Samboer som saboterer sunn livsstil - hjelp!

[AnonymBruker]

Det har seg slik at jeg og samboeren, som begge var i god form da vi ble sammen for et par år siden, har blitt veldig slappe. Problemet ligger i at vi har kost oss for mye med mat, alkohol og å slappe av foran TVen sammen kombinert med veldig lite trening. Jeg har lagt på meg 7-8 kg, og selv om jeg ikke er overvektig enda, merker jeg godt at jeg er større og føler meg ukomfortabel i min egen kropp. Samboeren min har lagt på seg mindre (kanskje 5 kilo) og er ikke overvektig, men har mistet mye muskler og definisjon, særlig på armene og magen. 

Jeg har tatt tak i problemet og til nå gått ned 2 kg jevnt og trutt siden rundt juletider. Jeg tenker å fortsette å spise sunt og trene i løpet av de neste månedene frem til jeg er fornøyd med vekta, og da blir fokuset på å opprettholde denne. Jeg synes livsstilsendringen har gått veldig fint og trives med treningen, men jeg opplever at det største hinderet for meg er min samboers holdning til dette. Han synes jeg er fin som jeg er og at jeg ikke trenger å gå ned i vekt, han ser ikke at hans egen kropp har forandret seg, og han synes vi skal kose oss sammen med usunn mat, godteri og sofakos. Problemet er jo når vanene med dårlig mat og mye TV-titting på sofaen blir hver eneste dag og kveld, og ikke bare iblant. 

Jeg vet at jeg bare burde styre med mitt og la samboeren ta ansvar for seg selv, men det blir så mye vanskeligere for meg å holde meg til de gode vanene jeg pleier å bygge når han ikke støtter meg. Han tar med takeaway pizza hjem på kvelden, kjøper inn god vin til oss, masse godteri, og så skal vi liksom kose oss. Da blir det så vanskelig å si nei! Jeg vet at jeg må ta ansvar for det selv, men skulle så gjerne ønske at han prøvde å gjøre det lettere for meg istedet for vanskeligere. 

Jeg har tatt dette opp med ham, og han har da lovt å være mer støttende. Det er han kjempeflink på et par dager, men så sklir det helt ut igjen. Jeg skulle ønske at han kunne se at hans kropp også har forandret seg, slik at han selv også kunne bli motivert til å endre på kostholdet og trene mer sammen med meg. Jeg vil ikke høres ut som jeg er overfladisk, og jeg synes fortsatt han ser fantastisk ut, men jeg savner kroppen han hadde før. 

Hva kan jeg gjøre her? Jeg føler ikke jeg kan ta det opp med ham at jeg synes han også kunne hatt godt av å trene og spise sunnere, da jeg overhodet ikke vil kritisere kroppen hans. Samtidig skulle jeg ønske han kunne se dette selv, og enda mer skulle jeg ønske at han ville gjøre en ordentlig innsats for å støtte meg med min livsstilsendring. Jeg setter pris på innspill!

Anonymkode: 18d79...b33

[Jolene]

Hadde sagt det rett ut jeg, det om kroppen hans. Da får han valget mellom å være dvask og lat, kontra å føle seg bedre. Hadde ikke orket å være sammen med en sofagris.

[Tvist]

Har du fortalt ham at du synes det er vanskelig å forandre vaner når han "saboterer"? Ha fokus på at du vil holde din kropp i form når du snakker med ham, kanskje det ringer noen klokker hos ham også? Fortell at dere har lagt litt på dere den siste tiden, og at det ikke er bra om det fortsetter.

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Jolene skrev:

Hadde sagt det rett ut jeg, det om kroppen hans. Da får han valget mellom å være dvask og lat, kontra å føle seg bedre. Hadde ikke orket å være sammen med en sofagris.

Jeg vil være forsiktig med dette, da jeg ikke vil kritisere kroppen hans. Jeg ville blitt kjempelei meg dersom han skulle sagt noe kritisk om min kropp, og han er alltid veldig på å si positive ting om meg og kroppen min. Jeg vil liksom ikke at vi skal være i et forhold der vi er kritiske til hverandres kropp. Noen tanker om hvordan jeg kan ta dette opp på en forsiktig måte?

TS

Anonymkode: 18d79...b33

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Tvist skrev:

Har du fortalt ham at du synes det er vanskelig å forandre vaner når han "saboterer"? Ha fokus på at du vil holde din kropp i form når du snakker med ham, kanskje det ringer noen klokker hos ham også? Fortell at dere har lagt litt på dere den siste tiden, og at det ikke er bra om det fortsetter.

