Dro i begravelse. Angrer

[AnonymBruker]

Dro i en begravelse til en person jeg ikke kjente veldig godt. Vi har vært sammen et par ganger, men da med flere andre (type spillkveld osv). Tenkte meg rett og slett ikke godt nok om i forhold til hvor sterk relasjon vi hadde og når man bør dra i begravelse. Nå føler jeg meg rett og slett veldig dum og er redd for at de nærmeste synes det var rart at jeg var der osv. Synes hele greia er ekkel nå. Hufff tanker? 

Anonymkode: 19288...09a

[AnonymBruker]

Jeg er helt sikker på at de nærmeste synes at det var bra at enhver som var tilstede var der. Hvis de syns noe overhodet. Lurer man på om man bør dra i en begravelse, bør man dra. Jeg skjønner ikke at det er noe å tenke på en gang, mye verre hvis du ikke dro og tenkte du kanskje burde gått.

Anonymkode: d5e54...d74

[AnonymBruker]

Det blir aldri feil for de pårørende at noen gjør det fine ved å dukke opp i nær og kjærs begravelse med mindre det er konflikter i forholdet til den som dukker opp. Ro deg ned og tenk at det var en fin ting å gjøre uansett hvor nær eller perifer du var i forhold til den avdøde. 

Anonymkode: 746ee...8c3

[Brimi]

Sjeldent det er feil å dra i begravelse. Hvor godt du kjenner personen har ingenting å si. Finnes folk som drar i begravelser hvor de ikke kjenner vedkommende overhodet.

Endret 17. mars 2017 av Brimi

[Gjest Solstråletårer]

De pårørende syntes det godt var godt  å se at det du var der . At den som hadde gått bort hadde masse venner . Under min far begravelse var det mange som vi ikke kjente så godt og som bare kjente pappa så vitt . Men det gjorde oss så godt å vite at de ville være der å si farvel til han. At han hadde blitt sett og folk vile huske han. så ikke angre .. Du gjorde en god ting .

[AnonymBruker]

Jeg har vært i begravelse til en nabo som jeg ikke kjente så godt,  men de pårørende virket takknemlige for at så mange møtte opp enten de hadde nær eller litt fjernere relasjon til vedkommende.  Tenker at ved å møte opp støtter man de etterlatte i sorgen liksom. Jeg tror nok at du har gjort det rette!  

Anonymkode: f863a...619

[AnonymBruker]

Gjort er gjrt, og spist er spist. Rett nakken og gå videre, en erfaring rikere.

Vi gjør feil hele tiden, det viktigste er at vi lærer av feilene våre og klarer å leve med dem. 

Anonymkode: 241b3...5dd

[venus24]

Tror ikke de pårørendes hovedfokus i begravelsen var å analysere hvem av gjestene som hadde nær relasjon til avdøde. Med mindre du satte deg på fremste rad tenkte de nok ikke over det.

[Fjaselina]

Forstår ikkje at det skal vere eit problem i det heile. Heilt ok å gå i begravelse, det er ingen andre som treng å vite noko om kvifor du var der.

[AnonymBruker]

Å være på spillkveld med noen flere ganger er mer enn nok til å dra i begravelsen deres. Hvis du også er del av en vennegruppe der de kjenner ham/henne bedre er det også naturlig å dra. Jeg tenker at man viser overfor familie og andre nære venner av den avdøde at "hei, jeg synes det er leit at XXX er død, og jeg føler med dere". 

Jeg dro i begravelse til ei jeg ikke hadde snakket med siden barne- og ungdomsskolen (i 20-åra) og vi var heller ikke noe særlig venner da. Men hun var liksom "en av oss", og jeg var oppriktig trist og lei for at hun måtte gå bort så alt for tidlig. Det var et sjokk å få vite det, og selv for meg som kun var gode venner men noen av hennes venner igjen sørget over det. Jeg sammenligner på ingen måte min sorg med de som kjente henne godt, eller hadde kontakt med henne fremdeles når hun døde. Men det berører jo langt utover den innerste kretsen når noen dør. Og derfor dro i alle fall jeg i begravelse, fordi hvor enn lite jeg kjente hvem hun var blitt så var hun et godt og fint menneske som hadde i den lille kontakten på barneskolen vært noe positivt. Og ja, kanskje jeg tenker litt at for familien er det fint å vite at datteren deres har omgitt seg med mennesker som nå synes det er trist at hun er borte, og som satt pris på henne mens hun var her. Enten det var i barndommen eller på tidspunktet personen døde. 

De eneste som ikke burde gå i begravelser er de som prøver å "showcaste" sorgen sin. Late som de kjente avdøde bedre enn de gjorde, og få noen andres begravelse til å handle om deres sorg, når de egentlig ikke sørger i det hele tatt, men trenger oppmerksomhet. 

Så ikke tenk på dette, eller bekymre deg TS. Du var ikke dum. 

