Holdes jeg på gress?

[AnonymBruker]

Situasjonen er denne:

Gamle venner. Møttes igjen i sommer, hatt sex og tilbragt masse tid sammen siden tidlig høst. Definerte aldri noe, fant ut rundt desember at vi ville se hvor det gikk, at vi savnet hverandre mye når h*n var på reise og at vi var blitt glade i hverandre, altså at vi skulle være eksklusive. Sover masse sammen når h*n er hjemme (reiser mye i både jobb og fritid), spiser middag, tilbringer ferier og fritid sammen. Venner vet om oss, kan ligge å puse mens andre er tilstede, kan drikke sammen og gå til byen, spise ute osv. Begge var relativt nysingle da vi møttes og h*n sier at pga dette vet h*n ikke om h*n er klar for noe mer, men synes vi har det veldig fint slik det er nå. Dette er vedkommendes mulighet til å tenke på seg selv og gjøre det h*n vil - ettersom livsstilen ikke er forenlig med livet h*n ser for seg om noen år. Er enig i at vi har det veldig fint, men samtidig er jeg ikke villig til å bli hvis det "aldri" fører noe sted. H*n snakker om turer vi må dra på sammen, at h*n vil "flytte inn" ved kjøp av ny leilighet, men har samtidig et ønske om å flytte utenlands for en periode (ett år i første omgang) og kan finne på å plutselig spørre når det kommer opp "om jeg ser på oss som på gang eller hva egentlig" og om "det er det at jeg tenker på om det skal bli noe mer". Jeg har spurt rett ut om h*n vil avslutte, noe som ikke er tilfellet. Vedkommende er ærlig og sier "vi tar ting som det kommer". Er dette bare tegn på forpliktelsesvansker og det at vedkommende har faktisk behov for å kjenne litt på friheten, eller vil dere si jeg blir lurt trill rundt og bør stikke?

på forhånd takk - mvh forvirret sjel 30.

Anonymkode: bf13f...3f5

[Ardenus]

Syntes det høres ut som begge deler, h*n er like forvirret som deg. Så da er det opp til deg om du orker dette i lengden og se om det blir dere til slutt eller ei. Tror jeg også hadde blitt en smule oppgitt over å gå så lenge uten å vite hvor man hadde hverandre.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Skal sies at dette mennesket, i slike samtaler om oss, aldri "avslører" sine tanker før jeg har delt mine først. En strategi jeg også finner noe merkelig og ikke blir helt klok på. Og ikke blir jeg klok på hva som er best å gjøre i denne situasjonen heller... for involvert til å stikke, for usikker til å bli..

Anonymkode: bf13f...3f5

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Situasjonen er denne:

Gamle venner. Møttes igjen i sommer, hatt sex og tilbragt masse tid sammen siden tidlig høst. Definerte aldri noe, fant ut rundt desember at vi ville se hvor det gikk, at vi savnet hverandre mye når h*n var på reise og at vi var blitt glade i hverandre, altså at vi skulle være eksklusive. Sover masse sammen når h*n er hjemme (reiser mye i både jobb og fritid), spiser middag, tilbringer ferier og fritid sammen. Venner vet om oss, kan ligge å puse mens andre er tilstede, kan drikke sammen og gå til byen, spise ute osv. Begge var relativt nysingle da vi møttes og h*n sier at pga dette vet h*n ikke om h*n er klar for noe mer, men synes vi har det veldig fint slik det er nå. Dette er vedkommendes mulighet til å tenke på seg selv og gjøre det h*n vil - ettersom livsstilen ikke er forenlig med livet h*n ser for seg om noen år. Er enig i at vi har det veldig fint, men samtidig er jeg ikke villig til å bli hvis det "aldri" fører noe sted. H*n snakker om turer vi må dra på sammen, at h*n vil "flytte inn" ved kjøp av ny leilighet, men har samtidig et ønske om å flytte utenlands for en periode (ett år i første omgang) og kan finne på å plutselig spørre når det kommer opp "om jeg ser på oss som på gang eller hva egentlig" og om "det er det at jeg tenker på om det skal bli noe mer". Jeg har spurt rett ut om h*n vil avslutte, noe som ikke er tilfellet. Vedkommende er ærlig og sier "vi tar ting som det kommer". Er dette bare tegn på forpliktelsesvansker og det at vedkommende har faktisk behov for å kjenne litt på friheten, eller vil dere si jeg blir lurt trill rundt og bør stikke?

på forhånd takk - mvh forvirret sjel 30.

Anonymkode: bf13f...3f5

Jeg kjenner meg igjen i siste linjen der.

Jeg utnytter ikke han jeg dater, men jeg tørr heller ikke satse for mye. Vi har gått i månedsvis nå uten å snakke et ord om fremtid eller om neste møte. Vi tekster ikke i uken engang....Men vi er sammen nesten hver helg likevel

Begge er nok like redde for avvisning. I tillegg er vi nok like redde for forpliktelser.

Jeg vet jo at vi er glad i hverandre, trofaste og at det går rette veien selv om vi ikke snakker om det. Dersom han hadde vist seg for ivrig så ville jeg fort fått panikk. Så det går begge veier dette. Man trenger ikke definere seg for tidlig.

Anonymkode: 30fd3...641

[AnonymBruker]

TS her. Så godt å lese! Vi er oftere sammen enn hver helg, stort sett daglig når muligheten er der.. Det må vel være noe? jeg har ikke noe stort defineringsbehov annet enn at jeg vil vite om dette kan bli mer eller om jeg er kjekk å ha her og nå. Og det får jeg rett og slett ingen gode svar på! Men så håper jeg så inderlig at det skal bli oss.

Anonymkode: bf13f...3f5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Så godt å lese! Vi er oftere sammen enn hver helg, stort sett daglig når muligheten er der.. Det må vel være noe? jeg har ikke noe stort defineringsbehov annet enn at jeg vil vite om dette kan bli mer eller om jeg er kjekk å ha her og nå. Og det får jeg rett og slett ingen gode svar på! Men så håper jeg så inderlig at det skal bli oss.

Anonymkode: bf13f...3f5

Jeg blir også usikker og skulle på en måte ønske at det bare ble sagt rett ut.... Men jeg prøver å slappe av og kose meg slik vi har det også. Jeg vil ikke ha hverdagens mas og kjas for tidlig heller

Anonymkode: 30fd3...641

[meeeg9]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i siste linjen der.

Jeg utnytter ikke han jeg dater, men jeg tørr heller ikke satse for mye. Vi har gått i månedsvis nå uten å snakke et ord om fremtid eller om neste møte. Vi tekster ikke i uken engang....Men vi er sammen nesten hver helg likevel

Begge er nok like redde for avvisning. I tillegg er vi nok like redde for forpliktelser.

Jeg vet jo at vi er glad i hverandre, trofaste og at det går rette veien selv om vi ikke snakker om det. Dersom han hadde vist seg for ivrig så ville jeg fort fått panikk. Så det går begge veier dette. Man trenger ikke definere seg for tidlig.

Anonymkode: 30fd3...641

Høres ut som noe jeg ville gjort og! 

[AnonymBruker]

TS igjen.. men hva gjør dere når de usikre tankene sniker seg innpå? Hvordan vet dere at det går den rette veien...? Sliter sånn med disse tankene..

Anonymkode: bf13f...3f5

[Knirke]

Hva er greia med å skrive "h*n"? Det er forferdelig irriterende å lese. Du skriver jo under Anonymbruker uansett, hvem er du tror skal kjenne deg igjen?

[AnonymBruker]

TS igjen. Beklager, gjenkjenningsfrykten tok overhånd.. 

Anonymkode: bf13f...3f5