Dårlig forhold til storesøsteren min

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig dårlig forhold til storesøsteren min. Vi snakker et forhold der jeg nesten ikke kan prate med henne før jeg blir i dårlig humør. Jeg klarer rett og slett ikke å forholde meg til henne lengre. Synes dette er veldig trist, siden jeg skulle ønske vi kunne bånde. I familien er vi 4 stk, jeg er minst og jeg har et mye bedre forhold til de andre to. Jeg tror mye av grunnen til det er at min eldste søster fikk barn veldig tidlig, og har per dags dato en dynge med unger. Barn med forskjellige fedre. Hun er rett og slett et levende kaos, hun har ikke kontroll på noen ting med livet sitt. Hun har stjelt penger fra pappa, hun har løyet til familien. Hun har tatt ting, hun har behandlet alle veldig dårlig. Jeg glemmer ikke når hun stjal kortet til faren min så han nesten ble blakk. Alt hun sier er som oftes løgn, man vet aldri fordi hun finner alltid på unnskyldninger. Hun er veldig lukket og kjølig, det er nesten umulig å komme nærme henne. Når man konfronterer henne takler hun det veldig dårlig og reagerer veldig barnslig. Hun velger kjærester som er veldig slarskete og ikke gidder å bidra med noe som helst. Hun har nå 5 barn og hun er for det meste alene. Hver gang hun tar kontakt med meg, er det fordi hun trenger noe. Det er aldri noe sånn som, Hei hvordan går det? Det er alltid spørsmål om hvor jeg er, hvor jeg skal, slik at jeg kan være barnevakt hele tiden. 

Hun har jo ikke tid til å bruke tid på seg selv. Jeg har sympati for henne, men med alt hun har gjort og sagt. Og alle løgnene. Så er det vanskelig å forholde seg til henne. Jeg blir rett og slett forbanna av å ha henne i mitt nærvær. Hun er veldig slitsom, og med alle andre barna på slep tar hun veldig stor plass og hun blir alltid i sentrum. Jeg synes det er synd at det skal være sånn, når jeg ikke engang kan fortelle henne ting, eller stole på noe av det hun sier. Jeg blir rett og slett gal av henne noen ganger. Det går ikke an å ha en vanlig samtale med henne engang. Og hvis ting er borte, så er det hun som har tatt dem. Så kommer hun med en unnskylding. 

Hvordan skal jeg forholde meg til henne? Det er 14 års alderforskjell mellom oss, og noen ganger føles det som om at jeg er den eldste. Jeg er bare i 20-åra enda. 

 

Anonymkode: a9199...351

[AnonymBruker]

Ville begrensa kontakten mye, og ikke svart på spørsmål om hvor du er, hva du gjør osv.. men svart hvis hun spør hvordan du har det osv.. 

jeg ville egentlig sagt nei til å være barnevakt de fleste gangene, men heller tatt med en eller to tanteunger av gangen for å finne på noe. Det er greit å opprettholde kontakt med tanteungene, er jo ikke sted feil at de er født i kaos. Hvor gamle er disse barna? 

Anonymkode: 70061...12e

[AnonymBruker]

En ting til: jeg ville ikke hatt besøk av en som stjæler, selv om det er snakk om søsken. Heller ikke kjørt henne rundt og bli utnytta på andre måter. Absolutt ikke låne henne penger eller andre ting. 

Anonymkode: 70061...12e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville begrensa kontakten mye, og ikke svart på spørsmål om hvor du er, hva du gjør osv.. men svart hvis hun spør hvordan du har det osv.. 

jeg ville egentlig sagt nei til å være barnevakt de fleste gangene, men heller tatt med en eller to tanteunger av gangen for å finne på noe. Det er greit å opprettholde kontakt med tanteungene, er jo ikke sted feil at de er født i kaos. Hvor gamle er disse barna? 

Anonymkode: 70061...12e

De tre minste er under 5 år.. Så hun har ikke tid til noe..

Anonymkode: a9199...351