AnonymBruker Skrevet 18. mars 2017 #1 Skrevet 18. mars 2017 Så... av diverse grunner, har jeg valgt å endre navn. Jeg fortalte det først til en anonym slektning, som da var positiv og forståelsesfull. Når jeg nå endelig får godkjent navn, så har jeg sagt ifra til annen familie, og ja, den første som fikk vite det var positiv. De andre derimot mener jeg er både egoist og alt mulig, og sier jeg kan kutte kontakt og slette dem, da de mildt sagt ikke ønsker kontakt med meg lenger. Jeg var forberedt på det resultatet, så jeg er ikke akkurat overrasket. Familien har aldri støttet meg før innen personlige valg og andre ting. Så for min del er det naturlig at jeg vil ha et navn som reflekterer meg som det individet jeg er, fremfor det merket de i "familien" har gitt meg. Skulle jeg ikke ha rett til å gjøre noe med mitt eget liv for min del? Jeg har alltid hatet navnet mitt, og det har jeg også sagt. Jeg har alltid gjort det klart at jeg ville endre navnet mitt før eller siden. Det er mange måter å se det på, og så klart jeg er villig til å gi dem tid, men ser for meg at jeg mister kontakt med all familie, utenom de som alt har støttet mitt valg uten fordommer. De andre har aldri støttet den jeg er uansett, derfor føler jeg det blir riktig å ta et steg frem som min egen person, så jeg slipper å bli bundet til disse fordommene konstant uansett hvor jeg er. Man kan ikke gjøre de som misliker deg fornøyd uansett hvordan du oppfører deg, jeg holdt det av en god stund også, men det førte til konstant selvforakt (jeg har aldri likt navnet, beklageligvis). Det har vært mange problemer i familien, men ingen av dem er årsak til at jeg skifter navn, da jeg har tenkt det siden jeg var 5-6 år gammel. Noen andre som har erfaring med navnendring? Hvordan ville du tatt det om barnet ditt, faren din, søsken skifter navn? Ville du kuttet all kontakt bare fordi de het noe annet? Nektet å se dem som familie? Anonymkode: 0dd82...2f2
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2017 #2 Skrevet 18. mars 2017 Har ingen i familien som har byttet navn, men jeg har en venninne som har byttet navn. Min mening er at det er litt sært å bytte navn som voksen og jeg glemmer meg ofte av. Bruker fortsatt hennes gamle navn innimellom fordi jeg glemmer av at hun har byttet. For meg vil hun alltid være Nina selv om hun har byttet til Marianne. (fiktive navn altså) Anonymkode: 4c017...b16 3
Drakan Skrevet 18. mars 2017 #3 Skrevet 18. mars 2017 (endret) Har ingen erfaring dessverre. Håper det ordner seg. Tenker det er litt dramatisk å kutte kontakt bare over at noen skulle kalle seg Odin i stede for Ola. Er jo personen det handler om, ikke navnet. Sånn jeg tenker i alle fall. Endret 18. mars 2017 av Drakan 1
Gjest hysj Skrevet 18. mars 2017 #4 Skrevet 18. mars 2017 Vet om noen som har byttet navn i voksen alder, og jeg slet litt med å bruke det nye navnet på dem. Det er vel noe med at når man kjenner noen under et bestemt navn, så blir det av en eller annen grunn litt vanskelig å anerkjenne dem som en "fremmed". Men ingen av deres familie kuttet ut kontakten med dem, ikke så vidt jeg vet.
Furstina Skrevet 18. mars 2017 #5 Skrevet 18. mars 2017 Att bli så skuffad över ett namnbyte att man bryter med an familjemedlem, då anser jag att något är fel. Min far har bytt efternamn, i 60 års åldern tog han sin mors efternamn, och justerade på sina förnamn. Ändrade från Per Karl-Johan (Per var ett ärvenamn han aldrig använde) till Per Karl Johan. Och Karl blir då hans tilltalsnamn (fiktiva namn). Min styvsyster har alltid hatat sitt förnamn. Ändrade till ett namn som inspirerade henne och som kommer från en del av det tidigare namnet, fast är en synonym. Svårt för flera att vänja sig, jag säger också fel ibland även om hon passar bättre med nya namnet. att bryta med familjen för det? Nej då tror jag det ligger något annat bakom. Min dotter använder ett kallenamn, och identifierar sig helt med det. Jag kan gotttänka mig att hon ändrar officiellt namn när hon blir äldre. Det är ju fortfarande samma tjej. 1
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2017 #6 Skrevet 18. mars 2017 Har du endret både fornavn og etternavn? Anonymkode: ec666...312
lokmeister2016 Skrevet 18. mars 2017 #7 Skrevet 18. mars 2017 Respektere de deg ikke er de ikke noe og samle på slitt m mye av de samme . Føles likegreit
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2017 #8 Skrevet 18. mars 2017 Kjenner til to personer som har endret og "endret" navn i voksen alder. Den første personen gjorde det i forbindelse med skifte av kjønn. Den andre fant ut at vedkommende ville bli tiltalt ved sitt mellomnavn - og kun sitt mellomnavn - , selv om den personen helt til da i 20-årene ble kalt kun ved fornavnet. Det føltes helt merkelig, når man har kjent en person i noen år, også skal man plutselig kalle vedkommende for noe annet. Jeg forstår selvsagt grunnen til personen i mitt første eksempel bedre. Etternavn er en annen sak. Navn er så utrolig mye av identiteten ens. Jeg hadde likevel aldri kuttet kontakt med barnet mitt om det hadde valgt å bytte navn. Anonymkode: 9f8d1...3a9 1
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2017 #9 Skrevet 18. mars 2017 Du ønsket å fjerne assosiasjonen med familien, det har du nå oppnådd ved å bytte navn, det er ett kraftig signal til familien om dere slet med hverandre fra før. Dette ble liksom siste steget å rive seg løs fra familien, og familien reagerer deretter. Jeg syns ikke det er akkurat riktig å kutte noen ut fordi de bytter navn, men det er ikke mye å gjøre med det. Anonymkode: 14dd9...1b4
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2017 #10 Skrevet 18. mars 2017 Det du og din familie enda ikke forstår er at navnet ditt bare er et navn. Dere alle legger for mye i et navn. Drama much Anonymkode: f5f53...eae 1
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2017 #11 Skrevet 19. mars 2017 Jeg valgte å byte alle navnene mine.Fornavn, mellomnavn, etternavn. For min del er det bare et navn, og et navn burde være noe man er komfortabel med. Andre i familien mener det er motbydelig. For min del, er ikke å endre navn for å kutte familie bånd eller assosiasjoner til dem, men for å omfavne den personen jeg er. Det er nettopp fordi navn er så viktig for hvordan man identifiserer seg selv at jeg går den veien. Jeg vil være den jeg er, ikke den jeg er blitt fremstilt som. Forventet derimot ikke slik reaksjon over endringen. Hadde en mistanke om at kanskje enn ville reagere slik, men ikke at de andre ville reagere slik. Jeg ringte for å fortelle foreldre om dette, og personen sa at jeg aldri skulle kontakte dem mer og la på. Nekter å svare. Samme med annen familie. Det er litt sørgelig at de ikke kunne respektere min vei. Regner med at alt jeg eier og ting av verdi som jeg har lagret der blir kastet, solgt eller gitt bort de neste ukene da jeg ikke er "familie" lenger. T.S Anonymkode: 0dd82...2f2
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2017 #12 Skrevet 19. mars 2017 Ironisk nok har foreldre skiftet navn også nylig.... T.S Anonymkode: 0dd82...2f2
Gjest NotNaomi Skrevet 19. mars 2017 #13 Skrevet 19. mars 2017 En kutter vel ikke ut familiemedlemmer for at de bytter navn. Da har de vel ikke hatt de store sorgene i livet,for å si det sånn. Jeg byttet etternavn etter at faren min døde. Han var en stolt mann med et uvanlig etternavn,så jeg ville ikke bytte mens han levde. Av respekt,selv om jeg skjønner at andre ikke føler det sånn. Deretter tok jeg min mors mer anonyme etternavn. Ingen har reagert på det i det hele tatt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå