Gjest miau Skrevet 15. desember 2004 #1 Skrevet 15. desember 2004 Vet ikke helt hvor jeg skal plassere dette.. Hvorfor er det så vanskelig å "kvitte seg med" venner man ikke har lyst til å ha?Og hvorfor er det ikke "sosialt akseptert"?
Gjest Pamella - ikke innlogget Skrevet 15. desember 2004 #2 Skrevet 15. desember 2004 Hva med å si det rett ut til henne at du ikke ønsker å ha noe kontakt med henne? Eller du kan bare la vær å svare på telefoner, meldinger osv.. hvis du ikke svarer på meldinger og telefoner . Forhåpentligvis skjønner hun tegninga etter en stund! Pam
Gjest Gitte Skrevet 15. desember 2004 #3 Skrevet 15. desember 2004 (endret) f Endret 11. juli 2007 av Gitte
:-) anna Skrevet 15. desember 2004 #4 Skrevet 15. desember 2004 Du har jo strengt tatt lite å tape på å si ting til henne. Det verste som kan skje er at hun ikke vil være venninna di lengre... så det er jo en vinn - vinn situasjon. Men du kan jo si det på en ordentelig måte. Jeg har troen på å ta ting "der og da". Altså at du venter til en situasjon der hun rakker ned på deg slik at du kan bruke det som et eksempel. "Hører du hva du sier nå... " Spør henne hvorfor hun gjør det. Si at det sårer deg og irriterer deg, og at om hun ikke slutter så kommer du til å kutte en del kontakt med henne. At du ikke trenger venner som oppfører seg som uvenner.
Gjest Anonymous Skrevet 15. desember 2004 #5 Skrevet 15. desember 2004 Det er ikke så enkelt som det kan virke som.. Vi bor på et veldig lite sted, og har flere felles bekjente. Jeg er jo gla i henne på en måte,og jeg vil hvertfall ikke såre henne mer enn nødvendig. Jeg har liksom prøvd å få "vennskapet " til å ebbe ut. Så gir hun meg dårlig samvittighet, og jeg kommer på plikt-besøk igjen..
Gjest gjest 0 Skrevet 15. desember 2004 #7 Skrevet 15. desember 2004 Da må du nok prøve å prate med henne og si hav som plager deg... Og tipset over var veldig bra. Vent til du er i en slik situasjon igjen og si at du synes hun ignorerer deg og bare bryr seg om seg og sitt. Pam
Gjest Ninakanin Skrevet 15. desember 2004 #8 Skrevet 15. desember 2004 Jeg gjorde det slutt med ei venninne i sommer, skrev et fem siders brev hvor jeg sa at som ved sertifikatet hvor man får prikker for små forseelser helt til man mister lappen, har det samlet seg prikker på vennskapssertifikatet hennes og at sorry, nå mistet hun det. Hun kan selvfølgelig "kjøre opp" til ny "eksamen" hvis hun vil, men for tiden så..nope. Var utrolig deilig, bruker ikke tiden min på å være lei meg og fundere på hva jeg skal gjøre eller si eller noen ting. Så nå i jula skal vi treffes og prate, men jeg har ikke snakket med henne en eneste gang siden jeg sendte brevet i juni.
Annie Skrevet 16. desember 2004 #9 Skrevet 16. desember 2004 Stilig! "Morsom" måte å gjøre det på. Smart!
Gjest Anonymous Skrevet 16. desember 2004 #10 Skrevet 16. desember 2004 Brev er lurt, har hørt om andre som har gjort det. Tror at de som oftest møter disse enveismenneskene er "snille" personer som ikke så ofte tør å være direkte, at det er derfor den andre kan fortsette å overkjøre en. Men man MÅ jo si fra en dag.
Gjest GreenSky Skrevet 16. desember 2004 #11 Skrevet 16. desember 2004 Venner kommer og går. Men en kan alltids få dem til å gå litt raskere ved å ikke ta kontakt med dem.
Happycat Skrevet 16. desember 2004 #12 Skrevet 16. desember 2004 Jeg hadde ei venninne jeg vokste fra. Vi hadde ingenting til felles lengre og jeg følte ikke at jeg fikk noe igjen for å være med henne. Jeg sluttet helt å ta kontakt og svarte bare høflig når hun ringte eller sendte melding. Dersom hun foreslo å møtes eller finne på noe så hadde jeg aldri tid.. Hun tok til slutt hintet og syntes sikkert jeg var blitt dødskjedelig som aldri ble med på noenting, men jeg fikk det som jeg ville Det er ikke så lett å gjøre det slutt med ei venninne. Vi kjente hverandre fra barneskolen. Men dersom man ikke liker den personen man er sammen med noen, så går det bare ikke...
Scorpina Skrevet 17. desember 2004 #13 Skrevet 17. desember 2004 .... Jeg får ikke noe positivt ut av vennskapet. Hun er kun interessert i å høre seg selv snakke om seg selv. ..... Jeg ga henne lillefingern og hun røska tak i armen min.. Hm....det der var som å lese meg selv for noen år tilbake. Jeg hadde en "venninne" som jeg mest IRRITERTE meg over. For det første GAV hun meg lite, ja mye irritasjon, men jeg sukket, offet og akket meg når jeg så på displayet at det var hun som ringte. Så, jeg gjorde kort prosess for da altså 3 år tilbake! Jeg sa som det var "vet du, A., jeg føler jeg ikke har mer å gi deg - og ærlig talt så irriterer du meg med måten du er på. Du overkjører meg helt, du snakker bak min rygg - du TROR jeg ikke vet det, men det gjør jeg altså. Jeg føler jeg ikke kan gi DEG noe mer, og vise verca. Jeg synes det er best at vi går hver vår vei". Og - dette er viktig - jeg sa dette face til face. Ikke no mail eller sms eller over en tlf. Det følte JEG da ville være mest rettferdig. Hun ble så klart veldig overrasket, men MEST overrasket tror jeg, ved at noen faktisk snakket MOT henne!! Var UENIG med henne. Ikke JATTET med henne. To make it short - livet UTEN henne er SÅ godt!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå