Små barn i begravelse/bisettelse/minnestund?

[AnonymBruker]

Tar dere med små barn på minnestund eller i begravelse/bisettelse? Hvordan hånderer dere i tilfelle barna og egen sorg? 

 

Anonymkode: 69549...f80

[AnonymBruker]

Når min mor døde brått, alt for ung, var sønnen vår (1,5) hjemme med sin tante (på farssiden). Jeg trengte virkelig minnestund og begravelsen til å bearbeide min egen sorg med støtte fra mannen min. Noen syns sikkert jeg er egoistisk, men jeg trengte å bruke denne tiden på meg selv - og ikke løpe etter en 1,5 åring. Trengte mannen min ved min side. Sønnen vår hadde uansett ikke forstått noe av det. Vi snakket med han etterpå, når det hele var over - hjemme i rolige omgivelser.

synes det kommer an pæ type begravelse. Er det oldemor på 90 som har sovnet stille inn - er det en helt annen setting. Her kan jo barn være en glede og en oppmuntring for de deltakende. Er det derimot noen som har dødd veldig ung (som min mor) og flere mennesker er i dyp krise - syns jeg ikke små barn har noe der å gjøre. 

Anonymkode: 4ab02...a7a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når min mor døde brått, alt for ung, var sønnen vår (1,5) hjemme med sin tante (på farssiden). Jeg trengte virkelig minnestund og begravelsen til å bearbeide min egen sorg med støtte fra mannen min. Noen syns sikkert jeg er egoistisk, men jeg trengte å bruke denne tiden på meg selv - og ikke løpe etter en 1,5 åring. Trengte mannen min ved min side. Sønnen vår hadde uansett ikke forstått noe av det. Vi snakket med han etterpå, når det hele var over - hjemme i rolige omgivelser.

synes det kommer an pæ type begravelse. Er det oldemor på 90 som har sovnet stille inn - er det en helt annen setting. Her kan jo barn være en glede og en oppmuntring for de deltakende. Er det derimot noen som har dødd veldig ung (som min mor) og flere mennesker er i dyp krise - syns jeg ikke små barn har noe der å gjøre. 

Anonymkode: 4ab02...a7a

Helt enig med deg.

Anonymkode: 7d436...2ae

[Lunaire]

Da pappa døde brått og uventet var sønnen min bare 7 måneder, så han måtte være med. Det ble amming på første rad og nærmest grining utover hele ungen. Noen tok ham for meg da vi var på vei ut bak kista,  mamma tror jeg, for jeg så knapt nok hvor jeg gikk. 

Tenker det kommer an på hva personen som har gått bort har betydd for deg (eller i hvor dyp sorg du er, blir kanskje bedre å si). Jeg kjente det tok veldig på å håndtere min egen sorg og et lite barn på en slik dag, men det hadde nok ikke føltes riktig om han ikke var der heller. 

Det verste for meg var egentlig at jeg gikk glipp av enkelte ting fordi jeg måtte trekke meg tilbake med gråtende baby. Det var veldig vondt å gå glipp av noe som helst den dagen. 

Endret 21. mars 2017 av Lunaire

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når min mor døde brått, alt for ung, var sønnen vår (1,5) hjemme med sin tante (på farssiden). Jeg trengte virkelig minnestund og begravelsen til å bearbeide min egen sorg med støtte fra mannen min. Noen syns sikkert jeg er egoistisk, men jeg trengte å bruke denne tiden på meg selv - og ikke løpe etter en 1,5 åring. Trengte mannen min ved min side. Sønnen vår hadde uansett ikke forstått noe av det. Vi snakket med han etterpå, når det hele var over - hjemme i rolige omgivelser.

synes det kommer an pæ type begravelse. Er det oldemor på 90 som har sovnet stille inn - er det en helt annen setting. Her kan jo barn være en glede og en oppmuntring for de deltakende. Er det derimot noen som har dødd veldig ung (som min mor) og flere mennesker er i dyp krise - syns jeg ikke små barn har noe der å gjøre. 

Anonymkode: 4ab02...a7a

Jeg er uenig med deg. En oldemor på 90 kan fullt være like stor krise som en som har dødd ung og brått. En sorg er en sorg uansett. Og nei, om ikke ungen kan sitte pent i ro og forstå at den skal være stille så har ikke unger noe å gjøre i en begravelse. Med mindre det er snakk om nær relasjon, men da går jeg også ut i fra at den ikke hyler og springer og ikke respekterer settingen for da vil den være trist.

Anonymkode: 4f0b8...720

[AnonymBruker]

Det er barnas pappa. 

Anonymkode: 69549...f80

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er barnas pappa. 

Anonymkode: 69549...f80

Da antar jeg det er en ung person, og mange er i enorm sorg/krise. Da kommer det an på alderen til barna og om du er i stand til å ta vare på dem. Kommer de til å forstå noe av det? Kommer de til å sitte i ro? Kan noen hjelpe deg med dem? Hvordan går det med deg? 

Anonymkode: 4ab02...a7a

[Diamant]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er barnas pappa. 

Anonymkode: 69549...f80

Uff, så trist Jeg tenker at det har litt med barnets alder å gjøre, jeg ville nok ikke tatt de med om de var veldig små.

[AnonymBruker]

Små barn har ingenting i en begravelse å gjøre. Jeg var i begravelse da jeg var 6 år gammel og ble ekstremt nervøs i ettertid. Jeg turte ikke gå opp trappene i oppgangen alene lenger, turte ikke legge meg uten at min mor lå ved siden av meg til jeg sovnet. Jeg så kister overalt og måtte etterhvert til barnepsykolog.

Anonymkode: e1fa2...7e7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da antar jeg det er en ung person, og mange er i enorm sorg/krise. Da kommer det an på alderen til barna og om du er i stand til å ta vare på dem. Kommer de til å forstå noe av det? Kommer de til å sitte i ro? Kan noen hjelpe deg med dem? Hvordan går det med deg? 

Anonymkode: 4ab02...a7a

 

Akkurat nå, Diamant skrev:

Uff, så trist Jeg tenker at det har litt med barnets alder å gjøre, jeg ville nok ikke tatt de med om de var veldig små.

Her er jeg faktisk litt delt igjen. Om det er snakk om en såpass nær relasjon som en forelder, så synes jeg de kan bli med. I alle fall for en liten stund i kirken. Selve samlingen etterpå tror jeg nok at det kan en utfordring om barna er veldig små. Men, de/dere bør ha en back-up plan i tilfelle barnet begynner å skrike, slik at en person som ikke stod så nær den avdøde kan passe barnet, utenfor kirken.

Anonymkode: 4f0b8...720

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Små barn har ingenting i en begravelse å gjøre. Jeg var i begravelse da jeg var 6 år gammel og ble ekstremt nervøs i ettertid. Jeg turte ikke gå opp trappene i oppgangen alene lenger, turte ikke legge meg uten at min mor lå ved siden av meg til jeg sovnet. Jeg så kister overalt og måtte etterhvert til barnepsykolog.

Anonymkode: e1fa2...7e7

Det var leit å høre

Jeg kan nevne at jeg også var i begravelse rundt den alderen, men jeg slet ikke etterpå. Ikke på den måten. Men jeg hadde en sorg.

Anonymkode: 4f0b8...720

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var leit å høre

Jeg kan nevne at jeg også var i begravelse rundt den alderen, men jeg slet ikke etterpå. Ikke på den måten. Men jeg hadde en sorg.

Anonymkode: 4f0b8...720

Takk

Det som er er at barn er forskjellige og man vet aldri på forhånd hvordan et barn vil reagere. Mine foreldre hadde nok aldri tatt meg med i begravelsen om de hadde visst at utfallet skulle bli at jeg ble så nervøs i ettertid.

Anonymkode: e1fa2...7e7

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Små barn har ingenting i en begravelse å gjøre. Jeg var i begravelse da jeg var 6 år gammel og ble ekstremt nervøs i ettertid. Jeg turte ikke gå opp trappene i oppgangen alene lenger, turte ikke legge meg uten at min mor lå ved siden av meg til jeg sovnet. Jeg så kister overalt og måtte etterhvert til barnepsykolog.

Anonymkode: e1fa2...7e7

Jeg var 7 da min bestefar døde, og er enda bitter for at jeg ikke fikk være med å si farvel til han. Jeg ønsket så sterkt å få være i begravelsen, men bestemor mente det ikke var et sted for barn. Så her er det nok veldig stor variasjon. 

Skjedde det noe spesielt i begravelsen, siden du ble så redd?

Anonymkode: 3ff26...01d

[Kamomille]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er barnas pappa. 

Anonymkode: 69549...f80

Da er det viktig at de får lov å ta del i minneseremonien for å forstå, at pappa er borte.

Kondolerer!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var 7 da min bestefar døde, og er enda bitter for at jeg ikke fikk være med å si farvel til han. Jeg ønsket så sterkt å få være i begravelsen, men bestemor mente det ikke var et sted for barn. Så her er det nok veldig stor variasjon. 

Skjedde det noe spesielt i begravelsen, siden du ble så redd?

Anonymkode: 3ff26...01d

Nei, det skjedde ikke noe spesielt. Jeg vet egentlig ikke hva det var, men tror kanskje ikke jeg skjønte helt hva døden var og at det var skremmene. Min mormor døde 5 år senere og jeg turte ikke å gå i begravelsen.

Anonymkode: e1fa2...7e7

[AnonymBruker]

 Kondolerer.

Jeg hadde tatt ungen med, det er også viktig for barn å kunne ta farvel, og jeg tror barnet vil takke deg når hen blir eldre for at hen fikk tatt et siste farvel.

Anonymkode: 797dc...080

[AnonymBruker]

Jeg synes man kan vurdere å ta med barn fra rundt 5-6 år og oppover. Mindre barn bør holdes unna, først og fremst i respekt for de andre sørgende. Det er ikke ok å få en minnestund ødelagt av skrikende barn som kjeder seg eller løper rundt og herjer. Jeg snakker (dessverre) av erfaring. Flere erfaringer. 

 

 

 

 

Anonymkode: 3c934...c76

[AnonymBruker]

Hadde datteren min med i mamma sin begravelse. Hun satt sammen med min pappa og min tante, og noe på fanget mitt. Det var flere mindre barn i begravelsen. Jeg likte det og jeg tror at mamma hadde likt det. Hun var alltid så glad i barna

 

Anonymkode: 1e898...e56

[Gjest Catalina Culès]

12 minutter siden, Kamomille skrev:

Da er det viktig at de får lov å ta del i minneseremonien for å forstå, at pappa er borte.

Kondolerer!

Dette tenker jeg også, det er jo tros alt pappaen til barnet.

 

[Kamomille]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes man kan vurdere å ta med barn fra rundt 5-6 år og oppover. Mindre barn bør holdes unna, først og fremst i respekt for de andre sørgende. Det er ikke ok å få en minnestund ødelagt av skrikende barn som kjeder seg eller løper rundt og herjer. Jeg snakker (dessverre) av erfaring. Flere erfaringer. 

 

 

 

 

Anonymkode: 3c934...c76

Barna er de nærmeste sørgende, når pappaen er død, hvorfor skal de holdes borte av hensyn til mindre nære slektninger og Venner?