Mistrives i yrket mitt, bør jeg begynne på en ny utdanning?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en person som har likt å ha en fugl i hånden enn 10 på taket. Men vet ikke hvor lurt dette er i lengden. 

Jeg eier egen bolig og har en grei buffer, men for å kunne greie å betjene boliglånet er jeg nødt til å ha en jobb jeg til tider mistrives i. Jeg føler at jobben er tøff i perioder, men i andre perioder er det helt greit. Jobben er veldig trygg og jeg tjener over gjennomsnittet. Jeg tenker nå på å ta en annen utdanning, ettersom jeg mistrives i yrke mitt.

Men lurer på om det er så lurt? Jeg er alenemor og har ansvaret for min datter på snart 1 år alene. Jeg skal begynne å jobbe igjen neste uke og jeg kjenner at jeg gruer meg. Jeg likte egentlig ikke jobben min før permisjonen, men gruer meg mer nå. 

Hvor lurt er det å starte på en ny utdanning i slutten av 20 årene? Spesielt når datteren min bare har meg som omsorgsperson og vi er avhengige av inntekten min for å betale ned boliglån og ha en grei økonomi. 

Anonymkode: 8d373...f75

[Gjest chisandra]

Kjør på, hvis det lar seg gjøre. Du er ung, og har et langt yrkesliv foran deg. Da må man jobbe med noe man liker. 

[Million]

Har du råd til å opparbeide deg (mer) studielån da? Kanskje enda mer enn du kanskje har fra før?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Million skrev:

Har du råd til å opparbeide deg (mer) studielån da? Kanskje enda mer enn du kanskje har fra før?

Jeg har veldig lite studielån, under 60 000, da jeg bodde hjemme mesteparten av studietiden. 

Anonymkode: 8d373...f75

[AnonymBruker]

5 minutter siden, chisandra skrev:

Kjør på, hvis det lar seg gjøre. Du er ung, og har et langt yrkesliv foran deg. Da må man jobbe med noe man liker. 

Det er akkurat det jeg er usikker på. Med min nåværende jobb og inntekt har vi råd til et romslig forbruk, boliglån og spare ca. 6000 kr i måneden. Dette innebærer at jeg og datteren min kan reise på ferie 1-2 ganger i året og leve veldig greit.

Med studielån vil jeg bli tvunget til å leve fra hånd til munn og søke om avdragsfrie år på boliglånet og bruke opp bufferen min. Det blir ikke noe igjen til sparing og ferie er helt utelukket. Vet ikke om det kan rettferdiggjøres ovenfor min datter, hun fortjener å ha det bedre. 

Anonymkode: 8d373...f75

[Apple45]

Kan du studere deltid og jobbe deltid?

[AnonymBruker]

Si datter er så liten at hun bryr seg ikke om ferieturer og nye klær. Noen år framover er overnatting i telt, en ny lekeplass eller grilling ved sjøkanten nok for henne.

Anonymkode: ffef7...df8

[AnonymBruker]

Gjør det! Du er overhodet ikke for gammel til å utdanne deg på nytt! Jeg er snart 40 og vurderer sterkt å "omskolere" meg da jeg ikke trives så godt i min nåværende jobb. Men jeg tenker å studere på deltid, eventuelt over nett, mens jeg jobber deltid. Det bør du også vurdere å gjøre for å unngå å få veldig dårlig råd. Litt dårlig råd går helt fint, og at datteren din ikke får ferieturer til utlandet er helt problemfritt. Det finnes masse fint dere kan gjøre sammen i ferien som ikke koster så mye. Å bygge gode barndomsminner trenger ikke koste penger.

Det er aldri for sent å skape seg nye drømmer, så kjør på og utdann deg!

Anonymkode: 549a1...4b6

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Apple45 skrev:

Kan du studere deltid og jobbe deltid?

Jeg vet at det ikke går med min nåværende jobb. Der er det ikke mulig å jobbe redusert. Så planen er å studere på heltid. Da må studielån denne alle utgiftene. 

Anonymkode: 8d373...f75

[Gjest Vinglepetra]

Jeg ville ha tenkt meg godt om før jeg tok den beslutningen. Arbeidsmarkedet er tøft for tiden, og boligmarkedet er enda verre. Nå er du så heldig at du både har en godt betalt og stabil jobb, samt egen bolig. Dette er noe du absolutt ikke bør gi slipp på. 