 

Ja, jeg har fortalt ham akkurat dette og han forstår det. Problemet er at han ikke ser at hans egen kropp har forandret seg, og selv om jeg kan fortelle ham at jeg definitivt har gått opp flere kilo, fortsetter han bare å si at jeg ser fantastisk ut og ikke trenger å endre på noen ting. Vanskelig å få ham til å se at vi begge har forandret oss kroppslig, og bør endre vanene våre. 

TS

Anonymkode: 18d79...b33

[Jolene]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil være forsiktig med dette, da jeg ikke vil kritisere kroppen hans. Jeg ville blitt kjempelei meg dersom han skulle sagt noe kritisk om min kropp, og han er alltid veldig på å si positive ting om meg og kroppen min. Jeg vil liksom ikke at vi skal være i et forhold der vi er kritiske til hverandres kropp. Noen tanker om hvordan jeg kan ta dette opp på en forsiktig måte?

TS

Anonymkode: 18d79...b33

Skjønner Hadde sagt det rett ut at du synes det er mye finere når man er litt trent, og at du ble lei av å være dvask selv. Hadde i så tilfelle lagt fokuset på meg selv i første omgang. Hadde ikke det fungert, hadde jeg sagt ting rett ut. Å hinte, fungerer ikke på alle mennesker.

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har fortalt ham akkurat dette og han forstår det. Problemet er at han ikke ser at hans egen kropp har forandret seg, og selv om jeg kan fortelle ham at jeg definitivt har gått opp flere kilo, fortsetter han bare å si at jeg ser fantastisk ut og ikke trenger å endre på noen ting. Vanskelig å få ham til å se at vi begge har forandret oss kroppslig, og bør endre vanene våre. 

TS

Anonymkode: 18d79...b33

 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil være forsiktig med dette, da jeg ikke vil kritisere kroppen hans. Jeg ville blitt kjempelei meg dersom han skulle sagt noe kritisk om min kropp, og han er alltid veldig på å si positive ting om meg og kroppen min. Jeg vil liksom ikke at vi skal være i et forhold der vi er kritiske til hverandres kropp. Noen tanker om hvordan jeg kan ta dette opp på en forsiktig måte?

TS

Anonymkode: 18d79...b33

Selv om du ikke vil si noe kritisk om kroppen hans, så er det jo akkurat kroppen hans du legger frem som fokusområdet/problemet ditt.

 

Anonymkode: 5a174...a48

[AnonymBruker]

På 15/03/2017 den 21.30, Jolene skrev:

Skjønner Hadde sagt det rett ut at du synes det er mye finere når man er litt trent, og at du ble lei av å være dvask selv. Hadde i så tilfelle lagt fokuset på meg selv i første omgang. Hadde ikke det fungert, hadde jeg sagt ting rett ut. Å hinte, fungerer ikke på alle mennesker.

Ja, det er kanskje lurt at jeg snakker med ham om dette, med fokuset på meg. Det kan jo hende at han begynner å tenke litt på sin egen kropp da.

TS

Anonymkode: 18d79...b33

[AnonymBruker]

På 16/03/2017 den 20.44, AnonymBruker skrev:

 

Selv om du ikke vil si noe kritisk om kroppen hans, så er det jo akkurat kroppen hans du legger frem som fokusområdet/problemet ditt.

 

Anonymkode: 5a174...a48

Altså, hovedproblemet mitt er jo at jeg selv ikke er fornøyd med min kropp for øyeblikket. Som et tilleggsproblem er det jo at jeg føler han saboterer mine forsøk på å spise sunt og trene, men selvfølgelig ikke med vilje. I tillegg til det, har jeg jo noen tanker om at jeg savner kroppen hans slik den var før, selv om jeg føler meg veldig overfladisk når jeg skriver det. 

TS

Anonymkode: 18d79...b33

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noe galt i å savne kroppen hans som den var, det er trossalt ikke særlig sunt å sitte stille å spise usunn mat. Jeg kjenner til problemet ditt, har selv en samboer som var litt mer opptatt av  sunn mat og bevegelse da vi begynte i lag, selv om han var overvektig. Nå bryr han seg ikke mer om hva han spiser, rører ikke på seg så han har mistet det meste av muskler og er full av betennelser og høyt blodsukker. Prøver å hinte til han, snakke direkte til han, få han med ut på tur, spise et sunt kosthold osv, men han er overhodet ikke interessert. Selv er jeg 2-3 kg for mye nå,  han er 25-40 kg for mye. I dag spiste jeg sunn middag, han spiste brød med karbonader på til middag og potetgull en halv time etter. Lager jeg sunn mat så spiser han det, for så å proppe i seg noe annet en liten stund senere. Han kan godt få være overvektig, men å gå rundt å klage på vondter i kroppen, for så å gi f... i å fikse det, det blir litt for dumt. Sorry, sporet litt av her

Anonymkode: a39bc...dc6

[bamsemums63]

Kan du ikke fortelle ham at du har lagt på deg i det siste og er misfornøyd med det, og at du vil lage nye og sunne rutiner? Du må få lov til å kose eg selv om du skal ned i vekt, men kanskje en gang i løpet av helgen? Så kan du spise bra resten av uken og prøve å få ham med på dette. Fortell ham at dette er viktig for deg og at du gjerne ønsker at han respekterer dine ønsker. Du kan også spørre ham om han vil bli med deg på dette, og legge det frem på en måte som gjør at han er snill dersom han gjør det og at det ikke handler om hans vekt også? Dersom han ikke tar hensyn hadde jeg blitt sur og bedt ham gå ut til venner på kveldene dersom han må kose seg med usunn mat...

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve å si at han også har endret seg litt og selv om det ikke synes noe særlig, så kommer for lang tid med dette til å gjøre han også tjukk og dvask. At det er bedre å ta det nå! 

Det er ikke overfladisk å ønske at kjæresten skal ta vare på seg selv! Helsemessig er det kjempeviktig, men man kan si hva man vil at det e roverfladisk at man ønsker det av andre årsaker. Det hjelper ikke å si når den seksuelle tenningen blir labrere! Ma ka SYNES at det er overfladisk, men det gjør ikke at man får tilbake den tenningen man hadde!

Anonymkode: 76890...53a

[Pinkee]

Må du fokusere kun på at kroppene deres begynner å bli dvaske? Kanskje bedre å fokusere mer på sunn og aktiv livsstil for å unngå problemer i fremtiden? Slik jeg leser, er dere unge, ikke barn enda? Har dere tanker om å skaffe barn i fremtiden, er jo det ett område å fokusere på, å være sunne forbilder. Og, mye vanskeligere å snu om etter 10 år, enn å leve fornuftig hele tiden. Så har man livsstilssykdommer, greit det er ikke gøy å tenke på 40-årene når man er 20, men i dagens samfunn med tilgang på så mye usunn mat, er det faktisk lurt.

Men, det er jo mulig du bare har funnet en mann som trente og holdt seg fit, bare for å få seg dame, og nå slækker for han tror du er fast inventar resten av livet.

[Invicta]

På 15.3.2017 den 21.56, AnonymBruker skrev:

Han tar med takeaway pizza hjem på kvelden, kjøper inn god vin til oss, masse godteri, og så skal vi liksom kose oss. Da blir det så vanskelig å si nei!

Ja, vanskelig, men sier du nei mange nok ganger kommer han til å slutte med det. 

[artigsjokk]

5 timer siden, Invicta skrev:

Ja, vanskelig, men sier du nei mange nok ganger kommer han til å slutte med det. 

Tror dette er et av de beste rådene for å vise at du mener alvor. Veit det er sjukt vanskelig å si nei hvis du er sulten, men da skjønner han etter hvert at det er alvor. Jeg ville også sagt noe som at jeg ser for meg en framtid med ham, men jeg vil ikke ha et liv der vi lever slik, på bekostning av helsa og formen når man blir eldre.

[AnonymBruker]

Jeg fikk dratt med meg kjæresten på trening noen ganger, og "belønnet" han med bj og sex etter hver økt. (Jeg blir utrolig kåt etter trening) Etterhvert så har han fortsatt av seg selv, og nå er vi begge mer aktive;) 

Anonymkode: 7b2f4...41f

[Gjest GoldenLioness]

Ville tatt fokuset bort fra diett og livsstilsendring når det kommer til han. Ville heller sagt at du er lei av sofagris livet og vil bli mer aktiv og fokusere på mer bevegelse. Si at han gjerne må kjøpe drittmat og alkohol til seg selv, men du vil ikke ta del i det i en periode. Litt i helgene er innafor, men hverdagen burde bestå av null alkohol, god og sunn mat og mer bevegelse.

Å plutselig endre livsstil er en psykisk greie så å forvente at han skal snu på flisa øyeblikkelig blir litt mye å forvente. Start med å foreslå kveldstur og andre aktiviteter enn å sitte i sofaen. Burde være enklere nå når det går mot lysere tider. Er vel ikke like gøy å sitte alene i sofaen og gomle godis og drikke vin alene kveld ette kveld. 

Om han ikke er åpen for å endre seg så hadde jeg kjørt mitt eget løp. Altså tatt på meg treningstøy og dratt på trening på kveldene og håpe at han etterhvert har lyst å bli med.

[Edie]

Ryddet for reklame.

Edie, mod.

[EvaLena]

Kan han ikke få lov å bestemme selv da? Det er vel hvordan han er som person, væremåte du er glad i og ikke kroppen?

Vil du trene og spise sunt, så må du bruke din egen viljestyrke og klare det alene. Han har lov til å gjøre hva han vil om det så er å spise godteri hver kveld, hans kropp.

 

[AnonymBruker]

På Wednesday, March 15, 2017 den 21.56, AnonymBruker skrev:

Det har seg slik at jeg og samboeren, som begge var i god form da vi ble sammen for et par år siden, har blitt veldig slappe. Problemet ligger i at vi har kost oss for mye med mat, alkohol og å slappe av foran TVen sammen kombinert med veldig lite trening. Jeg har lagt på meg 7-8 kg, og selv om jeg ikke er overvektig enda, merker jeg godt at jeg er større og føler meg ukomfortabel i min egen kropp. Samboeren min har lagt på seg mindre (kanskje 5 kilo) og er ikke overvektig, men har mistet mye muskler og definisjon, særlig på armene og magen. 

Jeg har tatt tak i problemet og til nå gått ned 2 kg jevnt og trutt siden rundt juletider. Jeg tenker å fortsette å spise sunt og trene i løpet av de neste månedene frem til jeg er fornøyd med vekta, og da blir fokuset på å opprettholde denne. Jeg synes livsstilsendringen har gått veldig fint og trives med treningen, men jeg opplever at det største hinderet for meg er min samboers holdning til dette. Han synes jeg er fin som jeg er og at jeg ikke trenger å gå ned i vekt, han ser ikke at hans egen kropp har forandret seg, og han synes vi skal kose oss sammen med usunn mat, godteri og sofakos. Problemet er jo når vanene med dårlig mat og mye TV-titting på sofaen blir hver eneste dag og kveld, og ikke bare iblant. 

Jeg vet at jeg bare burde styre med mitt og la samboeren ta ansvar for seg selv, men det blir så mye vanskeligere for meg å holde meg til de gode vanene jeg pleier å bygge når han ikke støtter meg. Han tar med takeaway pizza hjem på kvelden, kjøper inn god vin til oss, masse godteri, og så skal vi liksom kose oss. Da blir det så vanskelig å si nei! Jeg vet at jeg må ta ansvar for det selv, men skulle så gjerne ønske at han prøvde å gjøre det lettere for meg istedet for vanskeligere. 

Jeg har tatt dette opp med ham, og han har da lovt å være mer støttende. Det er han kjempeflink på et par dager, men så sklir det helt ut igjen. Jeg skulle ønske at han kunne se at hans kropp også har forandret seg, slik at han selv også kunne bli motivert til å endre på kostholdet og trene mer sammen med meg. Jeg vil ikke høres ut som jeg er overfladisk, og jeg synes fortsatt han ser fantastisk ut, men jeg savner kroppen han hadde før. 

Hva kan jeg gjøre her? Jeg føler ikke jeg kan ta det opp med ham at jeg synes han også kunne hatt godt av å trene og spise sunnere, da jeg overhodet ikke vil kritisere kroppen hans. Samtidig skulle jeg ønske han kunne se dette selv, og enda mer skulle jeg ønske at han ville gjøre en ordentlig innsats for å støtte meg med min livsstilsendring. Jeg setter pris på innspill!

Anonymkode: 18d79...b33

Samme her, bare at min mann er litt mer med på det og ser det på seg selv. Han er dårlig på å lage mat med grønnsaker, men god på å lage mat med smør og creme fraice. 

Hva jeg har gjort:

Spurte om vi kunne ha vin og god mat en dag i uka. Det samme med godis. ( jeg bruker lifesum og prøver å spise slik at det er rom for litt utskeielser på lørdag.)

Inkluderer grønnsaker i hver middag. Vært dårlig på det  Vi har medisterkaker til middag, men jeg forsyner meg med mye kokt gulrot og litt mindre saus og kaker. Mannen min blir litt mer inspirert når han ser hvor flink jeg er. 

Unngår ferdigpizza og ferdig mat, men spiser noen ganger. Lager salat til og spiser feks 2 pizzastykker, men masse salat til. 

Når han foreslår middag som kanskje inneholder mye av det jeg ikke vil ha går jeg aktivt inn for å finne en sunnere verson. Eller lage sunt tilbehør slik at jeg har muligheten til å forsyne meg mer av det sunne. 

Jeg tar litt kontroll over hva vi skal ha til middag. Forsøker finne sunne oppskrifter og ting som smaker godt. 

Jeg er ikke så flink til aktiviteter selv. Men feks så forsøker jeg å gå til ting vi skal gjøre. Forige lørdag drakk vi et glass vin og gikk ned til kinoen og opp igjen. Det tar snart 40 min hver vei. Han hadde riktig nok ikke noe i mot det da. Lurer inn litt aktivitet der det går. 

 

 

 

Anonymkode: 57898...9ba