Vil ha barn...

[Mistyen]

Ja....da var siste brettet med piller oppbrukt, og det er klart for prøving.

Må innrømme at jeg er spent, og litt skremt kanskje på samme tid. Vi har snakket om barn og er egentlig veldig klare for det begge to, men....skal vi virkelig klare å ta vare på et nytt individ, et lite nurk som er avhengig av oss???

*ler litt*

Er det fler enn meg som har hatt sånne tanker,mens dere egentlig er superklare og hormonene løper løpsk i kroppen bare dere ser en barnevogn??

Jaja, prøving blir det hvertfall. Det er jo bare å hoppe i det!!! :D

Helt gale er vi vel ikke.......?

[Gjest Anonymous]

Kjekt å høre at det er ander som er i samme situasjon som oss. Jeg tar siste pillen på brettet i dag, så blir det å prøve å få barn, ganske spennende å se hvor lang tid det tar før det kommer noe "resultat". Vi giftet oss i sommer.

[Gjest Anonymous]

Er i akkurat samme båt - var akkurat ferdig med siste brettet i forrige uke - og det som skjer nå - det skjer... Jeg tror dette kan ta lang tid, men mannen min mener det vil skje fort - han har hørt et sted at man er veldig fruktbar - rett etter at man har sluttet med pillen. Vet ikke om jeg tror han helt, men vi får se!

[Salamandra]

Det er helt normalt å være litt skremt, det ER et stort ansvar å få barn.

Det jeg ble litt overrasket over når jeg fikk barn er hvordan det går automatikk i at man hele tiden foretar de valgene som er til det beste for barnet.. og det føles ikke som et offer engang.. :D

Det er vel sånn vi er programmert fra naturens side antar jeg..

Når det gjelder å bli gravid rett etter at man har sluttet på p-piller tror jeg det er veldig individuelt hvor lang tid det tar.

Hos noen "sitter'n" med en gang, noen bruker lang tid.

For meg tok det tre måneder fra jeg tok den siste pillen til jeg ble gravid.

Frk. Busybody

[Gjest Anonymous]

Hei!

Jeg har vært av pillen siden Januar i år - har opplevd en SA nå sist mnd. og håper så inderlig på at vi skal teste to blå i løpet av året. Nå må jeg legge til at vi har ikke vært blant de mest ivrige med el tester, temp osv osv, men vi har heller prøvd å ta det som det kommer. Er utrolig viktig at det skal være litt kos inne i bildet også da.

Giftet meg tidligere i år forresten

Klem fra Mortitia (ikke innlogget)

[Mistyen]

Morsomt å se at andre er i samme situasjon.

Statet på sånn folat-greier (ler) i går, fordi det visstnok skal være bra for babyer. Skulle begynne fra man sluttet med prevansjon og til fosteret er tre mndr gammelt. Så det var jo bare å kjøpe det tenkte jeg

Nå får vi se hvor lang tid det tar før vi er i boks, men vi er innstilt på at det kan ta litt tid. Og vi glemmer ikke kosen oppi det hele, for sex`en dreier seg jo likevel ikke bare om at "nå lager vi barn, og ferdig med det"

Ønsker dere alle lykke til hvertfall, og så får vi kanskje holde litt kontakt her??

[Kleopatra]

Det er visst mange av oss her som vil ha barn ha Jeg har vært av pillen siden januar (tror jeg-husker ikke sikkert) og venter fortsatt spent på å bli gravid. Ikke det av vi har vært av de ivrigste prøverne, men kost når vi har lyst til det. :oops:

Tror det kan være lurt å prøve å fortsette som normalt, uten å tenke på å lage barn hele tiden. Forhåpentligvis kommer det kjappere enn man forventer.

Ønsker det iallefall lykke til...

Klem fra Kleopatra (nygift og lykkelig)

[viwi]

JEG OG!

Er super klar for barn. Men det skremmer meg. :o Først av alt skremmer graviditeten meg fordi jeg har vært gravid før og mistet barnet i 9 uke. I tillegg er jeg redd svangerskapet skal bli like fælt som sist. Ble nemlig helt invalidisert av oppkast. Kunne ikke reise meg uten å spy så jeg spiste jo nesten ikke på 6 uker. Alt kom opp igjen.

Likevel er det ikke noe jeg heller ønsker meg enn et barn...

[Gjest Qlio]

Jeg er så klar at jeg nesten er litt redd, jeg. Er i min fjerde prøvemåned nå, og innstillt på at dette tar nok sin tid.... :blunke: Vi har ennå ikke begynt med å planlegge sex etter EL, og det håper jeg virkelig at vi slipper!!!

Jeg tror det er helt naturlig og bli litt skremt, og jeg tror også det er sundt. Det å få barn er ingen enkel oppgave (om man kan kalle det for en oppgave), det vil påvirke reste av ditt og din partners liv. Dere må gi avkall på en del ting dere kanskje gjorde lettere før, alt må planlegges og i det hele tatt.... men jeg trøster meg med det at det kan ikke være så ille, de fleste gir seg jo ikke med ett barn???

Vi gifter oss 7.september, så vi har mer enn nok annet å tenke på frem til den tid. Det tror jeg forøvrig er sunt, men det er ikke lett å legge de tankene på hylla når man ser struttemager og barnevogner overalt.... dessuten har jeg to nybakte mødre i min nærmeste vennekrets som øker behovet for verping fra min kant.....

Lykke til, alle prøvevenner!