Still deg selv følgende spørsmål: Er det gode jobbmuligheter i det yrket du vil utdanne deg til? Vil du kunne gå rett fra utdanning til jobb? Vil inntekten være like stabil og god som nå? Vil jobben være like stabil? Er det mulig å kombinere den nye jobben med et lite barn? Dette er faktorer som du bør ta i betraktning, spesielt siden du også har ansvaret for et lite barn alene. 

En ny utdanning betyr et studielån og noen år med ingen inntekt. Samtidig som du må gi opp nåværende stabile jobb med god inntekt. Det har mye å si for din økonomi, så tenk det godt om. 

 

[Gjest Vinglepetra]

Får jeg spørre hvorfor du mistrives i yrket ditt? Har dette noe med arbeidsplassen din å gjøre eller selve yrket?

Hvis det er noe på arbeidsplassen din som gjør at du mistrives hadde jeg vurdert å snakke med nærmeste leder eller muligens byttet jobb. 

[Eneri]

Gi det litt tid; nå har du vært hjemme i fødselspermisjon ett år og det som har føltes vanskelig i jobben din har kanskje fått vokse seg stort? Se om du kan gjøre justeringer i arbeidsoppgaver på jobb hvis det er det som butter for deg. Hvis yrket er ok, bytt arbeidsplass når det byr seg en mulighet. 

Ellers; tenk på om utdanningen din kan brukes på en annen måte.  Fex; er man sykepleier og syns det er tungt å være i pleie, kan man jobbe i bedriftshelsetjenesten. Er det nye muligheter hvis du tenker slik? 

Kan du studere over nett på kveldstid?  Hvis du bestemmer deg for å bli heltidsstudenter kan du bruke tiden framover på hard sparing.

Enig med dem som sier at en ettåring ikke trenger dyre utenlandsturer. Hun vil ikke huske den opplevelsen, og kose seg like mye med ferie på hytta hos besteforeldre fex. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke begitt meg ut på noe sånt om jeg var alene med en ett-åring. Om du må leve fra hånd til munn, som du sier, så er det absolutt ikke noe man bør velge frivillig når man har barn! Barnets trygghet går foran alt, vil nå jeg si. Det er ikke bare-bare å få seg jobb etter endte studier, så det er ikke bare selve studietiden det kan bli trangt økonomisk om du velger å gi slipp på den jobben du har. 

Er du sikker på at det er selve yrket du misliker, og ikke bare den jobben du er i?

Jeg var der for et par år siden, i en jobbsituasjon jeg hatet, og følte jeg hadde valgt helt feil yrke. Men så skiftet jeg jobb, fikk et nytt arbeidsmiljø, nye kolleger, nye arbeidsoppgaver, alt innen samme yrke, og nå stortrives jeg. 

Anonymkode: 73f31...159

[AnonymBruker]

Om du føler du har valgt feil yrke og ikke feil arbeidsplass (da kan man jo heller søke ny jobb i samme yrke), så kan det være lurt å legge planer for å omskolere seg mens man ennå er relativt ung. Jada, ser mange er skeptiske her, men selv om jobben gir god inntekt og gode vilkår nå, så skal man holde ut et langt yrkesliv også. Sterk mistrivsel over tid øker sannsynligheten for at man ikke holder ut og mange blir utbrente, det er et perspektiv man også bør tenke på. Du er bare 29, se for deg selv i yrket ditt som 39 åring, 49 åring, 59 åring osv. Om tanken på å jobbe i samme yrke er helt pyton bør man ta grep mens man ennå er ung og har muligheten. Tiden går fort, plutselig er man 50 der man lurer på hvor årene ble av og hva man har gjort alle disse årene.

Det betyr ikke at det er lurt å hoppe i det umiddelbart neste studieår med tanke på at du har ansvar for barn, men legg f. eks. en plan for hvordan du skal ta deg til neste yrke. Jobb f. eks. 1-3 år til der dere lever sparsomt og legger opp en buffer til at du tar steget ut og påbegynner ny utdanning og/eller betal ekstra ned på boliglånet ditt mens du jobber et par år til, siden du skriver at du har økonomisk handlingsrom nå. Eller spør om det er mulighet til å jobbe ekstra i nåværende jobb ved hjemmekontor for å legge opp kapital. Det er kanskje kjipt å jobbe flere år til i en jobb man mistrives i, men om du legger en plan der man f. eks. ser for seg at man starter studiet om noen år, så har man en konkret ende på det som kan motivere. Ferie bør man ikke prioritere, men det har ikke så mye å si når man har små barn. Ja, det kan bli tøffe prioriteringer, men alt avhenger jo av hvor mye man misliker nåværende yrke og hvor mye man ønsker å bytte. 

Anonymkode: a4f34...358