Andres grenser for ditt barn

[Gjest Anonymous]

Hvordan skal man takle at andre voksenpersoner som barnet ditt omgås har strengere regler ovenfor barnet ditt enn hva du selv har? I mitt tilfelle er det min mamma det gjelder. Barnet mitt er halvannet år. Jeg lar barnet få spise fra tallerken med skje/gaffel selv og hun er virkelig ganske flink, men selvsagt hender det hun søler. Hos mamma får ikke barnet mitt spise selv, hun skal sitte på mormors fang og mates og dersom barnet likevel søler får hun kjeft. Ikke hyling og skriking, men "må du grise sånn da?"" i en sur tone. Jeg lar barnet sitte i badekaret alene, selvsagt mens jeg ser på. Mormor skal holde hele tiden og blir sint hvis barnet ikke setter seg ned. Dette er bare noen små eksempler.

Jeg synes dette er frustrerende, for jeg er litt delt i det at mormor har sine regler i hennes hus kontra at det faktisk er mitt barn som jeg vil bestemme over selv.

[Gjest Sissi]

Barn takler at grenser er forskjellige hos mamma og mormor (eller andre for den del). Det må ikke være likt overalt, det er det jo ikke i "resten av verden" heller. Noen gjør slik og noen sånn, i de eksemplene du nevner så er vel det viktigste at barnet blir rent/mett.

Høres vel ut som du har et lite problem med din mor? At du ikke helt liker at hun gjør ting på sin måte. Hvis det er et problem for deg så må du ta det opp med henne, og si hvordan du vil ha ting for barnet. Hvis du mener at du er den eneste som gjør ting riktig, så kan du selvsagt forlange at alle som skal passe din datter/være sammen med henne skal gjøre det på "din måte". Det er helt greit - men som sagt - da må du si det. Ikke tro at andre er tankelesere!

[Thomasine]

Ser litt hva du mener. Hos oss er det bestefar som er litt "hysterisk" - spesielt når lillegutt (1,5 år) sitter alene i badekaret med dusjhodet i hånden... :o han kan jo snuble i dusjledningen, må vite... :o

Vi har måttet fortelle hva lillegutt er vant til og hvordan han gjør ting og så må han prøve å innrette seg etter det. Det har jo litt med vanene hans og gjøre også!!

En annen ting er selvfølgelig når barna er hjemme hos besteforeldrene. Der er det deres regler som teller, men hos oss er det våre! Barna våre skjønner meget godt hva de kan gjøre der og hva de kan gjøre her... Slik er det også i de forskjellige hjem, og barna kan like så godt lære seg det med engang at det du får lov til hjemme får du ikke nødvendigvis lov til borte. F.eks hoppe i sofaen!

[kitty]

skjønner veldig godt trådstarter her jeg. Når det bunner ned i hva barnet er vant med når det gjelder spising og bading.

Et halvannen år gammel som er flink til å spise på egenhånd og som får i seg matet bør spise selv, uansett hvor det kommer.

Et barn som er vant til å boltre seg fritt i badekaret bør få slippe å bli hemmet av en hysterisk bestemor.

Noe helt annet er selvfølgelig hva barnet kan røre og leke med i andres hus. Der får huseier sette grenser.

Regner med at du alt har sagt ifra til bestemoren.

[Gjest Madam Felle]

Er du tilstede sammen med mormor, så er det dine regler som skal følges. Men er mormor alene med barnet, er det hennes regler som skal følges.

[Gjest mamma's regler]

Mine barn var skikkelig ugreie når de var hos sin farmor for der fikk de lov til alt, hun lagde mat når de krevde det slik at hun kunne gå i skytteltrafikk til og fra kjøkkenet med mat for selvsagt skulle de ikke ha mat samtidig. Hjemme hos mor så fikk ungene mat samtidig for jeg orker ikke å lage mat hele tiden. Farmor klarer ikke å si nei og jo mere hun føyde barna jo verre ble de.

Når vi voksne ikke er hos farmor samtidig med barna så er det greit nok, da får de gjøre som de vil. Men jeg ga klar beskjed om at når mamma og pappa også var der så var det våre regler som gjaldt. Var ikke like enkelt for barna å forstå det men etterhvert gikk det inn.

Men når ungene er hos andre folk så får de bare finne seg i de reglene som er der. Akkurat som andre barn må finne seg i mine regler når de er hos meg.

[mari]

Jeg er både enig å uenig,,,

jeg har en mor som er mye kvassere enn jeg skulle ønske, men det er i hvertfall bedre enn at hun er så "løssluppet" som svigers.

De skal helst servere saft/brus, sjokolade osv. hver gang vi er hos dem, selv når jeg sier klart og tydelig at de kan få vann (1 og 3, mest til han på 3). Har til og med tatt min svigerfar i å gi saft på trass, nesten for å markere at jeg gir barnebarnet mitt hva jeg vil. Vi er veldig ofte hos svigers (bor 50 m fra oss) så derfor synes jeg at det er greit at det ikke er helt fritt på sukker fronten. Men det er nok noe man bare må akseptere så lenge man velger at de skal være en viktig del av barnebarnas liv!