AnonymBruker Skrevet 22. mars 2017 #1 Skrevet 22. mars 2017 Snakkes veldig mye om karriere i dag. Spesielt fokus på kvinner og karriere i dagens samfunn. At vi må få inn flere kvinnelige toppledere etc. Kvotering er allerede på plass. Men hvor viktig er egentlig karriere og status for dere? Hva er dere villige til å ofre for å oppnå den ønskede statusen og den ønskede stillingen og den ønskede lønna? Hva er det som driver dere, og helt innerst inne, hva er det som er motivet, og hva gir det dere? Presiserer her at jeg ikke skriver dette i et forsøk på å provosere, men fordi jeg virkelig lurer. Mediene skriver ofte, gjerne med kvinneforkjempere som talsperonser (ikke noe galt i det altså), hvor viktig det er å få flere kvinner ut i disse lederstillingene (de skriver fint lite om å få kvinner ut i håndverkeryrker som tømrere, rørleggere etc, men det er en annen debatt), om hvor viktig det er å klatre på karrierestigen etc. Men de skriver veldig veldig lite om baksidene med dette. Nemlig at dette innebærer jobb. Jobb. MYE jobb. Og at man må ofre mye fritid. All ære til dem som velger dette, og oppnår sin status, men dette er ikke noe for meg. Jeg er alt for glad til å slappe av, hehe. Alt for glad i å ligge på en solseng i syden med en god bok, med et glass vin og nyyyyte livet Derfor passer ikke statusjaget for meg, og jeg endte opp med å bli sykepleier, med sikker og trygg jobb, helt ok lønn, og masse fritid sammen med familie og barn. Og hovedbudskapet: MITT VALG! Anonymkode: cae31...aa1
Knirke Skrevet 22. mars 2017 #2 Skrevet 22. mars 2017 Jeg er ingen feminist, så akkurat hvor mange kvinnelige toppledere det finnes driter jeg litt i.... Å si at jeg er motivert av status er ikke feil, men det blir gjerne oppfattet feil: Som om jeg er en slags arrogant og materialistisk klyse. Jeg vil heller si at jeg har problemer med mangel på status. Jeg hater å bli sett ned på. Jeg hater å måtte komme med unnskyldninger for å ikke fortelle hva jeg jobber med, eller pynte på sannheten. Jeg hater også å være fattig. Så ja, status er i grunn viktig for meg. Nå har jeg valgt et yrke som få utenforstående skjønner bæret av, men det gir i det minste intern status innenfor "bedriften". Og man slipper å ta med seg jobben hjem. 1
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2017 #3 Skrevet 22. mars 2017 Jeg er kabinsjef og tjener såpass at jeg kan jobbe 60% mens min mann jobber 100% som rørlegger. Vi har ett barn, hytte, hus og en bil. Når vi trenger nye møbler osv, bruker vi Finn eller handler på salg. Jeg er god til å spare, og dette har vært med å avgjøre at statusen vår er god. Men noen reagerer på at jeg jobber lite, men så lenge vi har råd til livet vi ønsker å leve så vil jeg ikke jobbe fulltid. Anonymkode: 48c96...5b7
Cata Skrevet 22. mars 2017 #4 Skrevet 22. mars 2017 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Men hvor viktig er egentlig karriere og status for dere? Hva er dere villige til å ofre for å oppnå den ønskede statusen og den ønskede stillingen og den ønskede lønna? Hva er det som driver dere, og helt innerst inne, hva er det som er motivet, og hva gir det dere? Anonymkode: cae31...aa1 Status er ikke viktig for meg, men karriere er/var det. Nå er jeg riktignok for gammel til å tenke "karriere" og jeg må bare innse at jeg fikk en god jobb, men ikke helt den karrieren jeg etterhvert ønsket meg. Jeg skulle gjerne hatt en noe mer innflytelsesrik stilling innen mitt fagfelt enn det jeg endte med. Når det gjelder del to, så ofret jeg for så vidt ikke noe for statusen, ettersom det ikke var noe mål, men for å få den ønskede stillingen og lønna så har jeg ofret ganske mange kvelder, og ettersom jeg måtte flytte for å få en jobb som var relevant for min utdannelse så har jeg til en viss grad ofret kontakten med venner og familie. Vi treffes naturligvis, men ikke så ofte som om jeg hadde bodd nærmere. Drivkraften har vært tredelt: jeg ville først og fremst bli den beste utgaven av meg selv som jeg kunne bli. Jeg ville ikke sitte som gammel og angre på at jeg ikke prøvde. Dernest ville jeg ha en jobb som var godt nok lønnet til at jeg kunne føle meg finansielt trygg. Og jeg ville gjerne ha en viss innflytelse. Det siste punktet kom riktignok først etter noen år i arbeidslivet. 1
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2017 #5 Skrevet 22. mars 2017 Jeg er litt opptatt av status. Jeg er enig i det meste av det Knirke sier bortsett fra at jeg ER feminist! 😋 I tillegg vil jeg tilføye at jeg bruker mye av livet mitt på jobb, og det er viktig for meg å føle at jeg oppnår noe og blir utfordret. Anonymkode: a5e80...ede 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå