Vanskelig å få venner som voksen!!

[Gjest Bhsiltsk]

slettet

Endret 24. januar 2006 av Leyla

[pusla]

Forstår hjertesukket ditt veldig godt, jeg. Det er vanskelig å skaffe venner i voksen alder, ja! Man må iallefall være mye mer bevisst for å bli kjent med nye mennesker, ta initiativ og engasjere seg. Men lett er det ikke.

:trøste:

[Gjest Anonymous]

Sant det. Jeg er også innflytter, til et ganske lite sted. Og jeg kjenner ingen her, bortsett fra kjærestens familie. Og så er jeg rimelig sær på venner - det tar jo litt tid og felles opplevelser før man blir knytta til noen. Dessuten har jeg ikke jobb her, kommer mest trolig til å jobbe i en nærliggende by. Heldigvis har jeg kjempegode venner fra tidligere, og noen av dem klarer jeg å holde kontakten med. Ellers føler jeg at mange av barndomsvennene også forsvinner, i hvert fall tidsmessig, til familie og etablert liv når vi kommer i midten av tjueåra... Så man får vel bare stå på og engasjere seg i diverse forefallende organisasjonsarbeid, gå på kaffebesøk til naboen og holde kontakten med de man tross alt har...

[Saeria]

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg selv har flyttet fra vennene mine, og det å prøve å få nye er ikke lett. Hvis man i tillegg har blitt ertet og sett ned på gjennom halve barneskolen og ut videregående blir det desto vanskeligere å prøve å komme i kontakt med noen.

Men man må jo prøve. Det er jo ikke noe særlig å være alene heller, uansett hvor mye man trives i eget selskap.

:klem2:

[Gjest Bhsiltsk]

slettet

Endret 24. januar 2006 av Leyla

[@riel]

Hei Leyla

Forstår deg, og kjenner til problemstillingen. Mange av mine venner far flyttet fra meg for å drive med studier o.l. Så det blir mye kjedelige dager. Har en fantastisk samboer, som jeg i tillegg anser som min beste venn, men skulle likt å hatt noen veninner jeg kunne shoppet, gått på cafe, og hatt gode samtaler med.

[Gjest Anonymous]

Enkleste måten å bli kjent med nye mennesker på er å begynne på et eller annet kurs, trening, korps, kor eller hva du måtte ha lyst til - da treffer du mange med samme interesse som deg.

Og, så må man helst tørre å spørre noen om de vil være med ut å ta en kaffe etter trening, slå følge tli bussen eller hva som måtte passe.

Venner kommer sjeldent av seg selv dessverre...

[Olse]

Jeg har flyttet til det steden mannen min er i fra.

Han kjenner veldig mange jeg kjenner ca ingen over "hei" stadiet. Jeg har bodd her snart i et halvt tiår.

Savner noen jeg kunne bare stikke bortom en tur eller gått en tur med. Men begynner å innse at det blir ikke lett. For det første bor det ikke så mange på vår alder rundt oss. Og som ble nevnt tidligere i tråden, så virker det som alle har etablerte venneforhold fra før.

[MiniMjau]

Ja, det er vanskelig å finne gode venner i når du er blitt voksen(voksnere). Jeg har inntrykk av at de fleste har skaffet seg de vennene en trenger. Jeg kan tenke meg at du blir sett på som litt påtrengende, snål og rar hvis du prøver å være vennlig, be de på kaffe etter trening etc. (når jeg skriver dette har jeg f.eks mitt eget lokalsamfunn i bakholdet). Jeg tror nå det er litt oppskrytt det at en skal få så mange venner av å begynne på språkkurs, aerobic, korps etc etc..... men som også skrevet her: venner kommer ikke av seg selv, og en må nok prøve og feile litt før en finner en venn. .. Dessuten har vi jo alle det så TRAVELT!!!!!! ....

Jeg har 2-3 faste venner som jeg har hatt fra studietiden. Har nesten ikke kontakt med noen fra tiden før jeg fylte 20.

Min kjære er stikk motsatt, han har kontakt med "alle" omtrent.....

[Gjest Anonymous]

Jeg har flyttet til det steden mannen min er i fra.

Han kjenner veldig mange jeg kjenner ca ingen over "hei" stadiet. Jeg har bodd her snart i et halvt tiår.

Savner noen jeg kunne bare stikke bortom en tur eller gått en tur med. Men begynner å innse at det blir ikke lett. For det første bor det ikke så mange på vår alder rundt oss. Og som ble nevnt tidligere i tråden, så virker det som alle har etablerte venneforhold fra før.

Interessant å høre - jeg bor også på samboerns hjemsted. Nå har ikke han heller så mye kontakt med venner her, da de fleste av hans nærmeste har/tar utdanning og dermed har flyttet til nære og fjerne byer. Han har også utdanning, men jobber her inntil videre.

Uansett er det han som hører til her og jeg som er ny...Og det ER noe med småsteder, jeg føler ikke at det er noen naturlige steder å møte folk som er interessert i det samme som meg (det er IKKE strikking av sokker eller badmington, liksom).

Jeg trives så langt, vi bor fint, jeg har tid og mulighet til å drive med "mitt", og samboern er fin. Men dette med bosted og sosial isolasjon er noe jeg tenker en del på, og regner med vi ikke blir boende her for all framtid.

[Gjest Litjmæ]

Enig, men det er hvertfall ingen som kommer og ringer på døra! Det er ikke verken enkelt eller greit for alle - men du må nok ut og lete dem opp selv Hva med å ta med litt kaffebrød og invitere deg selv til naboen, eller begynne med en ny hobby, det finnes sikkert forskjellige muligheter!

[Gjest Carbo]

Jeg er også nyinnflytter, dog til oslo så forholdene burde kanskje ligge noe mer til rette. Men må si det er vanskelig å skaffe seg venner. Alle vet hvordan man sjekker opp det motsatte kjønn, men hvordan "sjekker" man opp venner? Har jo god kontakt med de på jobb, men det er tilfeldigvis ganske stor aldersforskjell på de og meg, så det blir ikke det helt store utenom jobb. Har jo samboer, hun har også begrenset med venner pga. de vennene hun hadde var et ganske dårlig miljø hun har brudt seg ut av, og de gode vennene hun har/hadde blir veldig sporadisk da holder til et stykke utenfor oslo.

Kanskje vi burde slå oss sammen?

[Andrine22]

Ja, det syns jeg, faktisk! Kommer fra et sted der alle kjenner alle, og hadde ikke særlig mange venner der. Tre-fire stykker, på det meste.

I voksen alder har jeg beholdt kontakten med dem, men de bor så langt borte!! Nå begynner jeg å kjenne at det hadde vært greit å bli kjent med noen som kunne blitt venner etterhvert, men det er jo så vanskelig!

Alle virker å ha nok med sitt, og sin egen etablerte vennegjeng, uten rom for noen nye.

Vi er innflyttere her på fjerde året, og har ikke blitt kjent med noen enda.

Savner å ha noen å kunne stikke innom til, som stikker innom her, som det går an å prate med.

Bare et lite hjertesukk fra

Akkurat sånn er det med meg også! De vennene jeg hadde har flyttet, og jeg har flyttet. Nå bor jeg og sambo en plass ingen av oss er fra, og vi har bodd her i 3,5 år. Men har vi noen venner her? Neida...

Kjedelig!

[Cata]

Godt å høre at flere har det likedan. Har bodd på et sted jeg kun har tilknytning til gjennom jobben i 5 år nå og har fått 1 venninne.Og hun har det travelt. Jeg har gjort visse forsøk på å delta i idrett/foreningsliv. Det skaffet meg forsåvidt flere bekjente som jeg er "på hils" med, men venner??? Nei! :-(

[Gjest Anonymous]

Jeg bor også på sørvestlandet og er innflytter. Min mann er herfra. Jeg har det som deg. Føler dessuten at de jeg er blitt kjent med gjennom jobben flytter bort.

Nå har vi fått barn og jeg er heldigvis blitt kjent med et par andre innflyttere med barn på samme alder.

Men nå er det slik at familie og jobb tar det meste av tiden min likevel. Savner dog en å shoppe med, gå på kafe med og lignende.

Håper du blir kejnt emd noen greie mennesker!

[Scorpina]

Ja' date=' det syns jeg, faktisk! [/quote']

Ser at du kommer fra sørvestlandet ...og jeg kommer vel til å rote i en maurtue når jeg sier dette, men er ikke "de" menneskene mer "fornøyd med seg og sitt" og ikke vil ha innblanding fra "nye" mennesker?! Mht nye venner/omgangskrets...?!

Hvor jeg er fra er det ikke NOE problem å få seg nye venner i voksen alder og etter at man ble en litt ihuga chatter og har blitt kjent med nye folk har jeg vel aldri hatt så stor vennekrets som nå. Okey - NOEN perifere venner, men flest _nære_ og kjære venner!

Du må jo også yte litt SELV i det å få deg nye venner. Åpen, godt humør og klar tale...vel, det funker jo HER oppe da (les: Tromsø).

Jeg er også tilhenger i det å bare stikke innom for "en kjeft kaffe". Sånn planlegging i gudsjammerlig lang tid i forveien får jeg helt mark av...og mine venner og omgagnskrets liker også det at man stikker innom for en prat (hvis man er hjemme så klart). Det er ofte venninner stikker innom for en prat og HOLDER jeg på med vasking elns...vel så lar jeg bøtta stå!! Sjiten går ikke bort av seg sjøl hehe

Vennskap er som andre forhold i livet, må pleies og vedlikeholdes

[Ronja]

Hm, jeg har ikke det inntrykket. Men tror det kommer an på hvor man bor og hvordan man er som person. Det er mye opp til oss selv, alle er ikke like flinke til å ta kontakt med nye mennesker og foreslå en kopp kaffe eller spasertur.

Selv har jeg fått mange nye venner, både nære og ikke nære, de siste årene. Gjennom idrett, jobb, skole, kjærester, søsken, fest.. Mange muligheter!

Jeg vet at det kan være vanskelig, selv forandret jeg meg mye etter videregående der jeg var ganske stille til å være mer utadvendt og kontaktsøkende. Funker fint for meg! (som bor i et tettsted i østfold)

[Sekhmet]

Jeg er også innflytter til sørvestlandet, og jeg deler din erfaring, det er ikke lett å være ny på et sted hvor man må bygge opp et nettverk helt på nytt.

Iallefall ikke når man jobber.

De fleste har etablert seg med en vennegjeng og har ikke behov for å bli kjent med nye.

Som student er det nok mye enklere.

[Annie]

Det er veldig vanskelig å få venner på nye steder. Og særlig på små steder/bygder, hvor fremmedfrykten råder. Etter 2 år har jeg fått 2 gode venninner her. Sånne jeg kan ligge på sofan hos, eller shoppe med, eller bare være til hos. Og det er godt. Kjenner at det først er nå jeg begynner å trives her. Sambo er kjempesnill og min beste venn, men det er noe annet med omgangskrets. Hun ene venninnen min er i tillegg samboer med kameraten hans, noe vi er veldig glade for. Vennepar er nemlig IKKE lett å få.

[Gjest GreenSky]

Det er ikke vanskelig å få venner som voksen. Det tar bare lang tid. Men noen ganger kommer de rekende på en fjøl også. Som wodan, f.eks. Han bare dukket opp på jobben en dag, og visp - så var vi blitt venner.