Gammel venninne med tidligere rusproblemer...

[Gjest BabyBlue]

Jeg har nylig gjenopptatt kontakt med en venninne som endelig har klart å bli nykter etter flere år med heftige rusproblemer. Hun var brutalt ærlig da hun kontaktet meg og sa at hun hadde problemer med å komme inn i et miljø med folk som var "straighte", og siden vi kjente hverandre fra barndommen, hadde felles interesser som barn og jeg hadde savnet tiden vi hadde sammen så sa jeg ja til å tilbringe tid med henne. Det var ikke tvang eller sympatigreier, vi var ganske nære og jeg savnet henne... og det er det som gjør det så vanskelig, for hun har forandret seg så mye. Både jeg og typen har så smått begynt å bli kjent med henne, men det er ikke slik at man kan hoppe tilbake til et A4 liv igjen etter å ha vært gjennom et helvete både fysisk og psykisk... jeg vet ikke om hun har noen diagnoser, men det er tydelig at hun tidligere har vært på noe som har påført henne irreversible skader (det er ganske synlig). Jeg kan se hvor mye folk både dømmer meg og henne når vi går sammen på gata eller tar bussen sammen ("se, der er det en junkie"). Jeg gir faen i stigmaen, men jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre for å få henne tilbake til hverdagen og vekk fra temaer som handler om rus :/ Selv om det er flere måneder siden hun tok et ulovlig substans sist så er hun fremdeles i den bobla at alle hun kjenner skal være gira på det ene og det andre innen dop, og det er ganske klart at hun fremdeles har det suget etter å ruse seg.  Å drikke alkohol midt i hverdagen er liksom helt casual for henne...

Det er ikke det at jeg ikke vil ha kontakt med henne, for jeg tror hun trenger en rusfri innflytelse i livet sitt som bryr seg om henne. Men tingen er at jeg ikke vet hvordan jeg skal prate med henne om det hun har vært gjennom, og det er den rusbobla hun lever i som er så vanskelig å sprekke. Jeg skjønner det jo, i flere år var rus det største i livet hennes. Også føler jeg hun trenger utrolig mye bekreftelse og "tester" meg litt for å se om jeg er til å stole på, og det håper jeg er noe som gir seg med tiden. 

Huff... jeg har grått så mye etter å ha hørt hva hun har opplevd, gjort og sett. I hodet mitt ser jeg henne som en livlig og frisk jente, det var et ganske stort sjokk å virkelig SE effekten av rusmisbruket flere år senere. 

Spørsmålet mitt er vel egentlig om noen har tips til hva jeg kan gjøre? Hva jeg kan si, hvordan jeg skal få henne vekk fra rustemaet og hvordan jeg skal opprettholde kontakten om hun blir litt for intens. For hun var ganske klar på at hun vil at dette forholdet vårt skal fungere, og det vil jeg også, men jeg vil heller ikke at hun skal bli redd for å bli avvist om jeg sier nei til å være med henne fordi jeg ikke har tid. Jeg både jobber og studerer, og vil ikke ende opp i en støttekontakt situasjon heller om det gir mening? Er det noen her inne som har vært på kjøret og har innsikt i dette, eller har vært i relasjon med noen som har vært tungt rusavhengige lenge? Er det greit å i det hele tatt drikke alkohol med henne, er det noe som kan trigge verre ting? Folk er jo forskjellige, men jeg vet så lite om det å ha kontakt med noen som hele tiden kjemper mot rusen og rusmiljøet.

Setter stor pris på hjelp og svar

[AnonymBruker]

Det kan virke som hun har byttet ut et rusmiddel med et annet. Som de sier i NA møtene: alkohol er også et rusmiddel. 

Huff. Det er vanskelig å gi deg noen gode råd her. Personlig hadde jeg et stort behov for å isolerer meg det første året som nykter (6år nå). Men jeg hadde en venninne som jeg var mye sammen med. Hun dro meg med på ting jeg aldri hadde hatt noe forhold til, blant annet satte hun meg på hesteryggen. Jeg har ikke ridd i ettertid, men akkurat der og da føltes det som terapi. Venninnen min var alltid der for meg, men jeg tok det ikke personlig hvis hun sa nei, eller avlyste med meg. Tvert imot så føltes det godt å kunne være alene også. 

 

Dette med å snakke mye om rus, og hvordan alle hun kjenner er rusa på det og det, det kjenner jeg igjen. Greia er at en stund fremover vil det være det eneste hun kjenner til. For man vet jo ærlig talt ikke hvordan man lever som nykter, hva man gjør, hva man snakker om. Ikke før trangen til rus, blir overskygget av noe annet. 

For min del ble det en viktig nøkkel å komme inn på noe studie opplegg, med tett oppfølging. Men en hobby vil gjøre samme nytten. Hvis dere har et felles grunnlag, med en felles hobby f.eks - så vil dere lettere ha andre ting å snakke om. 

Ikke vær redd for å si nei til henne. For min del virker det ikke som hun er ferdig med dette livet. Men jeg kjenner henne ikke. Hun trenger hvertfall noe som erstatter rusen. Og det skal ikke være alkohol. 

 

Lykke til 

Anonymkode: 4f8bb...ca5

[fuglekvitter__]

Jeg vet rett og slett ikke. Det er sikkert ikke lett, verken for deg eller henne. Det jeg syntes med "sånne" (nå generaliserer jeg igjen) er at det skal ingenting til før man visstnok er ego, kald, ufølsom, eller fordomsfull hvis man kritiserer det bitte lite grann, leste jeg på nettet.
Så vidt jeg vet så har jeg aldri vært i relasjon med det, så jeg har ingen anelse. Det beste er nok at nær familie og nære relasjoner tar seg av det. 

Ut i fra det jeg kan lese om vedkommende er at de er utrolig flinke og glade i å kritisere folk og fe og fytti rakker'n så mye stygge ting de kan si til folk. Og å "hele tiden" syntes synd på personen pga en sånn fortid blir vanskelig for en som ikke har opplevd det. Ikke vil jeg oppleve det som er beskrevet heller, men det skjønner ikke sånne som din venninne. Eller, de vil ikke skjønne det tror jeg.

Altså, min generelle mening om det du beskriver er at det er sneaky, lurete og løgnaktig og beskyldende ovenfor uskyldige. De gjør det ikke lett for folk iallefall, men å belære folk, det klarer dem.  (også blå-nekter dem etterpå - for det meste de har sagt og gjort, da er det noen andre som holder på sånn du beskriver, ikke de som faktisk gjør det).

Veldig mye av det vedkommende gjør skjønner jeg ingenting av. Jeg har forsøkt å forstå, men jeg forstår det rett og slett ikke. 

Jeg tror du har rett. De trenger mye bekreftelse og mye ros. Jeg kan ikke sitte hver eneste dag å rose noen. Når man har rost noen for noe flere ganger og oppriktig ment det, så holder vel det?
Forstår og respekterer hun slike ting som at folk er opptatt visse tider på døgnet (jobb-tider) og sånt? Eller overkjører hun deg da også?

Endret 18. mars 2017 av fuglekvitter__

[lokmeister2016]

Heidu  så bra henne har komt seg ut det er vanskelig for henne hos deg og kansje , ikke altid lett og hvite hva man skal snakke om . Rusmissbrukere sliter ofte psykisk . Meg selv inkludert . Og har gjerne brukt rus som en typ flukt fra hverdagen følelser og traumer .. alkohol er et rusmiddel ja . Om dere skal drikke begrens mengden en flaske vin på deling ellernoe? Alkoholen blir ofte en erstatning for rus og man kan bli deppa av drikkinga .. de beste du kan gjøre er og invitere henne på nyktre ting som bowling, middag , dere kan  begynne på yoga eller noe sammen? Trene eller noe? De er viktig at du er der for henne on henne oppsøkte deg nå henne har vel ikke mange igjen for rus vennene er ikke ekte venner desverre og henne prøver kutte rusen . Om henne blir sittende alene er de lett og gå tilbake . Mange som ruser seg er veldig ensomme .. og det og komme tilbake til normalen er ikke lett i det heletatt og man føler at ingen egentlig forstår ..