Kollegaer som er 20 år + eldre enn meg. Jeg blir ikke inkludert.

[AnonymBruker]

Jeg er en nyutdannet lærer på 25 år, som jobber på en barneskole i en større bygd. Jeg stortrives i jobben og sammen med barna,men føler meg ekskludert blant kollegaer. Jeg er helt klart yngst på arbeidsplassen, og nest-yngste er 18 år eldre enn meg. Det store flertallet er allikevel 25-35 år eldre enn meg. Det jobber mest damer på arbeidsplassen, men også en del menn. Jeg har prøvd å være blid og imøtekommende,og har vist interesse for kollegaers familie osv. Alle liker godt å prate om sin egen familie,men de spør aldri tilbake. Ellers går mye av praten på persjonalrommet i ting som har skjedd for lenge siden, TV-programmer jeg ikke ser på og gamle kjente og gamle kjendiser. Ingen viser noen gang interesse for å dra meg inn i samtalen, og når jeg selv kommer med innspill eller spørsmål,så blir de enten stille eller kommer med et svar som brått avslutter det jeg prøver å snakke om. Jeg kjenner at jeg savner å ha kollegaer på min egen alder.

Noen tips til andre ting jeg kan prøve for å komme mer inn i miljøet på jobb?

Anonymkode: 07790...879

[AnonymBruker]

Prøve å finne ett eller annet som kan være en felles interesse hos dine kollegaer. Du har helt sikkert noe til felles med en eller flere av de? Høres ut som en kjip situasjon, forstår deg godt. 

Anonymkode: 848a0...d5e

[AnonymBruker]

Jeg jobber selv i et miljø hvor mange er eldre enn meg og på helt andre stadier i livet og min strategi for å komme innpå kollegene var alltid å være nysgjerrig på dem.

Uten å starte noe tredjegradsforhør så kan du jo snike inn små spørsmål, for eksempel om hva mann/barn/barnebarn heter, hvor hytta deres ligger, hva oppussingen de holder på med går ut på også videre (fortrinnsvis i en samtale hvor slike ting eller lignende blir tatt opp). 

Dette har to fordeler: for det første så viser jeg interesse for de, noe som gjør de vennligere stemt ovenfor meg (jeg har en mistanke om at noen av de eldre kanskje er redde for at jeg synes de er kjedelige?), for det andre så får jeg ofte spørsmål tilbake, noe som igjen fører til at de blir bedre kjent med meg og ditto interessert i mitt liv og dessuten så er det lettere for meg å starte en ny samtale med de, enten på pauserommet eller bare som småprat på kopirommet/i gangen etc.

Ellers er det vanskelig å bli venn med _alle_ på en og samme gang, særlig hvis man er helt ny blant kolleger som har jobbet lenge sammen og ikke er i bli kjent-modus på jobb lengre. Det kan være slitsomt å føle at man er den som er mest "på" for å bli kjent med andre som kanskje ikke legger like mye energi i det som du gjør, men det kan være greit å prøve å få god relasjon med 1-2 stykker av gangen, eksempelvis de du allerede synes det er lett å prate med. Ofte går det greiere å jobbe seg "utover" i kollegakretsen hvis man allerede kjenner et lite fåtall som kanskje vil anstrenge seg mer for å få deg inkludert i felles samtaler.

Anonymkode: 7d535...040

[AnonymBruker]

Jeg bare syns dette er veldig merkelig. Har hatt eldre kollegaer selv men aldri problem med å bli kjent med dem. Behandler du dem som "eldre" i stedet for individer?

Anonymkode: b8c01...3b0

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt en jobb hvor jeg var på alder med ungene til alle de andre som jobbet der. 

Noe som alltid løsner tungebåndene er å be om råd om ting. Snakke om hus og heim, "gamlinger" elsker å gi råd om hva de gjorde da de pusset opp huset osv.

Anonymkode: c4c0a...461

[AnonymBruker]

Har samme problem. Bare at jeg er den eldste. Det går stort sett i høflighet fraser.  Virker som de unge tror at de eldste er helt utenfor. Eks....de diskuterte instagram. Jeg er ivrig bruker, og da ble de sjokkert.  Er du på instagram? Er vel eneste spørsmålet jeg fikk den mnd.ja jeg bruker den til min xxxxxkunst. Ikke et spørsmål om d og hvilke navn jeg bruker.

Anonymkode: 55bd1...c8a