Moren min er konstant kritisk

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som hele tiden kritiserer alle andre, alt fra klesplagg,til vekt, utseende - alt.

Jeg kan sitte og se på TV og hun sitter og bare stirrer på meg, så kommer det fra henne "har du alltid hatt den kvisa der eller?" , ellers så kan hun gjøre det samme i  andre situasjoner og si at "du må gå ned i vekt, du er blitt feit" eller "du må gå opp i vekt, du ser ikke ut". Har jeg et utslett eller noe er første hun sier "Hva er det du har i ansiktet", og har jeg kviser så sier hun "Fy søren som du ser ut med de kvisene der". Hun kommenterer med andre ord andre sine "skavanker" veldig åpenlyst.

Har født ei lita jente for litt over en uke siden, og det første hun gjør når hun så meg etter fødselen var å påpeke utseendet og kroppen min.Ikke for å spørre om formen, spørre om hjelp, spørre om hva som helst annet - nei, her var det kommentarer om at den buksa var lite flatterende på meg, jeg burde ta meg en hårklipp hos frisøren snart og farge håret for jeg ser ikke ut, jeg ser sliten ut og jeg må spise mer for å se penere ut, osv osv.

Hun gjør dette med alle, det eneste hun har å si om folk er om de er tjukke, feite, tynne, altfor alve, altfor høye, stygge, pene, har mange kviser, er rynkete, osv osv. 

Det hadde vært en ting hvis det var kun dette som var "negativt" med hennes oppførsel, men hun bidrar ikke til NOE positivt å hjelpe til med noe, komme med råd, støtte osv - det eneste hun gjør når hun dessverre er i nærheten er å iaktta deg fra topp til tå så fortelle hvor dritt du ser ut. Og that's it. Ingenting mer. Nada.

Løsningen er å holde seg unna, med mtp. at hun er bestemor til ungene mine i tillegg til moren min så må jeg dessverre omgås dette mennesket en gang i blant.

Spørsmålet er; er det verdt det å be henne stille seg foran et speil og kritisere seg sjæl evt. be henne klappe igjen kjeften  sin, eller overse det og la det stakkars mennesket leve sitt miserable liv slik hun gjør nå? Hun har ikke akkurat noen venner igjen, folk skyr dama som pesten  (tror hun har en psykisk lidelse).

Anonymkode: 35191...19a

[Gjest Solstråletårer]

Altså viss du føler du kan er det lov å spørre Hu hvorfor hun i alle dager klager . Kan være så inngrodd  vane at Hu ike merker det selv. Ikke finn deg i det. Ok Hu er moren din men respekt går begge veier. 

[AnonymBruker]

Be henne holde kjeft. Be henne samtidig å ta kontakt om hun har noe positivt å si. Har hun ikke det kan hun holde seg unna. Gi samtidig beskjed om at dette har hun valgt helt selv med den elendige oppførselen. Vil du ikke det kan du jo ta tilbake. Si hun er bælfeit og le av de dissende lårene, rynkene og den svære nesa. Eller noe i den duren.

Anonymkode: cc27e...7fc

[AnonymBruker]

Jeg har bedt henne klappe igjen før, hun tok det som en fornærmelse og mente at hun bare prøver å hjelpe ved å påpeke feil med folk (eh..) og blir så fornærma og sur og ender opp med at hun griner og bitcher og whiner om det i flere dager når enn hun er rundt meg - folk er så frekke mot henne, hun har det så fælt, bu-fu****g-hu hele dagen. Det hjelper at jeg bare holder meg langt unna og gir blaffen men når hun er så tett innpå meg nå som jeg har en liten baby så virker det vanskeligere.

Hun er ikke rett i huet sitt, vurderer å kanskje ringe inn en bekymringsmelding til fastlegen hennes.

Anonymkode: 35191...19a