AnonymBruker Skrevet 21. mars 2017 #1 Del Skrevet 21. mars 2017 Føler meg helt forferdelig, selv om det på sett og vis ikke er noen stor sak.. Jeg har blant annet ansvaret for arbeidsklærne/uniformene på jobb, og vi har fått nye, de er i 5 størrelser og så var det en kollega da som ikke fikk noen til å passe skikkelig, i følge henne. Enten var ermene for lange eller for korte, overdelen for stram eller for vid dersom ermene passet osv. og noe lignende med buksene. Jeg ble litt frustrert og sa at hun fikk nesten bare velge den som var best. Litt senere var jeg på kontoret til en annen kollega og på hennes initiativ kom vi inn på de nye uniformene, hun har fått med seg at hun andre klaget over dem. Og hun er for øvrig en som alltid syter og klaget og er borte fra jobb mye, ble vel ikke noe snakk om det men jeg sa noe kort om at det var frustrerende å liksom skulle ordne alt for alle hele tiden og at de klærne da passet godt nok. Reiste meg opp for å gå ut og da stod hun selvsagt i døra, tre meter bak meg, som om hun hadde listet seg inn, vet ikke hvor lenge hun hadde stått der. Dette var rett før jeg skulle hjem i går. Hun er ellers ganske introvert og det er for så vidt jeg også, ble ikke noe snakk om det. Føler meg bare forferdelig, tenkte på det i hele går og slet med å få sove. Filleting sikkert men jeg mente ikke å baksnakke eller noe, og jeg vii ellers ikke at noen skal tenke noe negativt om meg.. Kan vel ikke gjøre noe? Gruer meg til å gå på jobb i dag Anonymkode: da9d3...624 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2017 #2 Del Skrevet 21. mars 2017 Det går fint, herrefred! Kanskje hun trengte å høre det siden hun alltid klager på ting uansett? Anonymkode: fb15f...b37 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest antbug Skrevet 21. mars 2017 #3 Del Skrevet 21. mars 2017 Å legge seg paddeflat er en undervurdert metode når man har tabbet seg ut. Litt surt, men da får man ordnet opp i det overraskende kjapt, og så blir det sjelden noen glør som ligger igjen og ulmer Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Forundret.. Skrevet 21. mars 2017 #4 Del Skrevet 21. mars 2017 Hvis det at klærne passet godt nok var alt du sa så ser jeg ikke problemet. Ikke no å uroe seg for. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2017 #5 Del Skrevet 21. mars 2017 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Og hun er for øvrig en som alltid syter og klaget og er borte fra jobb mye, Anonymkode: da9d3...624 Hvem av dem? Anonymkode: dfdfd...5f3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2017 #6 Del Skrevet 21. mars 2017 11 minutter siden, antbug skrev: Å legge seg paddeflat er en undervurdert metode når man har tabbet seg ut. Litt surt, men da får man ordnet opp i det overraskende kjapt, og så blir det sjelden noen glør som ligger igjen og ulmer Dette! Er ikke noe annet å gjøre. Gå bort til henne og si at du skjønner at hun antagelig overhørte hva du sa i går, og at du beklager at det i det hele tatt ble sagt, men at du var frustrert og sliten, og det glapp ut av deg, og det er ikke greit. Både du og kollegaen kommer til å føle dere mye bedre etterpå, og det er det verdt, vil jeg tro. Anonymkode: b117c...e28 9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
bamsemums63 Skrevet 21. mars 2017 #7 Del Skrevet 21. mars 2017 Legg deg flat og be om unnskyldning Fortell kort og enkelt at dere snakket om uniformene og at samtalen gikk litt langt og at at du hadde en dårlig dag eller noe i tillegg. Bare for å være grei hadde jeg sagt at jeg forstår at uniformene ikke passer alle like bra, men det er ikke så mye du kan gjøre med det - for det er det vel ikke?? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2017 #8 Del Skrevet 21. mars 2017 Enig med de andre, si unnskyld og at det abr et øyeblikks frustrasjon som dessverre gikk utover henne. Forøvrig er jeg en av de som alltid bekymrer meg over jobbuniformer, da jeg er stor i størrelsen og opplever at det ikke er nok uniformer med jevne mellomrom. Kjipt å gå på jobb i for kort overdel, bukse som sprekker i rompa når jeg bøyer meg, trange overdeler der jeg ikke kan løfte armene, eller at jeg må gå med min private bukse i mangel av uniformsbukse. SÅ jeg forstårkollegaen din. Anonymkode: e9a7c...42b 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2017 #9 Del Skrevet 21. mars 2017 Om du ikke kan gå gjort noe med det, så gi en lang beng i det. Du kan selvfølgelig beklage deg om du gikk så langt at du baksnakket henne ovenfor andre, men hvis ikke så får folk tåle at de syter på ting som ikke kan gjøres noe med. Anonymkode: 0139d...680 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2017 #10 Del Skrevet 21. mars 2017 Jeg synes du bør legge deg flat og be om unnskyldning. Dernest skal du sørge for at hun får uniform som passer, evt overlate ansvaret for uniformene til noen som klarer å håndtere det. Anonymkode: b9fc7...2ef 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2017 #11 Del Skrevet 21. mars 2017 Jeg synes du bør legge deg flat og be om unnskyldning. Dernest skal du sørge for at hun får uniform som passer, evt overlate ansvaret for uniformene til noen som klarer å håndtere det. Anonymkode: b9fc7...2ef Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. mars 2017 #12 Del Skrevet 21. mars 2017 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Føler meg helt forferdelig, selv om det på sett og vis ikke er noen stor sak.. Jeg har blant annet ansvaret for arbeidsklærne/uniformene på jobb, og vi har fått nye, de er i 5 størrelser og så var det en kollega da som ikke fikk noen til å passe skikkelig, i følge henne. Enten var ermene for lange eller for korte, overdelen for stram eller for vid dersom ermene passet osv. og noe lignende med buksene. Jeg ble litt frustrert og sa at hun fikk nesten bare velge den som var best. Litt senere var jeg på kontoret til en annen kollega og på hennes initiativ kom vi inn på de nye uniformene, hun har fått med seg at hun andre klaget over dem. Og hun er for øvrig en som alltid syter og klaget og er borte fra jobb mye, ble vel ikke noe snakk om det men jeg sa noe kort om at det var frustrerende å liksom skulle ordne alt for alle hele tiden og at de klærne da passet godt nok. Reiste meg opp for å gå ut og da stod hun selvsagt i døra, tre meter bak meg, som om hun hadde listet seg inn, vet ikke hvor lenge hun hadde stått der. Dette var rett før jeg skulle hjem i går. Hun er ellers ganske introvert og det er for så vidt jeg også, ble ikke noe snakk om det. Føler meg bare forferdelig, tenkte på det i hele går og slet med å få sove. Filleting sikkert men jeg mente ikke å baksnakke eller noe, og jeg vii ellers ikke at noen skal tenke noe negativt om meg.. Kan vel ikke gjøre noe? Gruer meg til å gå på jobb i dag Anonymkode: da9d3...624 Om du sa at det var frustrerende å ordne ting for andre og at tøyet passet bra, så er det vel ikke direkte en fornærmelse mot hun som bare klagde. Men om du sa at "Line" bare klager og at tøyet passer jo egentlig så er det litt kjipt gjort da. Det kan være tøyet strammer for Line og at det er ubehagelig å bruke. Kansje dere kan legge inn eller legge ut tøyet feks.. Jeg synes at om man er så frustrert og irritert så tar man det opp med personen på en ordentlig måte. Det er bare umodne mennesker som lufter sin konflikt ovenfor andre med utenforstående.. Sånt forventer man bare på en skole med folk under 25. Det er udannet. I min mening! Anonymkode: 8db0a...76a 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå