Hvorfor så sterk kjærlighetssorg etter brudd med psykopat/manipulator?

[AnonymBruker]

For noen mnd siden klarte jeg å gjøre det slutt med en som hadde sterke psykopatiske/narsissistiske trekk. Han var ultra-sjarmerende i begynnelsen men det tok ikke lang tid før han begynte å hakke på meg (på utseende, personlighet og oppførsel) for så å gå over til daglige raseriutbrudd for den minste ting og etter hvert også vold (ikke alvorlig vold men nok til at jeg ble veldig redd). Han hadde null impulskontroll og jeg gikk på tå 24/7 i redsel for neste utbrudd som kunne komme av at jeg sa god morgen "feil", kjørte en annen gate til der vi skulle enn han hadde tenkt eller.. ja, hva som helst. Han var ikke sånn klassist som ba om unnskyldning etterpå, han bare kjeftet og kjeftet og sa at alt var min feil til jeg brøt sammen og begynte å gråte og ga opp. Det var ikke en dag uten at jeg enten gråt eller var nervøs og jeg er stolt av at jeg klarte å gå selv om jeg hadde sterke følelser for han og følte at jeg elsket han.

Etter at jeg brøt så kom han med en vanvittig sjarmoffensiv for å få meg tilbake. Dette varte ca en mnd. Dvs, det skiftet mellom trusler og kjærlighetserklæringer. Den ene dagen skulle han ødelegge livet mitt, neste dag så elsket han meg og ville ha meg tilbake. Jeg klarte å være kald og få han på avstand men jeg hadde det veldig tungt. Det tok mange avvisninger fra min side men til slutt ga han opp og nå burde jeg være happy, ikke sant? Men nå når det endelig har roet seg så føler jeg meg bare tom - og det verste av alt; jeg savner han og tenker på han hele tiden. Han har sannsynligvis gått videre for lenge siden (sikkert også lenge før jeg gikk fra han) og jeg vil jo ikke ha han tilbake. Likevel går det innpå meg når han nå er helt kald og avvisende og noe i meg savner oppmerksomheten jeg fikk. Ikke han, men altså oppmerksomheten, det at noen viste så voldsom interesse. Det er som om hjernen min tror på det han sa om at hvis han ikke hadde elsket meg så hadde han ikke reagert så sterkt på det jeg gjorde (jeg vet intellektuelt sett at det er en typisk psyko-setning, men..). Vi treffes innimellom gjennom en forening vi begge er medlem i og jeg kjenner det stikker når han bare hilser høflig (akkurat sånn som jeg gjør) og det ikke er noe mer.

Han har også kontaktet meg noen ganger ang noen ting jeg har hatt liggende for han, men han vil aldri gjøre noe konkret avtale om overlevering selv om jeg har foreslått å ta de med når det er møte i foreningen eller gi de til felles bekjente (jeg vil ikke at han skal komme hjem til meg eller at jeg skal gå til han med de).

Er litt redd for at hvis dette savnet fortsetter så kommer jeg til å gi etter hvis han skulle prøve en ny sjarmoffensiv. Noen som har tips til hvordan jeg kan slette han fra hodet? Jeg har laget lister over alt det fæle han sa og gjorde men de hjelper bare sånn litt og så tar følelsene overhånd igjen.

Anonymkode: 7ebf5...4ea

[Listen]

Fordi du har blitt manipulert og har mistet deg selv - derfor forbinder du hele ditt jeg med han. Det tar tid, men du vil en dag se han som den patetiske skikkelsen han tross alt er! Tro meg 😊 Lykke til! 

[AnonymBruker]

Psykopatisk bånd er sterkt, nettet de snurrer deg inn i. Les: psykopati og kjærlighet ( blogg, søk det opp ) Du vil få svar der.

Anonymkode: 4d13a...d1a

[AnonymBruker]

Veldig vanlig, tydeligvis. Var nettopp i samme situasjon, og kom meg heldigvis unna fort. Han var den mest fantastiske personen jeg noen gang hadde møtt, han gjorde alt riktig i starten og jeg hadde aldri blitt behandlet så bra av noen fyr i hele mitt liv. Såklart falt jeg for han! Kort tid etter kom disse trekkene frem, og heldigvis vet jeg litt om dette fra før av selv om jeg aldri har blitt utsatt for lignende personlig. Jeg har aldri vært så såret og skuffet i hele mitt liv. Da vi avsluttet virket han helt uberørt, hvilket gjorde det hele enda verre. Rimelig spesielt da han en måned tidligere var SÅ forelsket i meg og gjorde en masse vakre ting for meg en person som ikke bryr seg/ikke har følelser ville gjort. Jeg savner den fantastiske versjonen av han, men hvis dette bare er en maske for andre issues kan han ha det så godt. Jeg er fremdeles såret og lei meg, men det er ferskt, så jeg har det greit etter forholdene. 

IKKE gå tilbake. Det blir ikke bedre, og du vil få det grusomt vondt. 

Anonymkode: f3437...2fe

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykopatisk bånd er sterkt, nettet de snurrer deg inn i. Les: psykopati og kjærlighet ( blogg, søk det opp ) Du vil få svar der.

Anonymkode: 4d13a...d1a

Jeg har lest "alt" der og funnet mange svar, men det hjelper liksom ikke. Det er godt å få forklaringer og det er godt (og vondt) og se at det er et mønster og at han er som tatt ut fra læreboka, men det forandrer ingenting inni meg, dessverre. Spesielt det at jeg ga alt og han er helt uberørt er vanskelig å takle, men også det å innse at han sannsynligvis ikke hadde ekte følelser i det hele tatt. Jeg vet jo at han kun var opptatt av seg selv, til og med når jeg var syk var han helt uberørt og det samme når jeg opplevde dødsfall i familien. De tingene var helt underordnet hans behov. Håper bare jeg er sterk nok til å fortsatt virke uberørt når jeg treffer han. Det føles nemlig akkurat som jeg har lest om - at det er kun han som kan "heale" meg fra dette

Anonymkode: 7ebf5...4ea

[Snowbrigade]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest "alt" der og funnet mange svar, men det hjelper liksom ikke. Det er godt å få forklaringer og det er godt (og vondt) og se at det er et mønster og at han er som tatt ut fra læreboka, men det forandrer ingenting inni meg, dessverre. Spesielt det at jeg ga alt og han er helt uberørt er vanskelig å takle, men også det å innse at han sannsynligvis ikke hadde ekte følelser i det hele tatt. Jeg vet jo at han kun var opptatt av seg selv, til og med når jeg var syk var han helt uberørt og det samme når jeg opplevde dødsfall i familien. De tingene var helt underordnet hans behov. Håper bare jeg er sterk nok til å fortsatt virke uberørt når jeg treffer han. Det føles nemlig akkurat som jeg har lest om - at det er kun han som kan "heale" meg fra dette

Anonymkode: 7ebf5...4ea

Jeg tror fortsatt det er lurt å være obs på det. En ting er hva du føler, en annen er hva du gjør. Hvis du klarer å faktisk akseptere at det du har sorg over er idealet av han, så kanskje det kan hjelpe litt. Du føler det jo bare sånn fordi kontrasten mellom det vonde og fine ble så sterk, det er ikke fordi han var så fantastisk som du føler, det er bare ren psykologi. Du er på en måte forelsket i en filmfigur nå, idealet hans som du vil ha kan du aldri få, fordi han ikke finnes. Mannen som setter på sjarmoffensiv er ikke han du har følelser for. Det gjør ikke at du føler noe mindre nå såklart, men prøv å hvertfall tenke over hva følelsene er, at det ikke har noe med at han er bra. Og sørg for å snakke med nok av familie og venner om det så de evt kan redde deg ut. Du VIL få følelser for en bra mann en gang, så hold ut!

