Hva er det mest spesielle du har opplevd?

[A4-livet]

Som overskriften sier, hva er det mest spesielle du har opplevd? Det kan være hva som helst som har gjort litt ekstra inntrykk på deg, om det er noe morsomt, spennende, trist eller rart  

Kan jo begynne selv:

- Har sett to løver som felte en bøffel da jeg var på safari. Det var såpass uvanlig at alle guidene stod og filmet, var ingen av de som hadde sett det før.

- Styrtfødsel der jeg holdt på å føde i bilen, rakk akkurat inn på legevakta. Både jeg, mannen og de som jobbet der ble litt satt ut  

Endret 14. mars 2017 av A4-livet

[linsejesus]

Å trippe på fleinsopp er uten tvil det mest spesielle jeg har opplevd.

[AnonymBruker]

Oi,  det er mye! Men for to dager siden så jeg to chihuahua-hunder parre seg oppi en handlevogn på coop extra,  det gikk så heftig for seg at vognen trillet av seg selv. Det var ganske komisk der jeg sto ved bleiehyllene..🙈🙊

Anonymkode: be5a4...7d8

[Gjest antbug]

Da jeg kom over en person en person som hadde hengt seg og prøvde å holde vedkommende oppe så løkken ikke skulle bli for stram samtidig som jeg ropte etter hjelp og håpet noen skulle høre meg. Jeg vet ikke hvor lenge jeg stod der, men det føltes som en evighet. Jeg ante ikke at jeg kunne være så sterk.

Da jeg som barn overlevde et fall fra stor høyde. Det jeg husker best er hvordan tiden plutselig gikk i slow motion så jeg rakk å beskytte hode og rygg hver gang jeg traff bakken da jeg falt kast i kast nedover. Jeg kan ikke huske smerter i det hele tatt, men det må ha gjort vondt.

Og så denne da, som høres ut som en skrøne men ikke er det: da jeg som ungdom fikk sommerjobb i en ganske stor by der jeg ikke kjente noen, og i løpet av den første uken på jobben ble kjent med en jente som fortalte at faren hennes kom fra byen jeg ble født i. Vi ble bestevenninner på et øyeblikk. Det spesielle var at faren hennes viste seg å være min far, og det var altså første gang jeg møtte min halvsøster. 

 

 

[Franord]

Om det er det mest spesielle, er jeg ikke sikker på, men ble påkjørt på sykkel da jeg var ca 12 år gammel. I det jeg kræsjer med bilen snurrer jeg rundt i lufta, men det føles som om alt går veldig sakte, og jeg lander på asfalten uten å slå meg. Jeg fikk blåmerke på kneet fordi det slo bort i bilen, men ellers slapp jeg unna med skrekken. Synes riktignok veldig synd på hun som kjørte på meg, ulykken var min feil, og hun må ha blitt fryktelig redd der jeg kom seilende.

Den ene av fødslene mine holdt på å gå ille. Morkaka kom ikke ut etter at ungen kom ut, og jeg begynte å styrtblø. Måtte opereres i hui og hast, og skjønte etterpå at det holdt på å gå galt.  Etter det så er jeg så evig takknemlig for at jeg bor i et land med gratis helsevesen, som var der for meg når jeg trengte det.