Konsekvenser av å spise usunt?

[AnonymBruker]

Bortsett fra det åpenbare som overvekt.

Jeg er ikke overvektig, faktisk så går jeg ned i vekt med det kostholdet jeg har - utrolig nok.

Jeg er i dag 59 kg og 170 cm høy. Jeg sliter med å få i meg mat som er sunn. Jeg føler aldri for å spise noe som ikke er godt. Godteri gir meg en form for nytelse og glede, så det er nesten det eneste jeg føler for å spise.

Så en tråden om grandiosa var usunt, og jeg kan helt ærlig si at grandiosa er nok det sunneste jeg spiser.
Jeg spiser aldri grønnsaker eller frukt. Spiser ikke brødskiver. Spiser ikke fisk. Spiser nesten aldri kjøtt (med unntak av det lille man får i seg på Grandiosa).

Slik har de fire siste dagene sett ut:

Mandag: 200 g melkesjokolade, en pose biler
Tirsdag: En pose biler, en frøbaguett med ost og skinke, 1 japp.
Onsdag: en grandiosa, en stor is.
Torsdag: En boks is, 2 poser biler

Kostholdet mitt har vært omtrent som dette de siste tre årene (jeg er 24 år). Jeg spiser sunnere når jeg er på besøk hos andre, eller hjemme hos foreldrene mine, men det er kun fordi jeg "må".
Jeg kan bruke laaaang tid inne i matbutikken for å finne ting jeg kan spise, men ender stort sett alltid opp i godterihylla.

Jeg er aktiv og er egentlig relativt godt trent, jogger 3-4 ganger i uka, og i tillegg går jeg mye. Styrketrening kunne jeg nok vært flinkere til. Men er ikke medlem av noe treningssenter, og jeg liker best å trene ute.

Jeg innser at jeg sikkert må endre tankemåten min. Jeg føler liksom at det er "bortkastet" å spise hvis maten ikke gir meg nytelse. Brødskiver, knekkebrød, havregryn ol. gir meg ingen glede, så jeg orker ikke spise det. Jeg er kresen i matveien, så det er ikke så mange middagsretter heller som "gir" meg noe, med unntak av pizza og taco...Jeg ELSKER godteri, og gleder meg i flere timer til å nyte sjokoladen..., det nytes med andakt og aller helst alene. Jeg liker egentlig ikke å spise sammen med andre - andre virker ikke å ha det samme nytelsesforholdet til mat som meg.

Er det noen som har noen råd til meg? Det er veldig vanskelig å endre, jeg har prøvd. Det er vanskelig å spise noe som ikke gir meg glede, når jeg har typer av mat som virkelig gir meg nytelse....


 

Anonymkode: 208fc...41b

[AnonymBruker]

Dette må du ta tak i med en gang. Du kommer til å gå på en smell, ikke rart  du går ned. Du spiser jo ingenting! Ikke bare næringsmessig. Men du for i deg mindre kcal  en et spedbarn skal ha for å overleve. 

For ikke snakke om mangelsykdommer.. ikke for å skremme deg, men forsetter du med dette går det ut over hjerte. Som for alvorlige konsekvenser. I verste fall død. For det er det som skjer med de som har lid av alvorlig anoreksi. For ja, med det inntaket over tid (og trening) ødelegger du kroppen din i like stor grad.  

Anonymkode: ee476...6d0

[Pringle]

Så klart man skal ha nytelse og glede fra det man spiser. Men det er også klart at man liker det man er vant til. Så det spørs jo om du vil endre vaner/tankegang. Det høres ut for meg som det er langt igjen før du er klar. Det blir litt bortkastet å gi råd hvis du ikke har tenkt å gjøre noe.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Pringle skrev:

Så klart man skal ha nytelse og glede fra det man spiser. Men det er også klart at man liker det man er vant til. Så det spørs jo om du vil endre vaner/tankegang. Det høres ut for meg som det er langt igjen før du er klar. Det blir litt bortkastet å gi råd hvis du ikke har tenkt å gjøre noe.

Jeg er ambivalent, ja. Men hadde det ikke vært noe ambivalens så hadde jo endringen skjedd av seg selv. Jeg vet jo at kostholdet mitt ikke er slik det burde være, men det er utrolig vanskelig å gjøre endringer, jeg har prøvd så mange ganger, men aldri fått det til.
 

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette må du ta tak i med en gang. Du kommer til å gå på en smell, ikke rart  du går ned. Du spiser jo ingenting! Ikke bare næringsmessig. Men du for i deg mindre kcal  en et spedbarn skal ha for å overleve. 

For ikke snakke om mangelsykdommer.. ikke for å skremme deg, men forsetter du med dette går det ut over hjerte. Som for alvorlige konsekvenser. I verste fall død. For det er det som skjer med de som har lid av alvorlig anoreksi. For ja, med det inntaket over tid (og trening) ødelegger du kroppen din i like stor grad.  

Anonymkode: ee476...6d0

Takk for svar. Hvor lang tid tar det før man risikerer å utvikle mangelsykdommer? Blodprøvene jeg har tatt hos legen har stortsett vært fine, med unntak av at jeg har hatt lite kalium og D-vitamin. Jeg vet at lite kalium kan være farlig, men jeg tar tilskudd nå, og nå er jeg innenfor normalområdet igjen.

Anonymkode: 208fc...41b

[AnonymBruker]

Du må lære deg hva mat er. De aller fleste får dette inn i oppveksten, men ettersom foreldrene dine fullstendig har neglisjert deg, så må du lære det på annet vis. Kanskje kan du få hjelp via fastlegen. Det enkleste hadde faktisk vært om du bodde med noen - en venninne eller en kjæreste, som spiser sunt og er flink til å lage mat. Så ser du hva mat er og kan innrette deg etter deres rutiner.

Det er ikke slik at folk flest ikke har lyst på godteri eller søtsaker, men det er innarbeidet at dette ikke er mat, og ikke et alternativ til frokost eller lunsj.

Anonymkode: 5ed71...992

[Pringle]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ambivalent, ja. Men hadde det ikke vært noe ambivalens så hadde jo endringen skjedd av seg selv. Jeg vet jo at kostholdet mitt ikke er slik det burde være, men det er utrolig vanskelig å gjøre endringer, jeg har prøvd så mange ganger, men aldri fått det til.
 

Anonymkode: 208fc...41b

Det vil alltid være ambivalens. Man må alltid veie fordeler mot ulemper. Du opplever ditt nåværende kosthold som nesten utelukkende positivt. Det eneste som skurrer, er at du tenker at det er usunt, du får kanskje kommentarer, men ikke noe konkret utover det. Når det negative oppveier det positive, og du ser et alternativ som er bedre enn der du er, er du klar for endring.

For å få til drastiske/vanskelige endringer, må man ha ganske klart for seg hva man ønsker å oppnå med disse endringene, og hvorfor de må gjennomføres. Man må også legge en plan som man har mulighet til å følge. 

Så for å følge opp AB over - har du en forestilling om hvordan et normalt kosthold ser ut? Hva slags kost har du vokst opp med? Skjønner du hvorfor folk flest ikke lever på potetgull og sjokoladekake? Er det noen matvarer/typer/retter som på ett eller annet vis faller inn under betegnelsen normal mat, som du kan tenke deg å spise? Hvis du kunne velge hvilken som helst rett på en restaurant, hva vill det vært (ikke "pommes frites" altså)? Er du i stand til å følge en handleliste i butikken (og ikke "faller ut" pga konsentrasjonssvikt)? Hvor mye kan du "presse" deg - får du brekninger eller føler du bare at det er "ubehagelig" å spise vanlig mat? Kan du ordne det sånn at du kan å spise noen av ukas måltider sammen med noen? 

Og så kan du spørre deg selv hva slags person du ønsker å være. Vil du være en som har et normalt kosthold, eller vil du være en som lever på snop?

[AlternativX]

Tror du trenger mer hjelp enn oss her inne på kvinneguiden. Hva med en ernæringsfysiolog? Selvfølgelig vil du kun ha søt og fet mat hvis du kun lever på det, man blir jo avhengig av sånn type mat. Du burde virkelig ta grep hvis grandiosa er det sunneste du spiser. Ikke problem å gå ned i vekt på kun godteri, men lav vekt er ikke ensbetydende med en sunn kropp. Kroppen din må være rotten innvendig! Fortstter du sånn står diabetes eller hjerteinfarkt på lista.

Hvorfor har kostholdet blitt sånn de siste 3 årene? Det finnes masse god SUNN mat så du burde absolutt prøve det. Tror du virkelig har låst deg fast og trenger hjelp, det er bare ikke normalt å spise kun godteri 24/7.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ambivalent, ja. Men hadde det ikke vært noe ambivalens så hadde jo endringen skjedd av seg selv. Jeg vet jo at kostholdet mitt ikke er slik det burde være, men det er utrolig vanskelig å gjøre endringer, jeg har prøvd så mange ganger, men aldri fått det til.
 

Takk for svar. Hvor lang tid tar det før man risikerer å utvikle mangelsykdommer? Blodprøvene jeg har tatt hos legen har stortsett vært fine, med unntak av at jeg har hatt lite kalium og D-vitamin. Jeg vet at lite kalium kan være farlig, men jeg tar tilskudd nå, og nå er jeg innenfor normalområdet igjen.

Anonymkode: 208fc...41b

Det er egentlig et mirakel at ikke har det allerede. Det har en sammenheng med at du er ung og kroppen greier i stor grad å ordne opp selv. Det begynner i det små, som kalium og d-vitamin mangel, og så kommer sykdommene som perler på en snor. Til sammen utgjør de en stor helsefare! 

Tro meg du vill ikke føle deg fanget i en kropp som ikke fungere, har opplevd sykdom selv er ikke så mye eldre en deg. Det var ikke selv forsynt, men det påvirker med i det daglige mange år senere . Jeg misunner alle med normalt energi nivå. Jeg blir utslitt av nærmest ingenting, har gått glipp av MYE pga det. 

Og dette gjør du mot deg selv! Ta tak i det mens du ennå kan snu. Start i det små, du liker pizza og taco. Ja, spis det nesten hver dag 🙂 Til kroppen din blir vant med mat og så kan du introdusere mer og mer.

kjøp fullkorn ferdig bunn, ha på ulike grønnsaker og det du ønsker av kjøtt. 

Kjøp fullkorn tortilla, det er jo masse av ulike grønnsaker du kan lure inn! Ha i avokado/guacamole (Rema har en helt ok bra nærings messing, ferdig laget til 25kr  )

prøv å dyppe banan, jordbær, kiwi , bringebær i litt smeltet sjokolade. Som kveld kos, da for du litt av begge deler! Plutselig en dag trenger du ikke sjokoladen mer for du syntes det er godt!

snakk med lege, h*n forklarer deg konsekvenser og gir deg tips, kanskje du blir henvist til ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg over kneika. Du må rett og slett lære deg å spise mat. 

Google mangesydomer, les om ha du er på vei til å utvikle. Se bilder hvordan det ødelgger, organer og ikke minst utsende  

Anonymkode: ee476...6d0

[AnonymBruker]

21 timer siden, Pringle skrev:

Det vil alltid være ambivalens. Man må alltid veie fordeler mot ulemper. Du opplever ditt nåværende kosthold som nesten utelukkende positivt. Det eneste som skurrer, er at du tenker at det er usunt, du får kanskje kommentarer, men ikke noe konkret utover det. Når det negative oppveier det positive, og du ser et alternativ som er bedre enn der du er, er du klar for endring.

For å få til drastiske/vanskelige endringer, må man ha ganske klart for seg hva man ønsker å oppnå med disse endringene, og hvorfor de må gjennomføres. Man må også legge en plan som man har mulighet til å følge. 

Så for å følge opp AB over - har du en forestilling om hvordan et normalt kosthold ser ut? Hva slags kost har du vokst opp med? Skjønner du hvorfor folk flest ikke lever på potetgull og sjokoladekake? Er det noen matvarer/typer/retter som på ett eller annet vis faller inn under betegnelsen normal mat, som du kan tenke deg å spise? Hvis du kunne velge hvilken som helst rett på en restaurant, hva vill det vært (ikke "pommes frites" altså)? Er du i stand til å følge en handleliste i butikken (og ikke "faller ut" pga konsentrasjonssvikt)? Hvor mye kan du "presse" deg - får du brekninger eller føler du bare at det er "ubehagelig" å spise vanlig mat? Kan du ordne det sånn at du kan å spise noen av ukas måltider sammen med noen? 

Og så kan du spørre deg selv hva slags person du ønsker å være. Vil du være en som har et normalt kosthold, eller vil du være en som lever på snop?

Ja, hva er normalt? Jeg tenker hvert fall at det ikke er normalt å spise godteri hver eneste dag? Ellers ser jeg for meg at et normalt kosthold består av brødskiver og middag? Av "normale" middager som jeg kan spise er det vel taco, pizza, og kanskje pasta. Jeg vil ikke være en som lever bare på godteri, jeg innser at jeg er som et lite barn, og hvis jeg noen gang skal stifte familie, så kan jeg ikke spise sånn her.

