror på snart 3 har sovet i egen seng siden han var halvåret, han har alltid trivdes best med å sove alene. Men nå har han plutselig begynt å komme inn på natta. Han er litt utrygg og virker å ha mareritt, og da er enkleste løsning for oss alle at han bare får sove resten av natta sammen med meg. Da er han trygg og vi får alle sove.

[AnonymBruker]

Har en på 3,5 år. Hun våkner vel i grunnen en del netter når jeg tenker etter. Noen ganger fordi hun må på do, noen ganger tørst, andre ganger redd eller trist eller rasende fordi hun har drømt noe, noen ganger bare kosete og blid. Går som regel helt fint å få henne til å sove igjen ganske raskt, så jeg skal ikke klage.

Må sies at vi samsover hele gjengen da (har flere og mindre ...) Noe annet hadde ikke jeg orket.

Anonymkode: e1a48...f2b

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Må sies at vi samsover hele gjengen da (har flere og mindre ...) Noe annet hadde ikke jeg orket.

Anonymkode: e1a48...f2b

Ja, fordi å lære barn sunn sovemestring er dumt. 

Hun våkne nok oftere fordi dere er en hel gjeng i 1 seng. 

Anonymkode: bcdb8...fc3

[AnonymBruker]

Har en på snart 7, det er først etter skolestart han sluttet å våkne på natta. Våknet gradvis sjeldnere etter 5 årsalderen. Brukte å sitte i halvsøvne ved sengen hans til han sovnet igjen. Han har alltid vært frisk som en fisk, og vi gjorde aldri noe nummer ut av at han våknet slik.

Anonymkode: 51e48...488

[Bubblerock]

Datteren vår på 3,5 år har som regel våknet opp på natten, da har vi tatt henne inn til oss og hun sover videre. Siste uken har hun sovet gjennom hele natten, slike ting som dette går vel litt opp og ned. Men hun har spurt meg et spørsmål som jeg syntes var fint og tankevekkende; om hvorfor hun måtte sove alene på rommet sitt når mamma og pappa sover på samme rom. Kanskje en mulighet er å flytte sengen hennes inn på deres rom en periode? (Hvis hun ikke allerede gjør det, da kan hun jo kanskje komme opp i sengen din) Noen ganger trenger man jo litt ekstra trygghet og nærhet  Tror ikke det er slik at barn fortsetter å måtte sove på samme rom som foreldrene til de flytter ut selv om de gjør det en periode når de er små

[^^Belle^^]

Vi har en jente på 4 år og noen måneder som fremdeles våkner på natten. Vil vel si at hun våkner 6 av 7 netter i snitt. Hun kommer inn til oss av seg selv, så sånn sett er det ikke noe ''stress'' for vår del, annet enn at jeg får litt ekstra kos resten av natten.  Så lenge det ikke er noe problem for dere at hun sover hos dere, synes jeg bare det er en fin ting. 

Storesøsteren på snart 6 var akkurat lik, og hun kommer inn til oss kanskje 1 av 14 netter nå. Litt vemodig må jeg innrømme.  

[AnonymBruker]

Jeg har ei som just ble 4 som har gjort det samme i omkring et år nå. Det er nå monstrene, spøkelsene og tyvene har entret livet hennes... Hun ser alskens skremmende på rommet sitt og har tidvis mye oppvåkninger pga drømmer. Hun har språket til å kunne fortelle oss at det er drømmer og monstre i hjørnet på rommet hennes, jeg vet ikke om ditt barn kan sette ord på oppvåkningene sine? 

Er det drømmer, så er det helt normalt. Det er alderen for det nå.

Anonymkode: e606f...5ee

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, fordi å lære barn sunn sovemestring er dumt. 

Hun våkne nok oftere fordi dere er en hel gjeng i 1 seng. 

Anonymkode: bcdb8...fc3

Vi er nok veldig uenige i utgangspunktet. Mennesker er ikke skapt til å sove alene, det er helt naturlig når unger helst vil ha selskap. Samsoving er sunt, forskning har faktisk vist gode medisinske konsekvenser av at barn samsover med foreldre, både blodtrykk og hjerterytme hos barnet senkes.

Folk får gjøre som de vil selv. Men jeg synes oppriktig synd på mødre som gråbleke og med mørke ringer under øynene forsøker å få inn "sunn sovemestring" som du kaller det. Hos oss prioriterer jeg at ungene føler seg trygge og at vi alle sover mest og best mulig. Om det betyr at vi ligger en flokk i en stor seng om natten, synes jeg det bare er hyggelig. Kunne selv ikke fordra å sove alene da jeg var liten, og har stor forståelse for unger som ikke vil det.

Jeg skjønner helt ærlig ikke den aggresjonen som dukker opp hos mange voksne når man snakker om en del "trygghetsting" hos andre menneskers unger. Hvorfor det? Hvorfor skulle jeg bli irritert om naboens unge bruker smokk til han/hun er tre, eller at en venninnes femåring trenger selskap om natten? Folk er forskjellige, og det plager meg virkelig ikke.

Jeg kommer ikke til å ligge på dødsleiet og angre på at jeg lot en treåring krype inntil meg om natten etter et mareritt, liksom.

Anonymkode: e1a48...f2b

[beige]

Noe som stresser henne i hverdagen?