Satse på nr 3 eller ikke?

[AnonymBruker]

Vi har to barn på 10 og 12 år. Mannen vil så gjerne ha en til, men jeg klarer ikke å bestemme meg. På mange måter hadde det nok vært koselig med en liten til, og ungene hadde nok blitt kjempeglade. 

Men, jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg har lyst til å starte helt på nytt igjen. Ungene er jo store og klarer seg selv, og det innebærer jo en helt annen frihet for oss voksne enn da ungene var mindre. Bare det å kunne gå en tur når jeg har lyst, uten at mannen nødvendigvis er hjemme, det er jo lykke! 

Tenker også praktisk i forhold til at vi har 3 soverom i huset, og ungene har de største. Det betyr at det blir trangt om saligheten dersom det skal en babyseng inn der. 

Når vi er på besøk eller har besøk av småbarn kjenner jeg at det er veldig godt når de drar igjen. 

Innerst inne kjenner jeg nok det at det ikke er riktig med en til, samtidig klarer jeg ikke å legge tanken helt fra meg. 

Synes også det er litt pinlig å skulle si at man er gravid igjen.....så lenge etterpå liksom.....samtidig redd for å angre, uansett hva valget blir. Hva om man ikke blir glad i babyen? 

Litt usikker på hvor jeg vil med dette, lufte litt tanker og høre andres meninger kanskje. Hva hadde du gjort i min situasjon?

Anonymkode: 4ede0...dda

[Tutta89]

Jeg hadde nok ikke det. Men det er meg☺ Har selv 2 barn og det holder i massevis for oss. Trur det er lett å romansere baby/småbarnstiden når ungene vokser opp, men sannheten er at det også er veldig mye arbeid. Vi har 5 år mellom våre 2 barn, så var litt som å "begynne på ann igjen" med nr 2, kjekt men travelt☺ (disse leker mye sammen, men med over 10 år mellom blir det jo ikke på samme måten). Lykke til med valget! Kun dere kan kjenne på hva som er best for dere😊

[AnonymBruker]

Jeg hadde vurdert det sterkt Du har 3 personer som kommer til å hjelpe deg med babyen nå. Det er anderledes når det er så stor aldersforskjell, men det er ikke negativt. Bare anderledes.

Anonymkode: 79c86...e71

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde vurdert det sterkt Du har 3 personer som kommer til å hjelpe deg med babyen nå. Det er anderledes når det er så stor aldersforskjell, men det er ikke negativt. Bare anderledes.

Anonymkode: 79c86...e71

Enig!

Sist gang var det du og mannen din og to småbarn. Nå er dere to voksne, to store søsken, og bare ett småbarn. Det blir et helt annet regnestykke    Jeg har gjort det og ikke angret en dag, veldig koselig med en liten en i huset og mye lettere enn første runde.

Men hvis det ikke føles riktig for deg er det ikke riktig for deg- finnes ingen fasit her.

Anonymkode: aa993...4f0

[AnonymBruker]

Nummer tre vil nesten praktisk talt bli enebarn...

Anonymkode: 8c0a8...c57

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke man skal få barn nummer tre fordi man tenker at de to største kan passe på babyen.. Det er ikke deres jobb og de er begge snart tenåringer og da blir det utfordrendre nok med to tenåringer i hus. 

 

Anonymkode: 1cc5d...197

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes ikke man skal få barn nummer tre fordi man tenker at de to største kan passe på babyen.. Det er ikke deres jobb og de er begge snart tenåringer og da blir det utfordrendre nok med to tenåringer i hus. 

 

Anonymkode: 1cc5d...197

Det er ikke det det er snakk om. Med så stor aldersforskjell er det helt naturlig at de eldre søskene passer på, fremfor å konkurrere som søsken sånn som de gjerne gjør med liten aldersforskjell. Det er ikke snakk om utnytting! men at barna selv tar et naturlig ansvar som kommer helt av seg selv uten at man spørr. Det bare skjer. 

Anonymkode: 79c86...e71

[Apple45]

Jeg hadde stått over nr 3..

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes ikke man skal få barn nummer tre fordi man tenker at de to største kan passe på babyen.. Det er ikke deres jobb og de er begge snart tenåringer og da blir det utfordrendre nok med to tenåringer i hus. 

 

Anonymkode: 1cc5d...197

Hvor leser du det argumentet? Det er da ingen som har hevdet at det er søskens jobb å passe baby.

Det er kjempeviktig at tenåringer får rom for å være tenåringer, og mine har aldri hatt faste plikter med småsøskenet sitt. Men familiedynamikken er likevel helt annerledes og mye enklere. Det kan være så enkelt som at storebror løfter bort en grinete lillebror når jeg lager middag, for eksempel.

Ja, minstemann blir på en måte enebarn. Men det er mye søskenkjærlighet der også, selv om aldersforskjellen er stor og det blir litt annerledes enn med de to store som er nesten like gamle. Lillebror er høyt elsket av alle, og vet det

 

Anonymkode: aa993...4f0

[AnonymBruker]

Veier veldig for og imot på vektskåla. Synes foreløbig at jeg har flest motargumenter, men likevel klarer jeg ikke å legge det helt bort. 

Føler liksom at det er nå eller aldri.

Har selv vokst opp som eldst i en søskenflokk på 3 hvor det henholdsvis var 6 og 17 år mellom meg og mine søsken. Veldig stas da minste kom til verden, og jeg var masse sammen med henne, men akkurat nå har vi minimalt med kontakt. Jeg er den kjipe søsteren som forsøker å lære henne livets realiteter, men som hun ikke vil høre på. 

I og med at jeg også vet at det kan bli sånn, så er det også med i betraktningen.

 

Anonymkode: 4ede0...dda

[Zess]

Ut fra det du skriver, synes jeg jo ikke det høres ut som du har så veldig lyst på nummer tre, da, TS.

[AnonymBruker]

20 timer siden, Zess skrev:

Ut fra det du skriver, synes jeg jo ikke det høres ut som du har så veldig lyst på nummer tre, da, TS.

Nei, du har kanskje rett i det. Føler meg litt sånn ambivalent til det hele. Tenker mye på det, samtidig som det er så mange ting som taler imot! Tror jeg bare luller meg inn i det koselige rundt det å få baby, trille tur, kose, være hjemme i perm osv. 

Har vært gravid tidligere, som endte i abort grunnet en situasjon som vi ikke kunne bestemme over, og jeg følte i grunn bare lettelse da det var over, mens jeg en ukes tid etterpå panisk ønsket å bli gravid igjen. Men, det gikk heldigvis over etter noen uker.

Anonymkode: 4ede0...dda

[AnonymBruker]

Synes det avgjørende her er hva du selv ønsker.Sett opp en liste med argumenter for og mot.

Jeg fikk barn nr.3 da de to eldste var 7 og 11 år og er veldig glad for det.Jeg var mer moden og slappet mer av ift.om vi gjorde ting"riktig"Søsknene var stolte og ønsket å hjelpe til.De elsker lillesøsteren sin,og hun synes det er stas med de store.Vi har ikke måttet forsake noe selv om vi startet på nytt.

Lykke til med valget TS 😊

Anonymkode: fbf81...27f