Lærer i praksis/nyutdannet lærer

[AnonymBruker]

Hvordan var det å komme i praksis uten noe erfaring fra før? 

Og hvordan var det å starte som nyansatt lærer? 
 

Jeg vurderer å søke meg inn på PPU, men jeg er litt nervøs for at jeg ikke vil "takle det" å være lærer. Jeg tror det vil være noe jeg trives veldig godt med, hvert fall når man kommer inn i det, men jeg er nervøs med tanke på starten og det å være helt ny i et klasserom. 

Noen som vil fortelle om sine erfaringer?

Anonymkode: 0c461...f7b

[AnonymBruker]

Jeg husker første dagen i praksis, jeg var så nervøs at jeg knapt hadde sovet  Men vi hadde forberedt oss godt og det gikk bra. Kan være lurt å ha øvd seg litt på å snakke foran en stor gruppe med mennesker før.

Men praksis var barnemat i forhold til hvordan det er å begynne å jobbe på ordentlig. I praksis var vi alltid på gruppe. Vi hadde undervisning alene i blant da. Og elevene satt som tente lys og alle gjorde som de skulle. Jeg vet ikke om vi bare hadde flaks med klassene eller om de var fokuserte og hyggelige fordi kontaktlærer satt og observerte, eller fordi vi var studenter.

Første året som nyutdannet lærer var en skikkelig Berg og dalbane. Jeg hadde mange klasser da. Kom i klasser hvor anarki tydelig blomstret.. Hadde noen greie klasser og da  

Jeg visste ikke hva jeg drev med. Spurte mye etter hjelp og råd fra andre. Hadde veiledning en gang i mnd da, der diskuterte vi ting vi nyutdannede syns var utfordrende. Veldig nyttig! 

Jeg var nok ikke tydelig nok fra starten. Var for snill. Var ikke forberedt på hva jeg skulle gjøre om en elev forsøkte å rasere klasserommet, stikke av, e.l...

Nå er jeg i mitt 2. år, og det går bedre, men jeg lærer stadig nye ting. Jeg har blitt mer "streng", bestemt, har annerledes forventninger til elevene enn jeg hadde i starten. Vet mer hva som kan skje, så lettere å være forberedt. 

Det er bare viktig å vurdere seg selv og lære av det som ikke går som man ønsket. Etterhvert som man blir kjent med elevene og skolen går ting nye bedre. Det er vel det som har vært det viktigste i å bli en bedre lærer for min del. 

Elever vil selvfølgelig teste grensene til en ny lærer. 

Fikk plutselig litt dårlig tid, så beklager om det ble litt rotete det her :D

Anonymkode: 0c908...867

[AnonymBruker]

Praksis var stressende og spennende, men helt klart den morsomste delen av PPU. Å være kontaktlærer er gøy, utfordrende og ganske mye mer stressende enn å være i praksis. Jeg holder på med første året som lærer på en ungdomsskole, og føler virkelig at jeg har truffet riktig! Hvis du har noen mer konkrete spørsmål så svarer jeg gjerne.

Anonymkode: a3463...f5d

[ArtyFarty]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan var det å komme i praksis uten noe erfaring fra før? 

Og hvordan var det å starte som nyansatt lærer? 
 

Jeg vurderer å søke meg inn på PPU, men jeg er litt nervøs for at jeg ikke vil "takle det" å være lærer. Jeg tror det vil være noe jeg trives veldig godt med, hvert fall når man kommer inn i det, men jeg er nervøs med tanke på starten og det å være helt ny i et klasserom. 

Noen som vil fortelle om sine erfaringer?

Anonymkode: 0c461...f7b

Jeg er praksisveileder for PPU- og 5LU-studenter, og gikk selv PPU.

På PPU har du 6 uker praksis på høsten og 8 uker på våren, og man skal ha praksis både på vg og u-skole. Det er intensivt, hektisk og arbeidssomt. Mange er nervøse, men stort sett uten unntak så går det mye bedre enn hva studenten frykter i utgangspunktet. Du har med deg veileder i alle timene til du føler deg trygg nok til å prøve litt selv mot slutten av praksisperioden, og veileder bidrar til å holde ro i klasserommet. Du kommer til å gå på noen smeller, men du lærer av disse også. Jeg har enda ikke hatt en student som ikke har bestått praksis.

Som nyutdannet lærer møter du en langt tøffere hverdag. Det er forventet at du er kvalifisert til å gjøre det samme som lærere med mange års erfaring. Dette er veldig arbeidskrevende, og en av årsakene til at mange nyutdannede forlater yrket i løpet av få år. Denne frafallsproblematikken er tatt tak i, og man har nå ordninger med mentorer for nyutdannede. Dessverre får nyutdannede i vikariater ikke alltid nyte godt av denne ordningen, spesielt de i korttidsvikariater. Du må være forberedt på noen veldig arbeidskrevende år, men det blir bedre etterhvert  

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Men praksis var barnemat i forhold til hvordan det er å begynne å jobbe på ordentlig. I praksis var vi alltid på gruppe. Vi hadde undervisning alene i blant da. 

Anonymkode: 0c908...867

For meg stemmer ikke denne beskrivelsen. Jeg gikk PPU-veien for å bli lærer, og var alltid alene som praksisstudent hos praksislærerne mine. Jeg måtte fikse alt av klasseledelse og undervisningsopplegg selv,i tillegg til at jeg hele tiden ble observert av en annen lærer, noe som gjør deg ekstra stressa. I tillegg følte jeg at det var litt unaturlig å skulle trenge seg på elevene for å bygge gode relasjoner til dem på få uker, jeg tenkte at jeg var en "nobody" for dem.

Som nyutdannet var alt dette så mye bedre. Jeg ble ikke lenger observert, og kunne senke skuldrene. I tillegg kom relasjonsbygging med elevene mye mer naturlig, siden jeg nå var læreren deres,ikke en tilfeldig student. Det er selvfølgelig en del andre utfordringer man møter på,så det er viktig at du er flink til å se dine egne feil,og er villig til å endre på ting som ikke fungerer. Jeg ville også prøvd å få jobb på en skole som har god oppfølging av nyansatte,for det er gull verdt. Jeg fikk en del dumme opplevelser i starten av min karriere, (som jeg ikke vil gå inn på, i fare for å bli gjenkjent) som lett kunne vært unngått hvis skolen min hadde fulgt opp nyansatte bedre.

Anonymkode: 9708b...854

[AnonymBruker]

16 minutter siden, ArtyFarty skrev:

Som nyutdannet lærer møter du en langt tøffere hverdag. Det er forventet at du er kvalifisert til å gjøre det samme som lærere med mange års erfaring. Dette er veldig arbeidskrevende, og en av årsakene til at mange nyutdannede forlater yrket i løpet av få år. Denne frafallsproblematikken er tatt tak i, og man har nå ordninger med mentorer for nyutdannede. Dessverre får nyutdannede i vikariater ikke alltid nyte godt av denne ordningen, spesielt de i korttidsvikariater. 

Jeg syns dette presset fra ledelsen er langt mer belastende enn hva som skjer i klasserommet. Mulig det bare er min arbeidsplass, men jeg har fått litt kritikk på at jeg ikke har 100% kontroll på en ADHD-elev som er umedisinert. Hva slags kompetanse skal jeg liksom ha på dette området som nyutdannet? Han gjør aldri noe ille,men han kan typ ta seg lufteturer uten å spørre, og det er visstnok krise. Det er mange og tjue elever i en klasse, jeg kan ikke ha øynene på han hele tiden, og ikke minst, så vet han at han ikke blir kjeftet huden full av meg for å ta en luftetur. Det blir han av andre,så derfor tør han ikke. Det litt status på min arbeidsplass å være fryktet av elevene, for da er du liksom en så god klasseleder. Jeg personlig ønsker at elevene skal høre på meg fordi de faktisk respekterer meg,ikke fordi de er redde for meg. Som regel hører elevene mine på meg,uten at jeg trenger å heve stemmen,rett og slett fordi de ikke har lyst til å sabotere timen for meg. Fikk forresten også "kjeft" for å ikke ha fylt ut en IOP riktig. Hadde aldri sett en IOP før,og fikk den bare dumpet i fanget med beskjed om å fylle den ut. Dette er tydeligvis ting man automatisk skal kunne.

Anonymkode: 9708b...854

[ArtyFarty]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg stemmer ikke denne beskrivelsen. Jeg gikk PPU-veien for å bli lærer, og var alltid alene som praksisstudent hos praksislærerne mine. Jeg måtte fikse alt av klasseledelse og undervisningsopplegg selv,i tillegg til at jeg hele tiden ble observert av en annen lærer, noe som gjør deg ekstra stressa. I tillegg følte jeg at det var litt unaturlig å skulle trenge seg på elevene for å bygge gode relasjoner til dem på få uker, jeg tenkte at jeg var en "nobody" for dem.

Som nyutdannet var alt dette så mye bedre. Jeg ble ikke lenger observert, og kunne senke skuldrene. I tillegg kom relasjonsbygging med elevene mye mer naturlig, siden jeg nå var læreren deres,ikke en tilfeldig student. Det er selvfølgelig en del andre utfordringer man møter på,så det er viktig at du er flink til å se dine egne feil,og er villig til å endre på ting som ikke fungerer. Jeg ville også prøvd å få jobb på en skole som har god oppfølging av nyansatte,for det er gull verdt. Jeg fikk en del dumme opplevelser i starten av min karriere, (som jeg ikke vil gå inn på, i fare for å bli gjenkjent) som lett kunne vært unngått hvis skolen min hadde fulgt opp nyansatte bedre.

Anonymkode: 9708b...854

Det er forskjeller på hvordan man organiserer praksis. På lærerhøgskolene har de gruppepraksis, 5LU starter med gruppepraksis, og går via parpraksis til å være alene, og PPU har enten parpraksis eller man er alene.

Forøvrig kan det virke som at din relasjon med veileder kunne vært bedre, om du ikke synes det var ok å ha vedkommende der. Hele poenget med praksis er jo å lære å bli en lærer, og da må man ha veiledning. Det er ikke alle veiledere som er gode veiledere dog..

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns dette presset fra ledelsen er langt mer belastende enn hva som skjer i klasserommet. Mulig det bare er min arbeidsplass, men jeg har fått litt kritikk på at jeg ikke har 100% kontroll på en ADHD-elev som er umedisinert. Hva slags kompetanse skal jeg liksom ha på dette området som nyutdannet? Han gjør aldri noe ille,men han kan typ ta seg lufteturer uten å spørre, og det er visstnok krise. Det er mange og tjue elever i en klasse, jeg kan ikke ha øynene på han hele tiden, og ikke minst, så vet han at han ikke blir kjeftet huden full av meg for å ta en luftetur. Det blir han av andre,så derfor tør han ikke. Det litt status på min arbeidsplass å være fryktet av elevene, for da er du liksom en så god klasseleder. Jeg personlig ønsker at elevene skal høre på meg fordi de faktisk respekterer meg,ikke fordi de er redde for meg. Som regel hører elevene mine på meg,uten at jeg trenger å heve stemmen,rett og slett fordi de ikke har lyst til å sabotere timen for meg. Fikk forresten også "kjeft" for å ikke ha fylt ut en IOP riktig. Hadde aldri sett en IOP før,og fikk den bare dumpet i fanget med beskjed om å fylle den ut. Dette er tydeligvis ting man automatisk skal kunne.

