Barn

[AnonymBruker]

Jeg sitter og tenker litt på det å få barn og trenger litt råd.

Jeg er snart 28 år gammel og føler litt at det er på tide med barn. Jeg har en samboer som jeg har vært sammen med i 10 år.
Jeg ønsker meg veldig barn, det har jeg alltid gjort, men samtidig er jeg veldig redd for at jeg ikke er klar for den roller og alt det innebærer.
Jeg er en person som er veldig glad i å reise på festivaler og konserter, og reise generelt til nye steder. Derfor er jeg litt redd for at det å få barn kommer til å sette en stopper for alt det liker å gjøre.
Musikk er en veldig viktig del av livet mitt. Jeg ble mobbet mye når jeg var yngre og har alltid brukt musikken for å komme meg gjennom vanskelige tider.
Jeg vet at det kansje for mange høres dumt ut å bekymre seg for det her, men sannheten er at jeg hadde ikke vært her hvis ikke det var for musikken så det er veldig viktig for meg.
Det å være på festival eller konsert er mitt fristed. Rett og slett fordi de timene man er på konsert er det ingenting annet som betyr noe. Jeg er "in the moment" og tenker ikke på noe annet. Dette er viktig for meg for å kunne koble ut og ikke stresse eller bli deprimert. Det å ha konserter å se fram til har vært en viktig del av livet mitt i mange år. 
Derfor lurer jeg litt på om noen har noen råd til meg?
Jeg er veldig usikker på det her og dras i begge retninger. Den ene dagen er alt jeg ønsker å få barn, mens dagen etter blir jeg usikker igjen. Vet ikke hva jeg skal gjøre.
Er det noen småbarnsforeldre som er like glad i å reise, dra på konserter elle andre ting som kan si litt om sin erfaring?

Anonymkode: 89d2f...865

[Gjest Magnifiq]

Du kan da fint dra på både konserter, festivaler og nye steder selv om du får barn . Det må bare ofte planlegges litt bedre.

Om du ikke vil ha med barna på festival, så kan de jo være hjemme med pappaen sin, eller hos barnevakt.

Og reise kan du fint gjøre med barn, og om du har barnevakt; uten barn. Vår barn har vært med på korte og lange turer siden de var bittesmå. Null stress! Det blir litt som hva du gjør det til selv.

[AnonymBruker]

Har vært på en del festivaler og konserter. På spesielt festivaler har jo mange med seg små barn  Så det er jo ikke noe problem! Regner med de ikke får med seg de seneste konsertene bare. 

Blir nok mye barnestell og lite konserter de første årene, men det klarer du vel å ofre. Etterhvert kan du jo ta med ungen. Så går det jo an i blant å få barnevakt for å dra på konsert  

Det går også fint an å ta med barnet på tur. Foreldra mine har fortalt at de ofte bare putta oss ungene inn i bilen og dro avgårde på tur. Var på min første utenlandsferie da jeg var 5 og vi tok ofte fly.

Broren min har fått barn som nå er 1 år, og de tør knapt reise til nabobyen med ungen av en eller annen grunn. Flere i min familie som syns det er litt rart. Men men. 

Bare planlegg godt og ha ungen i fokus under turene så går det nok fint:) 

Anonymkode: 2aba3...714

[Citpensacola]

Jeg tror det kan være lurt å tenke over litt mer hvorfor du ønsker deg barn. Det sier seg selv at det kommer til å begrense mulighetene for å leve ditt eget liv som du vil i mange år fremover, samtidig så trenger det ikke ødelegge mulighetene dine helt heller.

[Glad sørlandsjente]

Det er aldri et perfekt tidspukt å få barn, skulle de fleste ha ventet til "ALT passer" så hadde de vært for gamle til å få barn. Vi har flere barn og vi drar ofte på konserter, festivaler osv. Roskilde har feks egen familiecamp, det er jo litt fint å oppleve alt igjen bare som en familie.  Når jeg har gått gravid har jeg vært på mange konserter og festivaler, babyen har storkost seg og ungene mine ELSKER musikk og den samme musikken som vi liker.

Barn er ingen hindring, det er en berikelse.

 

[Glad sørlandsjente]

Forresten har vi reist med våre fra de bare var 6/7 uker gamle, med fly, tog, båt, buss you name it. Barna har hatt så utrolig godt av å reise og oppleve masse.

[Glad sørlandsjente]

[AnonymBruker]

Det er jo helt umulig å kunne si om du er egnet og klar for å være foreldre, men jeg ville tippet at du trenger noen år til uten barn før du kan ta en skikkelig revurdering. Man blir mer klar i hode når man er nærmere 30-35års alderen. Høres ut som du har mye i livet du ikke vil gi slipp på, og da bør man heller fokusere på de tingene før man får barn slik at fokuset er 100% på barnet når man bestemmer seg for det.

Anonymkode: 6c363...8c7

[AnonymBruker]

Hei!

For å svare kort, det første året med barn kan sette en stopper på alt du liker å gjøre. Det kommer som sagt litt an på ungen, noen er enklere enn andre. Men det blir uansett begrenset og man kan være sliten.

Etterhvert blir alt enklere, både å reise med barn og å dra aleine enten med barnevakt eller at far sitter hjemme. Alt er mulig! Men fokuset blir et annet. Det er kan være kjempe kjekt å reise med barn og det trenger ikke sette en stopper for det livet som du vil leve! Men småbarnslivet er selvfølgelig veldig slitsomt også, og det er noe helt annet å reise med et barn og utstyr enn bare seg selv og baggen. Bare det å gå ut døren med et barn er 3 ganger så slitsomt, bare for å informere deg så ikke du får et sjokk. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært på en del festivaler og konserter. På spesielt festivaler har jo mange med seg små barn  Så det er jo ikke noe problem! Regner med de ikke får med seg de seneste konsertene bare. 

Blir nok mye barnestell og lite konserter de første årene, men det klarer du vel å ofre. Etterhvert kan du jo ta med ungen. Så går det jo an i blant å få barnevakt for å dra på konsert  

Det går også fint an å ta med barnet på tur. Foreldra mine har fortalt at de ofte bare putta oss ungene inn i bilen og dro avgårde på tur. Var på min første utenlandsferie da jeg var 5 og vi tok ofte fly.

Broren min har fått barn som nå er 1 år, og de tør knapt reise til nabobyen med ungen av en eller annen grunn. Flere i min familie som syns det er litt rart. Men men. 

Bare planlegg godt og ha ungen i fokus under turene så går det nok fint:) 

Anonymkode: 2aba3...714

Siterer deg pga det du sa om broren din. Husk at alle barn er forskjellige. Vårt barn har vært utrolig rutine avhengig, og har klikket helt uten rutiner. Bare blitt styr og lite søvn om ikke ting ble nøyaktig. Enklere nå når han er større, men ofte var det mer slitsomt å dra noen plass, og ikke bare slitsomt der å da men nattesøvnen i en uke. I begynnelsen var det også kolikk og ble utrolig fort overstimulert og sliten av inntrykk. Så husk, noen babyer sover igjennom det meste og er en drøm på reise, mens noen er det rett å slett så mye styr at det blir sjeldnere tur! Ikke lett å skjønne om man ikke har et sånt barn, hadde ikke skjønt det selv

Anonymkode: b1f88...db1

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å starte med barn nå, siden forholdene ligger så godt til rette   (jeg fikk barn etter 30, og siste når jeg var 37, og angrer på at jeg ventet så lenge...).

Vi elsker å reise, og reiser mye. Jeg har aldri tenkt på at barna skal begrense oss der. Vi tar de jo bare med  Det er ikke nytt at folk reiser med spedbarn og småbarn, det går helt fint  

Du må heller ikke glemme den ukjente faktoren her: dine følelser for dette barnet. For de fleste av oss så skjer det noe med oss når vi får barn. Det som var viktig før, er ikke lenger like viktig. Kanskje du ikke lenger har samme behovet for å realisere deg selv, etter at du har fått barn? Kanskje du lettere setter deg selv litt på vent?

Tenk på hva du får, og ikke fokuser på det du TROR du må ofre  

Anonymkode: 43fee...475