Når etter brudd er det innafor med ny kjæreste

[AnonymBruker]

Med barn involvert😊 ville aldri latt mine barn møte ny mann på en god stund uansett. Har de 50%. 

Anonymkode: a1590...c52

[AnonymBruker]

Er alltid det store spørsmålet det. Selv har jeg vært single i over ett år. Forrige kjæreste jeg hadde møtte barnet mitt etter ca tre måneder. Det ville jeg aldri gjort igjen. Man kjenner hverandre svært dårlig etter så kort tid. Minst 6 måneder vil jeg si, men mulig lengre.

Anonymkode: 7cefb...7c7

[Gjest Aragorn II Elessar]

2 minutter.

[Gjest Catalina Culès]

Når du selv føler du er klar.

[Gjest New Girl]

Hvis man treffer en man er interessert i så er det vel innafor uansett hvor lenge etter bruddet det er? Er det noe regel på det da? 

Detsom man har barn trenger man jo ikke å introdusere de med en gang. Det er jo bare å møtes de gangene barna er hos den andre forelderen. 

[artigsjokk]

Det har sannsynligvis du og eksen litt ulik mening om.

[AnonymBruker]

Jeg traff en ny 7 måneder etter bruddet. Introduserte barnet etter 2 måneder. Vært sammen i 4 år og bor sammen, så vi har et seriøst forhold. 

For oss gikk dette helt fint. Kjærlighetssorgen var over og forholdet var helt over med eksen før bruddet, så jeg kunne like gjerne truffet han jeg er sammen med like etter bruddet om så... 

Anonymkode: 6b95d...f62

[Glød]

Helst etter at bruddet er gjennomført. Om du er klar etter et minutt eller et år er helt opp til deg. 

Dating er én ting, men å introdusere ny kjæreste til ungene mener jeg det bør gå ganske lang tid før man gjør... Ingen fasit her, men man bør kjenne den andre personen veldig godt og være meget sikker på at forholdet er noe å satse på, før man velger å utsette ungene for en voksenperson de skal knytte seg til og kanskje miste fordi forelderen hadde for dårlig dømmekraft. 

[AnonymBruker]

Etter et seriøst forhold er det klokt å jobbe med seg selv, reflektere, vurdere, finne igjen seg selv.  Jeg tror de fleste trenger et års tid på dette om det gjøres seriøst, men ser jo at mange hopper videre etter bare få måneder.....

 

Anonymkode: ee8f3...c55

[AnonymBruker]

Hvis du tenker å være kjærester offentlig, dvs at barna også vet, eller risikerer å få vite, om det, så vil jeg si minst et år. Helst lengre. Man må se på hvordan barna har taklet bruddet. Har de sørget ferdig og funnet seg godt til rette i ny familiesituasjon? Er de trygge og fornøyde? Det er ikke positivt for ungene å oppleve stadige samlivsbrudd, så jeg mener man bør være sammen "i smug" i lang tid før man presenterer noen for barna. man bør være veldig sikker på at det blir noe varig, og det finner man ikke ut før den første forelskelsen har gitt seg. Og det tar gjerne et år.

Anonymkode: bc312...ab4

[Klink]

Det kommer veldig an på. En gang ventet jeg så lenge med å gjøre det slutt at jeg var klar for ny kjæreste før det ble slutt. 

En annen gang var jeg så lei meg at jeg ikke var ordentlig klar før ett år etter brudd. 

Ingen regler på det annet enn når du er klar og har funnet en du liker. Introdusere til barn ville jeg gjort når jeg visste at dette kommer til å bli et seriøst forhold ikke bare en liten kjæreste  

[Skadeskutt]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du tenker å være kjærester offentlig, dvs at barna også vet, eller risikerer å få vite, om det, så vil jeg si minst et år. Helst lengre. Man må se på hvordan barna har taklet bruddet. Har de sørget ferdig og funnet seg godt til rette i ny familiesituasjon? Er de trygge og fornøyde? Det er ikke positivt for ungene å oppleve stadige samlivsbrudd, så jeg mener man bør være sammen "i smug" i lang tid før man presenterer noen for barna. man bør være veldig sikker på at det blir noe varig, og det finner man ikke ut før den første forelskelsen har gitt seg. Og det tar gjerne et år.

Anonymkode: bc312...ab4

Enig her. Spesielt med tanke på om barna er ferdig å sørge. Her er det ni mnd siden bruddet.  Eldste på fem år spør fortsatt av og til om hvorfor jeg og faren ikke kunne være kjærester lenger. Fikk vite for to dager siden at eksen har fått seg ny kjæreste. Vet ikke hvor lenge de har vært sammen, men jeg håper virkelig at det tar minst et halvt år før han tar opp med meg at han vil at barna skal møte henne. Spesielt siden barna i tillegg ser veldig lite til meg for tiden da jeg er veldig syk og har vært på sykehus siden desember. Akkurat dette med at barna skal være ferdig å sørge er vel det viktigste synes jeg. I tillegg til å føle at forholdet vil vare, men akkurat der kan alle risikere å gå på en smell.

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er skilt og det eneste jeg sørget over når jeg var liten, var at de ikke klarte å kommunisere og samarbeide. Jeg følte at jeg måtte beskytte dem og så at de ikke hadde det bra. Derfor sørget jeg, ikke fordi de hadde skilt lag.. Når begge fant seg kjæreste og strålte som en sol, kunne jeg endelig føle at ting kunne falle til ro og jeg fikk fokusere mer på andre ting enn å være lei meg for at foreldrene mine diskuterte, kontrollerte, manipulerte, lekte supermennesker osv. Et barn ser mer enn man tror, og det er ikke bestandig det du tror det er. Som regel er det dere vi tenker mest på, mens dere tror at VI sørger. Det er ikke vi som har kjærlighetssorg, husk på det.

Bare en tanke som ofte slår meg i slike tråder. Som skilsmissebarn så var det ikke jeg som sørget og trengte å sørge, jeg trengte at foreldrene mine hadde det bra.

Anonymkode: 45a6c...2cb

[AnonymBruker]

+1 til Anonym 45a6c...2cb 

Foreldrene mine er skilt og selv ble jeg glad når foreldrene mine hadde sørget seg ferdig og kommet seg opp. Jeg synes det var rart at foreldrene mine gikk hver sin vei først, men det tok ikke lang tid før jeg ble komfortabel med situasjonen. Ser at mange bruker barna som en måte å drøye nye kjærester og det nye livet (ting bør drøyes, ting bør ta år), mens det eneste jeg tenkte på var ENDELIG (!) har de forelsket seg og funnet seg kjæreste.  

Anonymkode: 904b4...83d

[Gjest O.G.]

Folk får skaffe seg kjærester akkurat når det passer dem for min del.

[Rotemor]

For et teit spørsmål. 

Folk skilles jo pga nye kjærester...

Man treffer noen når man treffer noen.

[Skadeskutt]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine er skilt og det eneste jeg sørget over når jeg var liten, var at de ikke klarte å kommunisere og samarbeide. Jeg følte at jeg måtte beskytte dem og så at de ikke hadde det bra. Derfor sørget jeg, ikke fordi de hadde skilt lag.. Når begge fant seg kjæreste og strålte som en sol, kunne jeg endelig føle at ting kunne falle til ro og jeg fikk fokusere mer på andre ting enn å være lei meg for at foreldrene mine diskuterte, kontrollerte, manipulerte, lekte supermennesker osv. Et barn ser mer enn man tror, og det er ikke bestandig det du tror det er. Som regel er det dere vi tenker mest på, mens dere tror at VI sørger. Det er ikke vi som har kjærlighetssorg, husk på det.

Bare en tanke som ofte slår meg i slike tråder. Som skilsmissebarn så var det ikke jeg som sørget og trengte å sørge, jeg trengte at foreldrene mine hadde det bra.

Anonymkode: 45a6c...2cb

Jeg er skilsmissebarn og jeg sørget lenge over bruddet og fikk det absolutt ikke bedre da de skilte lag. Man må se an hvert enkelt barn. Noen sørger, andre ikke. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Jeg er skilsmissebarn og jeg sørget lenge over bruddet og fikk det absolutt ikke bedre da de skilte lag. Man må se an hvert enkelt barn. Noen sørger, andre ikke. 

Ja, folk er forskjellige akkurat der. Selv var jeg glad når foreldrene mine skilte seg, da fikk jeg en rolig tilværelse. 

Anonymkode: aee75...dee

[Inwe]

Når du finner en ny du vil dele livet ditt med og er klar for det. Det er helt individuelt. Jeg var over eksen før det ble slutt og kunne gått inn i et forhold minuttet etter jeg slo opp, men det tok 3,5 år før jeg fant en jeg ville ha. Samboeren hadde et veldig stygt brudd, men fant meg 4 mnd etter. 

Så det kommer an på så mangt. Det med barn legger jeg meg ikke bort i da jeg ikke har noen egne.

Endret 15. mars 2017 av Inwe

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, folk er forskjellige akkurat der. Selv var jeg glad når foreldrene mine skilte seg, da fikk jeg en rolig tilværelse. 

Anonymkode: aee75...dee

Roligere tilværelse, med to lykkeligere foreldre. Mye bedre enn før de skilte lag! Å se foreldrene sine forelsket og glad igjen er herlig!

Anonymkode: efa74...2ab