Anonymkode: 9708b...854

Det er faktisk en svikt i utdanningen din om du ikke har sett og vet hvordan fylle ut en IOP, da dette er noe man skal få kjennskap til mens man er student. Dette fordi man må regne med å bli kontaktlærer, og da er det å fylle ut en IOP en del av jobben. Det er blant annet dette man skal få hjelp av mentor til å gjøre.

Ellers høres det ut som de kollegaene dine burde kurses i relasjonskompetanse..

Endret 17. mars 2017 av ArtyFarty

[AnonymBruker]

10 minutter siden, ArtyFarty skrev:

Forøvrig kan det virke som at din relasjon med veileder kunne vært bedre, om du ikke synes det var ok å ha vedkommende der. 

Det er faktisk en svikt i utdanningen din om du ikke har sett og vet hvordan fylle ut en IOP, da dette er noe man skal få kjennskap til mens man er student. Dette fordi man må regne med å bli kontaktlærer, og da er det å fylle ut en IOP en del av jobben. Det er blant annet dette man skal få hjelp av mentor til å gjøre.

Jeg hadde veldig gode relasjoner til praksislærne mine,de var gull verdt. Men,man jeg blir i hvert fall mer stressa av at noen observerer meg. Da overtenker jeg og blir selvkritisk til alt.

Jeg har aldri vært borti IOP i utdannelsen, men det er mulig jeg skulle ha vært det da? Jeg visste jo i grove trekk hva en IOP var,så klart, men ikke hvordan malen for å fylle den ut var.

Anonymkode: 9708b...854

[ArtyFarty]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde veldig gode relasjoner til praksislærne mine,de var gull verdt. Men,man jeg blir i hvert fall mer stressa av at noen observerer meg. Da overtenker jeg og blir selvkritisk til alt.

Jeg har aldri vært borti IOP i utdannelsen, men det er mulig jeg skulle ha vært det da? Jeg visste jo i grove trekk hva en IOP var,så klart, men ikke hvordan malen for å fylle den ut var.

Anonymkode: 9708b...854

Å være selvkritisk til alt er en del av det å være i praksis - man skal jo reflektere over hva man har gjort, hvordan det gikk, hva kunne man gjort bedre osv osv. Det er da veileder sin jobb å få studenten til å føle seg trygg, og få studenten til å slappe av og forstå verdien av settingen selv om den oppleves ubehagelig.

En av svakhetene ved PPU er det at det gjennomføres på et år. Når man har så begrenset tid så blir det harelabb på enkelte momenter. IOP er et slikt som veldig ofte blir skadelidende.

[AnonymBruker]

49 minutter siden, ArtyFarty skrev:

Det er forskjeller på hvordan man organiserer praksis. På lærerhøgskolene har de gruppepraksis, 5LU starter med gruppepraksis, og går via parpraksis til å være alene, og PPU har enten parpraksis eller man er alene.

Forøvrig kan det virke som at din relasjon med veileder kunne vært bedre, om du ikke synes det var ok å ha vedkommende der. Hele poenget med praksis er jo å lære å bli en lærer, og da må man ha veiledning. Det er ikke alle veiledere som er gode veiledere dog..

Det er faktisk en svikt i utdanningen din om du ikke har sett og vet hvordan fylle ut en IOP, da dette er noe man skal få kjennskap til mens man er student. Dette fordi man må regne med å bli kontaktlærer, og da er det å fylle ut en IOP en del av jobben. Det er blant annet dette man skal få hjelp av mentor til å gjøre.

Ellers høres det ut som de kollegaene dine burde kurses i relasjonskompetanse..

Vi fikk heller ikke noe opplæring i iop da jeg studerte. Men jeg gikk faglærerutdanning da. Litt synd, for jeg har også blitt forventet å bli med på utfylling av iop og jeg skjønte ingenting. 😂 

Har også blitt forventet å gjøre andre ting som jeg ikke har fått beskjed om på forhånd. Alle vet jo dette liksom, det er fast hvert år... sånne ting.. Har blitt litt irritert. Hadde veiledning, men kunne gjerne tenkt meg en mentor!

Anonymkode: 0c908...867