14 mnd liker ikke åpen barnehage

[AnonymBruker]

Hei!

Vår lille gutt på 14 mnd er en blid og glad gutt men når vi drar i åpen barnehage eller noe lignende så vil han bare være i de små rommene for seg selv og veldig mamma eller pappadalt. Sånn har det vært i mange mnd. Når jeg var i perm dro vi ca en gang i uken. Han vil ikke inn på det største rommet sammen med de andre barna. Han skal ikke starte i bhg før juli/august men jeg syns det er leit at det er sånn og håper at det ikke blir fælt når han skal starte i ordentlig bhg til sommeren. 

Råd? Burde pappaen fortsette å dra til åpen bhg for å øve eller stresser det bare han? 

Anonymkode: 1c0df...142

[AnonymBruker]

Jeg ville fortsatt å øve, ellers blir overgangen til barnehage veldig stor. Ikke press han, men oppmuntre. La han feks sitte på fanget mens dere ser litt på de andre barna? 

Anonymkode: 33d57...c57

[AnonymBruker]

Sånn var vår jente også. Hun brukte en del tid på barnehagestarten (begynte i vanlig bhg da hun var 15 mnd), men etterhvert gikk det fint selv om hun kanskje aldri ble ei som elsket bhg.

Anonymkode: 76ecb...dde

[AnonymBruker]

Det går over etterhvert.  Noen barn er forsiktige og følsomme. Fortsett å øv. Gi det tid. 

Anonymkode: ad507...c15

[Muscae]

Et tips man ofte gir i barnehage for at barnet skal bli trygg og leke med andre er å komme tidlig i barnehagen. På den måten får barnet komme inn i en rolig avdeling, finne de lekene han vil ha, og når de andre kommer er det de som kommer inn i hans lek/inn på hans område, i stedet for at han må komme inn i og ta kontakt i en allerede etablert "lekegjeng". Er dette mulig i åpen barnehage, eller er det mer sånn at når dørene åpner kl.xx så kommer alle inn på en gang? 

En annen ting man prøver å få til på tilvenning i barnehage er at forelderen sitter på gulvet sammen med barna, og her kan jo du eller faren bære barnet inn i det store rommet og sitte på gulvet der. Trikset ligger i å gi barnet nok oppmerksomhet til at han føler seg trygg, altså at dere bekrefter hans søken om oppmerksomhet, samtidig som dere lar ham være litt "i fred". Viser han interesse for en leke eller et barn etc så la ham utforske det i fred, uten å søke kontakt, men vær tilgjengelig med oppmuntrende smil, bekreftelse osv dersom han søker det. Det er vanskelig å forklare hva jeg mener, men i barnehagen ser man ofte foreldre som trekker oppmerksomheten mot seg selv, når barnet akkurat har begynt å slippe. Barnet finner feks en bil, og mens barnet sitter og fomler og studerer på denne bilen så kommer det fra mor "Fant du en bil? broom broom" eller noe lignende, som de heller kunne ventet med til barnet selv snur seg til mor for å dele øyeblikket. Dette er jo en filleting i den store sammenhengen, men dette oppfordrer vi til i barnehagen, for å gjøre tilvenningen enklere. Dere finnes som en trygg base for barnet, og etterhvert blir han tryggere på å bevege seg rundt og utforske uten dere i lengre stund av gangen. 

[Muscae]

Jeg har aldri vært i en åpen barnehage, og vet ikke hvordan ting foregår der, så det kan godt hende dere gjør dette allerede. På tilvenning i barnehage viser foreldre ofte interesse for de andre barna, fordi disse barna skal gå på samme avdeling med barnet deres, og etter all sannsynlighet bli gode venner med barnet. Ofte deltar foreldrene litt i lek (bygger litt med klosser, hjelper å kle på dukken, får en lekekopp med "kaffe" osv, altså ikke nødvendigvis aktiv innblanding i leken, men de blir noe barna kan leke med), og de lærer seg navnet til de andre osv. Dette er kanskje ikke noe som kommer like naturlig i en åpen barnehage, for dette er jo barn dere ikke kjenner og ikke skal ha et forhold til fremover. Men det kan hjelpe barnet til å se at disse andre barna ikke er noe skummelt, og dersom du eller mannen din inkluderer andre barn i deres klossebygging/matlaging/bilkjøring/balltrilling så får barnet et samspill med de andre, gjennom dere. Det trenger ikke foregå et direkte samspill mellom barna, men at din sønn og den andre jenta bytter på å gi klosser som du skal bygge på tårnet, og så er det hver sin gang å få rase ned tårnet for eksempel. Eller at du triller ball til din sønn, og i neste omgang tiller du til den andre jenta, slik at ballen går innom deg hver gang, og så kan du oppmuntre til at sønnen din skal prøve å trille til den andre jenta. Om du får servert en "kaffekopp" kan du leke litt videre med den: "Oj, den var varm, vi må blåse på. Kan du blåse *min sønn*? Kan du også blåse *andre jenta*?"Dette er jo helt elementære ting selvsagt, og jeg håper jeg ikke fornærmer ved å gi så enkle råd, men min erfaring er at det er ikke alle førstegangsforeldre som er vant til å være sammen med andre barn, og dersom far innerst inne synes det er litt skummelt med alle disse andre barna han ikke kjenner så kan det være vanskeligere for barnet å akseptere dem, enn om far engasjerer seg litt i lek sammen med dem. 

Endret 22. mars 2017 av Muscae

[Gjest GoldenLioness]

Det blir annerledes i barnehagen. Da er de oppdelt i mindre avdelinger og de har faste barn og voksne og forholde seg til. I åpne barnehager så er det rene dyrehagen til tider med masse gjennomtrekk og stort sprik i alder. Vi var der selv før Småen startet i barnehagen og han ble tøffere og tøffere etterhvert. Vi var der så og si daglig et par timer i permisjonen etter han fylte 8 mnd.

Så bare fortsett å trene på det