 

 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er egentlig et mirakel at ikke har det allerede. Det har en sammenheng med at du er ung og kroppen greier i stor grad å ordne opp selv. Det begynner i det små, som kalium og d-vitamin mangel, og så kommer sykdommene som perler på en snor. Til sammen utgjør de en stor helsefare! 

Tro meg du vill ikke føle deg fanget i en kropp som ikke fungere, har opplevd sykdom selv er ikke så mye eldre en deg. Det var ikke selv forsynt, men det påvirker med i det daglige mange år senere . Jeg misunner alle med normalt energi nivå. Jeg blir utslitt av nærmest ingenting, har gått glipp av MYE pga det. 

Og dette gjør du mot deg selv! Ta tak i det mens du ennå kan snu. Start i det små, du liker pizza og taco. Ja, spis det nesten hver dag 🙂 Til kroppen din blir vant med mat og så kan du introdusere mer og mer.

kjøp fullkorn ferdig bunn, ha på ulike grønnsaker og det du ønsker av kjøtt. 

Kjøp fullkorn tortilla, det er jo masse av ulike grønnsaker du kan lure inn! Ha i avokado/guacamole (Rema har en helt ok bra nærings messing, ferdig laget til 25kr  )

prøv å dyppe banan, jordbær, kiwi , bringebær i litt smeltet sjokolade. Som kveld kos, da for du litt av begge deler! Plutselig en dag trenger du ikke sjokoladen mer for du syntes det er godt!

snakk med lege, h*n forklarer deg konsekvenser og gir deg tips, kanskje du blir henvist til ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg over kneika. Du må rett og slett lære deg å spise mat. 

Google mangesydomer, les om ha du er på vei til å utvikle. Se bilder hvordan det ødelgger, organer og ikke minst utsende  

Anonymkode: ee476...6d0

Takk for gode tips

Skal begynne i første omgang å kutte ut godteri fra kosten helt. Men usikker på om jeg klarer å få i meg nok kalorier da?

Anonymkode: 208fc...41b

[Pringle]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hva er normalt? Jeg tenker hvert fall at det ikke er normalt å spise godteri hver eneste dag? Ellers ser jeg for meg at et normalt kosthold består av brødskiver og middag? Av "normale" middager som jeg kan spise er det vel taco, pizza, og kanskje pasta. Jeg vil ikke være en som lever bare på godteri, jeg innser at jeg er som et lite barn, og hvis jeg noen gang skal stifte familie, så kan jeg ikke spise sånn her.

Anonymkode: 208fc...41b

Da starter du i dag/denne uka med å spise taco, pizza og pasta. Det er mat som kan varieres bortimot det uendelige. Så sper du på med brødskiver. Etter en stund vil du helt sikkert bli nysgjerrig på annen mat og bli mer åpen for å prøve flere ting.

Foreldre som bare spiser godteri er ikke noe særlig bra forbilder, nei...

Sitat

Takk for gode tips

Skal begynne i første omgang å kutte ut godteri fra kosten helt. Men usikker på om jeg klarer å få i meg nok kalorier da?

Folk får i seg nok kalorier med mat. Ikke lag deg flere bekymringer (unnskyldninger).

Jeg kunne valgt å tolke dette bokstavelig - har du tenkt å starte med å kutte ut godteriet uten å erstatte det med mat? Ja, da vil du ikke få i deg nok kalorier.

Men vær litt forsiktig med altfor brå endringer. Endringen du skal gjennomføre er i seg selv drastisk. Du trenger noe du klarer å fortsette med, ikke noe du blir drittlei av allerede før du får begynt. Ikke gjør nødvendige men vanskelige ting unødvendig vanskelige.

Endret 18. mars 2017 av Pringle

[AnonymBruker]

Det er ikke meningen å skremme deg, MEN: min samboer er 30 år, spiser godteri, pølser og pizza. Han veier 65kg og er 185 høy.  Konsekvensene av dette kostholdet er at han har mangelsykdommer, b12, d vitamin og andre jeg ikke husker. Han har i en alder av 30 blitt beinskjør og har forkalkninger over alt.  

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg lagt om kostholdet. Maten er kanskje ikke god, men er det ikke verdt det for å ha helsa i behold? 

Anonymkode: 658f5...c61

[Raven Emerald]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din med bakgrunn i at vi ikke kan vite hvilken kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Vi kan ikke passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg eller andre i en sårbar situasjon. 

Vi anbefaler også at du tar kontakt med din fastlege for å få en profesjonell oppfølging og/eller svar på spørsmålene dine. 

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Raven Emerald, mod