Anonymkode: 8898a...5ed

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å være på spillkveld med noen flere ganger er mer enn nok til å dra i begravelsen deres. Hvis du også er del av en vennegruppe der de kjenner ham/henne bedre er det også naturlig å dra. Jeg tenker at man viser overfor familie og andre nære venner av den avdøde at "hei, jeg synes det er leit at XXX er død, og jeg føler med dere". 

Jeg dro i begravelse til ei jeg ikke hadde snakket med siden barne- og ungdomsskolen (i 20-åra) og vi var heller ikke noe særlig venner da. Men hun var liksom "en av oss", og jeg var oppriktig trist og lei for at hun måtte gå bort så alt for tidlig. Det var et sjokk å få vite det, og selv for meg som kun var gode venner men noen av hennes venner igjen sørget over det. Jeg sammenligner på ingen måte min sorg med de som kjente henne godt, eller hadde kontakt med henne fremdeles når hun døde. Men det berører jo langt utover den innerste kretsen når noen dør. Og derfor dro i alle fall jeg i begravelse, fordi hvor enn lite jeg kjente hvem hun var blitt så var hun et godt og fint menneske som hadde i den lille kontakten på barneskolen vært noe positivt. Og ja, kanskje jeg tenker litt at for familien er det fint å vite at datteren deres har omgitt seg med mennesker som nå synes det er trist at hun er borte, og som satt pris på henne mens hun var her. Enten det var i barndommen eller på tidspunktet personen døde. 

De eneste som ikke burde gå i begravelser er de som prøver å "showcaste" sorgen sin. Late som de kjente avdøde bedre enn de gjorde, og få noen andres begravelse til å handle om deres sorg, når de egentlig ikke sørger i det hele tatt, men trenger oppmerksomhet. 

Så ikke tenk på dette, eller bekymre deg TS. Du var ikke dum. 

Anonymkode: 8898a...5ed

Godt skrevet!  💕

Anonymkode: f863a...619

[Zzyzx]

Da min onkel gikk så alt for tidlig bort kom det helt enormt mange mennesker i begravelsen. Jeg visste ikke hvem 80% av dem var, og tante sa at hun heller ikke ante hvem veldig mange av disse folka var. Det som er så spesielt er at de pårørende får et inntrykk av hvor mange mennesker som har blitt berørt av dødsfallet, helt uavhengig av om de vet hvem de er eller ikke. Det oppleves som en veldig fin avslutning. Ved sin tilstedeværelse sa de fra om at denne personen har betydd noe for dem også. Det vil aldri oppfattes som dumt av noen. 

[AnonymBruker]

Da mamma ble begravet fikk jeg ikke med meg hvem som kom. Husker at jeg hilste på masse mennesker, men jeg kan ikke huske hvem de var. De pårørende tenker helt sikkert ikke over at akkurat du var det og hvorfor du kom. De har nok mer enn nok med sitt og sin sorg.

Anonymkode: 2d7e5...7ac

[Ymra]

De gangene jeg har vært blant de nærmeste er det eneste jeg og resten av oss har følt på, takknemlighet for alle som var til stede og hvor mange som brydde seg. Etter hver begravelse har vi snakket mye om hvor flott det var at det kom så mange. Men hvem alle var tenkte vi ikke spesielt mye over - så om det er noen trøst, har de nærmeste også nok med sitt og registrerer ikke hver og en som er til stede. 

I de få tilfellene jeg har vist at noen ikke har hatt spesielt mye eller nær kontakt med vedkommende, har jeg likevel satt veldig pris på at de hedrer vedkommende ved å møte opp.

 

[jabx]

På 17.3.2017 den 17.15, AnonymBruker skrev:

Gjort er gjrt, og spist er spist. Rett nakken og gå videre, en erfaring rikere.

Vi gjør feil hele tiden, det viktigste er at vi lærer av feilene våre og klarer å leve med dem. 

Anonymkode: 241b3...5dd

Hvilken feil er gjort her?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du har gjort noe feil.

Jeg tror heller ikke den avdødes pårørende har ofret deg en tanke, og misforstå meg rett nå. I en slik setting har de pårørende som oftest nok med seg selv. Av egen erfaring etter å ha mistet en av mine aller nærmeste, så husker jeg faktisk ingen fra begravelsen. Jeg så ingen, selv om det var over 200 stk til stede. Altså, jeg hadde mer enn nok med meg selv. Vær glad du fulgte til graven  

Anonymkode: baa1f...000

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du behøver å angre. Se for deg at personen fremdeles hadde levd, og at det hadde blitt arrangert en ny spillkveld i morgen. Tror du ikke at vedkommende hadde smilt til deg og sagt "hei" da?  

Anonymkode: 9a404...21a

[AnonymBruker]

Hvorfor er det dumt eller rart? 

Jeg har vært i begravelse til folk jeg aldri har pratet med en gang. Moren til en i klassen for eksempel. Når broren min døde kom halve bygda. Hundrevis av mennesker som ikke kjente han en gang. Men det ar fint av dem å komme.

Anonymkode: c4c46...891