Er organiserte fritidsaktiviteter nødvendig for barns utvikling?

[AnonymBruker]

Er dette sunt?

http://www.fvn.no/familieogoppvekst/Stine-11-og-Silje-14-er-opptatt-hver-eneste-kveld-Her-er-ekspertradene-som-gjor-at-barna-styrer-unna-tidsklemma-9897b.html

Stine (11) og Silje (14) er opptatt hver eneste kveld.

Ut fra en klam sal på Ryen i Oslo kommer Silje (14) med et stort smil. Det er onsdag og hun er akkurat ferdig med ukens andre danseøkt. I gangen sitter lillesøster Stine (11) som allerede er ferdig med sin ballettime. De har begge en fullstappet timeplan med aktiviteter stort sett hele uken.

– Jeg har ballett på mandager og friidrett på tirsdager. På onsdager er det jazzballett, på torsdager går jeg på friidrett og så er det dans igjen på fredager. I helgene har jeg andre aktiviteter som jeg ønsker å gjøre på egen hånd, som for eksempel slalåm, forteller Silje.

Hun innrømmer likevel at enkelte dager kan bli i overkant travle.

– På onsdager starter dansen kvart på fem. Da kan det hende at det blir litt hektisk når jeg skal rekke å gjøre lekser, skifte og spise etter skolen.

 

 

Anonymkode: 1831c...0c5

[AnonymBruker]

Nei. Barn har godt av uorganisert aktivitet, men det er det alt for lite av nå. Virker som om det er slutt på å være kreativ og finne på ting som slåball, fotball på løkka og lignende. Alt av aktivitet er organisert, og gjerne på steder som barna må kjøres til.

Anonymkode: f0fbc...393

[AnonymBruker]

Nei, vil nå jeg si. Full rulle med organiserte ting hver jævla bidige dag, og ikke noe tid til å lære å aktivisere seg selv? Nope. 

Det er vel vist at barn som deltar i organisert idrett lærer seg en del sosiale ferdigheter og gjør det bedre på skolen enn barn som ikke gjør det. Men det er veldig stor forskjell på å trene håndball to dager i uken, og det å ha organisert aktivitet HVER dag... 

Vi har en regel med max en idrett, og så kan de få spille et instrument eller gå i speideren så lenge det ikke er mer enn en dag i uken også. 

Anonymkode: 120f2...0f6

[AnonymBruker]

Nei. Jeg tror det er veien til stress i ungdomstiden, med press om å prestere på alle arena - skole, idrett, sosialt, kropp osv som vi ser i dagens prestasjonssamfunn. Slitsomt å ha noe å MÅTTE gjøre hver eneste dag etter skolen og lekser. La barn være barn, tenker nå jeg. Èn organisert idrett 1-2 ganger i uka er mer enn nok, mener jeg da. Så kan de finne på andre ting sammen med venner de andre dagene, og/eller lære seg at det er lov å kjede seg av og til. Det er sunt!  

Anonymkode: 31e4d...cfa

[AnonymBruker]

Nå henger jo ikke overskriften din og hi så godt sammen. 

Ja organiserte fritidsaktiviter er Sundt og bra, men det er klart det kan bli for mye av det gode...

Anonymkode: 023b3...39f

[AnonymBruker]

Når de blir såpass store så tror jeg det er bra med noe organisert aktivitet, da det for mange blir den eneste aktiviteten. Husker da jeg var med venner i 12-14-årsalderen, enten satt vi bare hjemme hos hverandre og snakket eller vi ruslet rundt på senteret. Jeg hadde absolutt hatt godt av en aktivitet et par dager i uka.

Men hver dag blir nok i overkant mye for de fleste, det sier seg vel nesten selv.

Anonymkode: 7101c...5a9

[AnonymBruker]

Alt med måte. Jeg tror de fleste har godt av å være med på litt aktiviteter, men dette høres ut som oppskriften på å bli stresset og syk.  

Anonymkode: 4ad07...974

[Arkana]

Jeg tenker også alt med måte. Det er ingenting galt med fritidsaktiviteter. Det er bra for kroppen å være fysisk aktiv, å drive med aktiviteter sammen med likesinnede er sosialt, det gir mestringsfølelse osv. Samtidig er det jo en kjennsgjerning at særlig mindre barn har betydelig mindre uorganisert tid enn før. De begynner i barnehage allerede som ettåringer og tilbringer deretter 8-9 timer der hver dag. Fra skolealder er det skole og SFO, igjen 8-9 til sammen hver dag og så skal de i tillegg til dette bruke den lille tiden de har igjen på å ha opptil flere fritidsaktiviteter i uken, Jeg ser mange barnehagebarn og 1.-4.-klassinger som har veldig fulle timeplaner og lite tid til å slappe og rett og slett finne på ting helt selv. Hverdagen til veldig mange av dagens barn er gjennomorganisert og jeg tror ikke det er en positiv utvikling. Man ser jo også en økning i stress og psykiske plager hos barn og ungdom og jeg er ganske sikker på at noe av årsaken er at totalbelastningen med tanke på krav og forventninger er ganske stor. 

Endret 22. mars 2017 av Arkana

[NewInTown]

Fritidsaktiviteter er ekstremt viktig for barna, på mange måter. Først og fremst så er det en kilde til sosialisering. Barna får mange nye venner, gjerne noen som ikke går på samme skole, i samme klasse, og det kan være riktig positivt. Barna lærer seg å samarbeide, være en del av en gruppe, og å delta på noe aktivt, sosialt utenfor hjemmet som ikke er regissert av skolen. Er det en sportslig aktivitet så er det positivt for å opprettholde en sunn kropp. Barn som deltar på fotball, dans, ski, volley, eller hva det nå måtte være, er ofte langt sunnere enn barn som ikke gjør det. Og det hjelper de unge holde seg unna trøbbel. Man vet at barn som ikke henger i denne typen "sunne" miljøer på ettermiddagstid, ofte kan havne i de litt verre miljøene... Her snakker vi ungdomskriminalitet, røyking, tidlig seksuell debut, etc.... Jeg sier ikke det gjelder alle, men forekomsten er langt høyere for de som ikke deltar på noe arrangert på ettermiddagen. 

- Må legge til at noen deltar på alt FOR mye, og det er åpenbart ikke sunt det heller. Noen rolige kvelder hjemme, og tid til lekser, familien, eller bare seg selv, er også nødvendig.

Endret 22. mars 2017 av NewInTown

[AnonymBruker]

Det er vel snakk om den gyldne middelvei her som på andre områder. Organiserte aktiviteter medfører enormt mye bra, både fysisk aktivitet, sosialt samspill, turer, opplevelser etc etc. I tillegg er det ikke alle som bor sånn til at de bare kan løpe over til nabobarna. Vi har ingen barn i nabolaget, men jenta vår møter klassekamerater på organiserte aktiviteter 2-3 g i uka. Men jeg merker også at det er godt for oss som familie å ha dager hvor vi ikke skal rekke noe, og hvor vi bare kan sløve hjemme,'.

Anonymkode: 423f3...608

[Rosalie]

Alt med måte. For det er mye læring ift sosiale ferdigheter og kommunikasjon ved organiserte fritidsaktiviteter, samt at man bygger vennskap. 

Da jeg var på alder med eldste i artikkelen det er lenket til i startinnlegget, hadde jeg også organiserte aktiviteter hver kveld, enkelte kvelder to aktiviteter etter hverandre, samt at minst en dag i helga gikk med til seminarer eller konkurranser. Foreldrene mine visste nemlig at jeg var moden nok til å styre min egen tid, samtidig som at de var så tilstedeværende at de hadde tvunget meg til å velge bort noe dersom de så at jeg var i ferd med å slite meg ut. Jeg hadde kun ett år med så tett program, og valgte på eget initiativ bort et par av aktivitetene etter 8. klasse (tilsvarer dagens 9. klasse).

[AnonymBruker]

Nei. Det er en oppskrift på stress og utmattelse. 

 

Anonymkode: 15df7...2fc

[makkapakka]

Tvert imot det er ikke bra for hverken voksne eller barn å gå til "dekka bord" hver dag. 

Min har bare 2 aktiviteter men de tar oftest 3 dager i uka + enkelte helger med konkurranser.. Det er mer enn nok. 

Min sa veldig klart i fra når det gjaldt å gå på ski/stå på ski, han skulle IKKE på noe kurs eller konkurranser. Stå på ski syns han er så morsomt at han skulle utforske selv. (helt enig med han!)

[AnonymBruker]

Jeg tror det er positivt for barn å delta på organiserte fritidsaktiviter, med tanke på sosialisering og fysisk aktivitet (hvis det er den type aktivitet) ++ Men jeg tror det kan bli for mye med aktiviteter hver eneste dag. Det er viktig å kunne puste ut og slappe av også, være sammen med venner uten at aktivitetene er organisert. For mine barn mener jeg det er nok med organiserte aktiviteter to dager i uka, de er ikke så gamle enda. Men det varierer nok fra barn til barn og etter alder. 

Anonymkode: 5dfe3...305

[Minlillesky]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dette sunt?

http://www.fvn.no/familieogoppvekst/Stine-11-og-Silje-14-er-opptatt-hver-eneste-kveld-Her-er-ekspertradene-som-gjor-at-barna-styrer-unna-tidsklemma-9897b.html

Stine (11) og Silje (14) er opptatt hver eneste kveld.

Ut fra en klam sal på Ryen i Oslo kommer Silje (14) med et stort smil. Det er onsdag og hun er akkurat ferdig med ukens andre danseøkt. I gangen sitter lillesøster Stine (11) som allerede er ferdig med sin ballettime. De har begge en fullstappet timeplan med aktiviteter stort sett hele uken.

– Jeg har ballett på mandager og friidrett på tirsdager. På onsdager er det jazzballett, på torsdager går jeg på friidrett og så er det dans igjen på fredager. I helgene har jeg andre aktiviteter som jeg ønsker å gjøre på egen hånd, som for eksempel slalåm, forteller Silje.

Hun innrømmer likevel at enkelte dager kan bli i overkant travle.

– På onsdager starter dansen kvart på fem. Da kan det hende at det blir litt hektisk når jeg skal rekke å gjøre lekser, skifte og spise etter skolen.

 

 

Anonymkode: 1831c...0c5

Tenker at alle er forskjellige. Noen vil mer enn andre. Men så er det jo de som også blir tvunget med på aktiviteter de ikke ønsker engang. Hvor har det blitt av "barn skal være barn", og idrett hvor barn kan utfolde seg? Der det ikke gjør noe om man er flink i aktiviteten, bare man er med. Husker da jeg var liten, så var jeg med på fotball. Det var kjempe morro. Alle var med, selv de som ikke var flinke i fotball. Ingen press fra trenerne våre osv. Men så kom overgangen, der fotballen ble veldig seriøst, og var man ikke flink på banen, fikk man lite spilletid og måtte sitte på benken mye. Da mistet jeg lysten, og sluttet i fotball. De som ikke var flinke fikk kritikk og ble påpekt feil. Som barn, følte jeg meg ikke bra etterpå og mistet selvtilliten jeg hadde, som barn har mye av..OBS! Mister ikke selvtilliten lett altså. Men som barn som bare ville være mer på en aktivitet som var for alle, som plutselig ble alvor og mye kritikk var ikke hyggelig. 

Jeg har en datter på 5 år. Og jeg presser henne ikke til noe. Barn skal være barn, og de behøver ikke være flink i alt, de behøver ikke være flinkest, de skal gjøre det de har lyst til, og om de er flinke eller ei, har ikke noe å si. Om hun senere finner en idrett hun ønsker å begynne på, som krever mye, så støtter jeg henne så klart i det hun driver med. Skal stille opp osv. Men hun er bare 5 år. Hun er med i 2 fritidsaktiviteter som hun selv har valgt å begynne på. Hun er med i barnegospel og barneidrett. Barneidrett er 1 gang pr uke, og barnegospel er ikke hver uke. Litt fremførelser nå og da på barnegospel. Men jeg synes det er en fin balanse nå. På barnegospelet  kan alle som vil, bli med. Vil ikke barnet fremføre en eller annen gang, så er det også helt greit. Skal ikke presse små barn til noe som helst. Barneidretten er også for alle. De legger opp til aktiviteter som passer for alle, i ulike aldre. Flinke voksne som hjelper til om barnet sliter litt osv med en aktivitet. Null press, og det går i barnets tempo. 

Jeg tenker organisert barneidrett er OK om barnet selv ønsker det, men ikke før mellomtrinnet. Tenker de da er store nok til å nokså forstå hvor stort ansvar det er og hvor mye det krever av en. Men føler også at det må være tilbud for de som ønsker å være med på aktivitet uten å føle at man MÅ kunne det og det, og uten å føle at dette er alvor og konkurranse osv. Det er barnet selv som skal få bestemme hva de ønsker. Men jeg er for at barn må prøve ut ulike aktiviteter frem til mellomtrinnet, før de slår seg ned med eventuell organisert fritidsaktivitet eller fortsette på fritidsaktivitet der alle føler seg velkommen..

Barn skal være barn. De har skole, venner, lek, fritidsaktiviteter og de trenger å koble av hjemme og.De er unge, de har nok av tid til å begynne på organiserte aktiviteter.

Som sagt er alle forskjellige. Barn skal uansett selv bestemme hva de ønsker å gjøre. Voksne som lever drømmen sin gjennom barna sine får meg til å grøsse. Da tenker de ikke på barnas ønsker..

 

Endret 22. mars 2017 av Minlillesky

[missLynch]

Alt med måte. Den gyldne middelvei gjelder her som ellers. Og viktigst: hva vil de selv? Hvis det er lystbetont- kjør på.