[AnonymBruker]

5 timer siden, Snowbrigade skrev:

Jeg tror fortsatt det er lurt å være obs på det. En ting er hva du føler, en annen er hva du gjør. Hvis du klarer å faktisk akseptere at det du har sorg over er idealet av han, så kanskje det kan hjelpe litt. Du føler det jo bare sånn fordi kontrasten mellom det vonde og fine ble så sterk, det er ikke fordi han var så fantastisk som du føler, det er bare ren psykologi. Du er på en måte forelsket i en filmfigur nå, idealet hans som du vil ha kan du aldri få, fordi han ikke finnes. Mannen som setter på sjarmoffensiv er ikke han du har følelser for. Det gjør ikke at du føler noe mindre nå såklart, men prøv å hvertfall tenke over hva følelsene er, at det ikke har noe med at han er bra. Og sørg for å snakke med nok av familie og venner om det så de evt kan redde deg ut. Du VIL få følelser for en bra mann en gang, så hold ut!

Takk for at du skrev dette :-) Du har helt rett. Jeg trodde (tror) at hvis jeg bare forandret meg, bare hjalp han, støttet han og viste han ubetinget kjærlighet så ville han bli snill igjen. Dette var nok ikke bevisste tanker i begynnelsen men det var sånn jeg oppførte meg. Du har helt rett i at jeg er/ble forelsket i idealet, utseendet (og oppmerksomheten). I en fantasifigur.

Jeg fatter bare ikke at selv om jeg vet mekanismene så endrer ikke det hva jeg føler. Det er så ulogisk. Jeg VET hvorfor jeg føler som jeg gjør og likevel sitter jeg, en (tilsynelatende oppegående) dame i en lederstilling med mye ansvar og bruker all min energi på å sørge over han og all min viljestyrke på å ikke ta kontakt. Det er så pinlig og det er så uforståelig. I dag på jobb måtte jeg innom toalettet to ganger og tørke tårer for jeg er så langt nede. Og jeg er nede fordi han oppførte seg som om jeg ikke var god nok, pen nok, normal nok - rett og slett "ikke verdig".

Jeg har en sånn nagende følelse helt inntil beinet av at det er meg det er noe galt med enda til og med hans nærmeste familie har sagt at han alltid har vært sånn og at jeg bare er en i rekken. Det er fremdeles et lite sted i hjernen min som roper at hvis han bare får kjærlighet og forståelse så blir han like snill som før. Mulig jeg burde begynne å redde hjemløse katter eller noe i stedet ;-)

Anonymkode: 7ebf5...4ea

[AnonymBruker]

http://fredheggen.blogg.no/1488187316_nr_hnden_som_slr_ogs_gir_kjrtegn.html

Anonymkode: 879f1...989

[AnonymBruker]

Fordi de er eksperter innen sitt felt; det å binde normale menneskers følelser til seg så de fremstår som noen man blir fullstendig hektet og avhengig av for så å kvitte seg med de uten mål og mening. Men for de har målet alltid vært der. Offeret har bare ikke visst om det. Burde vært fengselsstraff. Koster samfunnet mye penger. 

Anonymkode: 67dc1...c4d

[AnonymBruker]

Psykopati og kjærlighet bloggen hjelper etterhvert. Den hjelper underveis og, men man skjønner det ikke selv på det tidspunktet....

Anonymkode: 67dc1...c4d

[AnonymBruker]

Av erfaring. Enten må du drite i tingene du har liggende eller hente med en gang. For ellers kommer han til å bruke tingene til å ha kontakt med deg. Min eks brukte 2 år på å levere ting.

Første gangene, første månedene fikk ikke jeg lov til å gå inn å hente tingene selv. Etter 6 mnd så passet det aldri for han. Da jeg fikk ny type passet det plutselig veldig og min søster sendte mld og skulle hente. Da hørte vi ikke mer fra han på et par mnd før han maste om noe annet. 6 mnd etter min søster skulle ha hentet var det runde. Da fikk jeg noe. Altså ting jeg vet bare er søppel fikk jeg da. De viktige tingene hadde jeg ennå ikke fått. Først etter det har gått 2 år og jeg truer med politianmeldelse så får jeg hentet tingene mine. Da avtalte vi en dag, så glemte han det. En annen dag avtalte vi og jeg var utenfor huset hans, da dreit han bsre i å være hjemme. Neste avtale så avlyste han og da klikka jeg så fikk satt en tirsdag. Sa til han at jeg kunne ingen andre dager den uka. Så fikk jeg melding mandag etter 19 om å hente tingene innen 20 min om jeg noen gang skulle få de så var det da. Han visste jeg var opptatt! Men fikk kasta meg rundt og hentet barndomstinga mine.

Til alle andre sa han at jeg aldri gadd og ut av det blå ringte politiet på han 2 år etter.

Anonymkode: f2679...3e3

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest "alt" der og funnet mange svar, men det hjelper liksom ikke. Det er godt å få forklaringer og det er godt (og vondt) og se at det er et mønster og at han er som tatt ut fra læreboka, men det forandrer ingenting inni meg, dessverre. Spesielt det at jeg ga alt og han er helt uberørt er vanskelig å takle, men også det å innse at han sannsynligvis ikke hadde ekte følelser i det hele tatt. Jeg vet jo at han kun var opptatt av seg selv, til og med når jeg var syk var han helt uberørt og det samme når jeg opplevde dødsfall i familien. De tingene var helt underordnet hans behov. Håper bare jeg er sterk nok til å fortsatt virke uberørt når jeg treffer han. Det føles nemlig akkurat som jeg har lest om - at det er kun han som kan "heale" meg fra dette

Anonymkode: 7ebf5...4ea

Se på innerintegration på youtube. Er en dame som heter Meredith, hun veileder. En kan også "kjøpe terapi" for en billig penge, bare å logge seg inn på hjemmesiden og ta det derfra. Alle kan klare det, tar bare litt lenger tid etter en slik giftig relasjon.

Anonymkode: 4d13a...d1a

[Escape]

9 timer siden, Snowbrigade skrev:

Jeg tror fortsatt det er lurt å være obs på det. En ting er hva du føler, en annen er hva du gjør. Hvis du klarer å faktisk akseptere at det du har sorg over er idealet av han, så kanskje det kan hjelpe litt. Du føler det jo bare sånn fordi kontrasten mellom det vonde og fine ble så sterk, det er ikke fordi han var så fantastisk som du føler, det er bare ren psykologi. Du er på en måte forelsket i en filmfigur nå, idealet hans som du vil ha kan du aldri få, fordi han ikke finnes. Mannen som setter på sjarmoffensiv er ikke han du har følelser for. Det gjør ikke at du føler noe mindre nå såklart, men prøv å hvertfall tenke over hva følelsene er, at det ikke har noe med at han er bra. Og sørg for å snakke med nok av familie og venner om det så de evt kan redde deg ut. Du VIL få følelser for en bra mann en gang, så hold ut!

 

 

 

Dette hjalp også meg veldig mye, tusen takk!

Endret 21. mars 2017 av Escape

[Escape]

Psykopaten skaper avhengighet, akkurat som en narkolanger som gir ut medisiner gratis, slik at dens narkotikabrukere vil bli avhengig av stoffet. Psykopaten opererer på samme måte. H*n selger deg narkotika av kjærlighet, forteller deg hva du vil høre, tilbyr falske tomme løfter for fremtiden og oppretter en falsk persona av den perfekte personen for deg. Og det er denne falske personen en idealiserer og savner...

Jeg føler at jeg går gjennom noe lignende som deg, ts. Men ditt tilfelle er nok mye mer alvorlig  :/

[AnonymBruker]

De kan studere ofre i forkant, speile det for å bli mest mulig lik. De leter etter kjernesår, og smører salve på..de overøser deg med smiger og en desj futurefaking. Når de har fått deg der de vil, starter mishandlingen..varm, kald, varm, kald.. du lurer på hva som skjer? du begynner å gi mer..du vil tilbake til starten og den fantastiske mannen du møtte.. det blir derimot bare værre, du gir og gir og danser etter psykpatens pipe fordi du er redd for å miste vedkommende, du begynner å tvile på deg selv..til en dag så kommer forkastingen, noen ghoster, noen skaper dramatisk brudd.. det skal være så j som mulig for deg. 

Psykopaten har tømt deg for alt av energi, det er ingenting igjen, derfor har han ikke bruk for deg lenger. Og du står igjen med et savn og sorg, savnet er utholdelig..og du skjønner ikke helt hvorfor dette føles ekstra TUNGT.. brikker faller på plass etterhvert, men det er dyr læring- null kontakt for evig tid er din nøkkel.

Anonymkode: 4d13a...d1a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av erfaring. Enten må du drite i tingene du har liggende eller hente med en gang. For ellers kommer han til å bruke tingene til å ha kontakt med deg. Min eks brukte 2 år på å levere ting.

Første gangene, første månedene fikk ikke jeg lov til å gå inn å hente tingene selv. Etter 6 mnd så passet det aldri for han. Da jeg fikk ny type passet det plutselig veldig og min søster sendte mld og skulle hente. Da hørte vi ikke mer fra han på et par mnd før han maste om noe annet. 6 mnd etter min søster skulle ha hentet var det runde. Da fikk jeg noe. Altså ting jeg vet bare er søppel fikk jeg da. De viktige tingene hadde jeg ennå ikke fått. Først etter det har gått 2 år og jeg truer med politianmeldelse så får jeg hentet tingene mine. Da avtalte vi en dag, så glemte han det. En annen dag avtalte vi og jeg var utenfor huset hans, da dreit han bsre i å være hjemme. Neste avtale så avlyste han og da klikka jeg så fikk satt en tirsdag. Sa til han at jeg kunne ingen andre dager den uka. Så fikk jeg melding mandag etter 19 om å hente tingene innen 20 min om jeg noen gang skulle få de så var det da. Han visste jeg var opptatt! Men fikk kasta meg rundt og hentet barndomstinga mine.

Til alle andre sa han at jeg aldri gadd og ut av det blå ringte politiet på han 2 år etter.

Anonymkode: f2679...3e3

Han har kontaktet meg ang mine ting men jeg har sagt at de kan han bare kaste og at jeg ikke har bruk for noe av det. Ingenting er så viktig at det er verdt å se han pga det. Det ble flere sinneutbrudd fra hans side fordi jeg ikke ville komme og hente de.

Dette gjelder hans ting hos meg (også bagateller) - som han sier han vil ha, er sint for at han ikke får, men samtidig aldri vil lage noen avtale om overlevering for. Jeg har tatt det med på møter i foreningen og foreslått og legge det igjen der og også å gi det til felles kjente men det vil han ikke. Han vil nok bare ha en eller annen connection. 

Anonymkode: 7ebf5...4ea

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De kan studere ofre i forkant, speile det for å bli mest mulig lik. De leter etter kjernesår, og smører salve på..de overøser deg med smiger og en desj futurefaking. Når de har fått deg der de vil, starter mishandlingen..varm, kald, varm, kald.. du lurer på hva som skjer? du begynner å gi mer..du vil tilbake til starten og den fantastiske mannen du møtte.. det blir derimot bare værre, du gir og gir og danser etter psykpatens pipe fordi du er redd for å miste vedkommende, du begynner å tvile på deg selv..til en dag så kommer forkastingen, noen ghoster, noen skaper dramatisk brudd.. det skal være så j som mulig for deg. 

Psykopaten har tømt deg for alt av energi, det er ingenting igjen, derfor har han ikke bruk for deg lenger. Og du står igjen med et savn og sorg, savnet er utholdelig..og du skjønner ikke helt hvorfor dette føles ekstra TUNGT.. brikker faller på plass etterhvert, men det er dyr læring- null kontakt for evig tid er din nøkkel.

Anonymkode: 4d13a...d1a

Det er akkurat det han har gjort. Han sa at han hadde lagt merke til meg på et arrangement ca et halvt år før vi ble kjent. Det stemmer at jeg var der men vi hadde ikke kontakt da. Ellers var det som du sier; varm, kald, varm, kald, superkjærlig, jeg var drømmedama, perfekt for han på alle måter, nydelig pen etc. Jeg var godt likt på jobb, utadvent, og deltok i frivillig arbeid (det likte han ikke; at jeg brukte tid på det foran han). Etter en stund begynte han å si at jeg var en mester i å skape dårlig stemning (jeg som alltid var i godt humør), at alle snakket om at jeg var flørtete, at parfymen min gjorde at jeg luktet som en alkoholiker, at jeg var crazy, dramaqueen eller helt syk (det var jeg hver gang jeg satte foten ned eller konfronterte han med at han løy eller projiserte sine ting over på meg). Han kunne f.eks knuse ting og skrike og så etterpå si - i fullt alvor - at det var jeg som hadde gjort det. Jeg tvilte til slutt på meg selv og gjør det enda. Jeg spurte kollegene mine og vennene om jeg skaper dårlig stemning, om jeg er flørtete, om jeg sminker meg for mye etc og de reagerte med vantro og spurte HVEM er det som sier noe sånt? Jeg unnskyldte han selvfølgelig. Og jenket meg. Jeg lurer faktisk til tider på om det er JEG som er psykopat/narsissist. Om det er det at jeg ikke ser det selv. Det virker nesten mer sannsynlig det, enn at noen kan oppføre seg sånn som han har gjort.

Jeg gjorde virkelig alt for han, tilga alt, unnskyldte han med personlige problemer, psykiske problemer, og det gjorde så inderlig godt når han sa at han aldri ville klart seg uten meg. Og så var det nok bare fordi han hadde avdekket at jeg har et voldsomt behov for å gi omsorg og å hjelpe.

Dette er vel strengt tatt bare uvesentlige detaljer men på tross av alt dette + vold, utrygghet og null empati i vanskelige situasjoner så føler jeg meg likevel fullstendig misbrukt, forlatt og alene

Jeg kjørte knallhardt på null kontakt i begynnelsen, lot være å ta telefoner og svare på meldinger i halvannen måned. Da hadde jeg makten på en måte og følte meg sterk. Nå når han har sluttet å prøve å kontakte meg og få meg tilbake så føler jeg meg helt tom og det eneste jeg vil er at han skal ringe. Jeg vil ikke tilbake til han men det føles som om det er kun han som kan lindre smerten min. Det føles som det er han som har dumpet meg. De siste par gangene han prøvde å få meg tilbake så var han allerede involvert med andre (det har jeg kanskje skrevet lenger oppe), så det er ikke meg han vil ha; det er makt. Jeg VET det, men likevel, jeg savner oppmerksomhet, at noen (han) vil ha meg.

Jeg er heller ikke en type som bare hopper videre til neste. Jeg hadde nok fått det bedre om jeg hadde funnet en rebound men det hadde ikke vært rettferdig for noen parter

Anonymkode: 7ebf5...4ea

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat det han har gjort. Han sa at han hadde lagt merke til meg på et arrangement ca et halvt år før vi ble kjent. Det stemmer at jeg var der men vi hadde ikke kontakt da. Ellers var det som du sier; varm, kald, varm, kald, superkjærlig, jeg var drømmedama, perfekt for han på alle måter, nydelig pen etc. Jeg var godt likt på jobb, utadvent, og deltok i frivillig arbeid (det likte han ikke; at jeg brukte tid på det foran han). Etter en stund begynte han å si at jeg var en mester i å skape dårlig stemning (jeg som alltid var i godt humør), at alle snakket om at jeg var flørtete, at parfymen min gjorde at jeg luktet som en alkoholiker, at jeg var crazy, dramaqueen eller helt syk (det var jeg hver gang jeg satte foten ned eller konfronterte han med at han løy eller projiserte sine ting over på meg). Han kunne f.eks knuse ting og skrike og så etterpå si - i fullt alvor - at det var jeg som hadde gjort det. Jeg tvilte til slutt på meg selv og gjør det enda. Jeg spurte kollegene mine og vennene om jeg skaper dårlig stemning, om jeg er flørtete, om jeg sminker meg for mye etc og de reagerte med vantro og spurte HVEM er det som sier noe sånt? Jeg unnskyldte han selvfølgelig. Og jenket meg. Jeg lurer faktisk til tider på om det er JEG som er psykopat/narsissist. Om det er det at jeg ikke ser det selv. Det virker nesten mer sannsynlig det, enn at noen kan oppføre seg sånn som han har gjort.

Jeg gjorde virkelig alt for han, tilga alt, unnskyldte han med personlige problemer, psykiske problemer, og det gjorde så inderlig godt når han sa at han aldri ville klart seg uten meg. Og så var det nok bare fordi han hadde avdekket at jeg har et voldsomt behov for å gi omsorg og å hjelpe.

Dette er vel strengt tatt bare uvesentlige detaljer men på tross av alt dette + vold, utrygghet og null empati i vanskelige situasjoner så føler jeg meg likevel fullstendig misbrukt, forlatt og alene

Jeg kjørte knallhardt på null kontakt i begynnelsen, lot være å ta telefoner og svare på meldinger i halvannen måned. Da hadde jeg makten på en måte og følte meg sterk. Nå når han har sluttet å prøve å kontakte meg og få meg tilbake så føler jeg meg helt tom og det eneste jeg vil er at han skal ringe. Jeg vil ikke tilbake til han men det føles som om det er kun han som kan lindre smerten min. Det føles som det er han som har dumpet meg. De siste par gangene han prøvde å få meg tilbake så var han allerede involvert med andre (det har jeg kanskje skrevet lenger oppe), så det er ikke meg han vil ha; det er makt. Jeg VET det, men likevel, jeg savner oppmerksomhet, at noen (han) vil ha meg.

Jeg er heller ikke en type som bare hopper videre til neste. Jeg hadde nok fått det bedre om jeg hadde funnet en rebound men det hadde ikke vært rettferdig for noen parter

Anonymkode: 7ebf5...4ea

Det eneste som virkelig hjelper er null kontakt.

Anonymkode: 4d13a...d1a

[AnonymBruker]

Når man er i et dårlig forhold, har man oftest et håp om å finne tilbake til starten, til det fine som gjorde at man valgte å gå inn i et forhold i første omgang. 

For mange svinner det håpet før man gjør det slutt - for min del gjorde jeg det slutt fordi håpet forsvant. 

Når man er i et forhold med en psykopat, mister man gjerne ikke det håpet nettopp på grunn av psykopatens evne til manipulasjon. Man går ut av forholdet med vettet og ikke følelsene. 

Jeg tenker at det er en del av årsaken til at man savner psykopaten. Man må gi emosjonelt slipp på håpet etter at fornuften sier stopp. For det var jo så fint i begynnelsen. Tenk om det kunne blitt slik igjen. 

Hold fast ved fornuften. Minn deg selv om at her er det fornuften som skal styre. Hjertet kommer etter, smått om senn.

Anonymkode: e00ad...069

[AnonymBruker]

Du har Post-traumatisk Stress-syndrom, Stockholm-syndrom og kanskje er du i tillegg en litt ensom empatisk høy-sensitiv person.

Søk opp H G Tudor på Youtube. Han er en narissist som forteller deg den forferdelige sannheten om disse skapningene.

Eller les her: alihoblog.wordpress.com/2017/03/05/10-tegn-pa-at-du-er-i-et-forhold-med-en-narsissist/

Anonymkode: 726f0...364