Folk ler av meg når jeg snakker

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en gutt på 18år og blir snart 19år. 

Jeg har merket i det siste at jeg sier ord feil etter feil, når jeg snakker. Jeg kan f.eks tenke på å si en settning, men når jeg sier det så sier jeg det feil, og da prøver jeg å fortelle settningen på nytt. og det blir forsatt feil. Noe som gjør at guttene jeg henger med ler av meg. Jeg har 2 venne gjenger og ingen av de 2 venne gjengene kjenner hverandre. Fordi den ene venne gjengen gikk jeg på ungdomskole med, og den siste gjengen går jeg på skole med nå. og Begge gjengene ler av meg og ber meg og å si settninger. Hvis jeg sier en settning og jeg sier ord i feil rekke følge så ler de. Det går veldig ut over meg føler jeg, jeg tør nesten ikke å snakke lenger fordi folk bare ler. Noen ganger så sier de til meg "si det samme som jeg sier" også sier de en lang settning. Så prøver jeg å si det, men klarer ikke fordi jeg glømer det og sier ord feil. av og til erstater jeg ord med andre ord. Og den andre venne gjengen min sier at jeg snakker som en fjortis av og til. Fordi når jeg er uenig og har kranglet litt med de, så pleier jeg å heve stemmen min litt mer, og samtidig snakker jeg litt fortere da. noe jeg ikke klarer, jeg snakker veldig sakte fordi jeg trenger tid til å tenke mens jeg snakker. Men når jeg er sur så snakker jeg fortere fordi jeg da vet jeg hva jeg skal si. Jeg kommer opp med svar i hodet på hva jeg skal si, også sier jeg det fort. å da ler de. Det er veldig kjedelig. Og jeg går også på media skole hvor jeg skal være skuespiller av og til, da får jeg manus på hva jeg skal si. jeg bruker ganske lang til på å lære hva jeg skal si, og sier det feil flere hundre ganger. av og til, så ber de meg om å lese fra manuset. Men når jeg leser og snakker samtidig, så kommer ikke samme settning ut av munnen min. jeg kan lese f.eks "og da startet jeg bilen" og samtidig si med munnen min "og da startet bilen". Når jeg leser så blir settningen endrer på. Jeg har dysleksi, men det har vell ingen ting med det å gjøre? dysleksi er vell mer der du stammer pga du sliter med å lese. Jeg leser faktisk, og sier noe helt annet. Å det stresser meg ganske mye. Ingen av guttene jeg henger med vet at jeg har dysleksi og sliter med å lese. Samtidig så sliter jeg med uttaleser av ord. spesielt på engelsk hvor de bruker tungen ganske mye. Jeg pleide å drive med YouTube hvor jeg fikk sånn rundt 100 likes for hver video, jeg gikk fra 184 til 1500 følgere på et år. Der snakket jeg bare engelsk fordi jeg pleide å spille med engelske folk. og da pleier den gjengen jeg henger med å se på video min og le av hvordan jeg utaler ord. 

og hvis jeg tenker på å skrive noen ord, og jeg begynner å skrive det, så brått skriver jeg noe helt annet. Jeg kan tenke på å skrive "hei, jeg heter markus" men ender opp med å skrive "hei, mitt navn er markus". tenker jeg på skrive "det" så ender jeg opp med å skrive "de". når jeg tenker på "deg" så skriver jeg "meg" osv. Det gjør sånn at jeg må lese igjennom alt jeg skriver, og siden jeg har dysleksi så klarer jeg av og til å overse noen ord. Da sender jeg settningen i chat f.eks, også retter jeg på det. Men det skjer jo minst hver 5 settning jeg skriver. 

Hva er det jeg kan gjøre for å stoppe at jeg sier noe helt annet enn det jeg tenker på? fordi hver eneste gang jeg har et argument og prøver å si det, så sier jeg det på en rar måte sånn at ingen forstår meg. Og det er det som folk ler av meg for. 

Anonymkode: d1af5...68d

[AnonymBruker]

Jeg ser to løsninger: 

1. Enten får du le med og ta det med en stor dose selvironi

2. Eller så får du sette ned foten og si at dette ikke er greit. Vær tydelig på at du har problemer med dette, og at du føler deg ledd av, og at du derfor ber dem om å slutte. Dersom de er venner av deg bør de respektere dette. 

Det verste i denne situasjonen er vel at du blir ekstra bevisst på det og gruer deg til å snakke. Det vil nok gjøre det verre. Ellers kan du bruke noen sekunder før du åpner munnen. Da er det du sier gjerne litt mer gjennomtenkt. 

Anonymkode: 3221c...466

[Stoltskeiv]

Hadde jeg vært deg så ville jeg spurt de om du kan snakke med de å si at du har de vanskene, men at du jobber med det. Og da hjelper det lite at de skal gjøre narr av det. Jeg heier på deg! :D 

[AnonymBruker]

Dette høres veldig unormalt ut, tror jeg ville snakket med en lege om dette..

Anonymkode: f83c3...f3f

[-lykke-]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser to løsninger: 

1. Enten får du le med og ta det med en stor dose selvironi

2. Eller så får du sette ned foten og si at dette ikke er greit. Vær tydelig på at du har problemer med dette, og at du føler deg ledd av, og at du derfor ber dem om å slutte. Dersom de er venner av deg bør de respektere dette. 

Det verste i denne situasjonen er vel at du blir ekstra bevisst på det og gruer deg til å snakke. Det vil nok gjøre det verre. Ellers kan du bruke noen sekunder før du åpner munnen. Da er det du sier gjerne litt mer gjennomtenkt. 

Anonymkode: 3221c...466

Stemmer for en av disse løsningene.

Blant mine venner og også i familien min ler vi mye og erter hverandre også en hel del. Men ingenting er vondt ment så klart. Er det sånn mellom de andre guttene i gjengen også, eller er det bare du som får "gjennomgå"? Hvis dette gjelder bare deg ville jeg sagt fra at det ikke er greit. Forklart hva du sliter med og at måten de er på gjør problemet verre for deg.

Hvis det er sånn at dere pleier å tulle mye med hverandre og alle erter alle litt, så kanskje du kan le litt av det selv også? Men går ikke det er det jo bare å si at akkurat det her blir under beltet for deg. At de gjerne kan tulle med deg om andre ting, men akkurat det her er ikke greit. 

Jeg synes forresten du skriver ganske så bra for å være en ung gutt med dysleksi. Du trenger nok bare mer selvtillit. Er nok bare du som tror du uttaler det dårligere enn det du faktisk gjør.

[Gjest Solstråletårer]

Jeg har noe som gjør at ord kommer feil ut av munnen min. Rare settinger  og feil ord. Nesten som tunga løper løpsk. Det er en faktisk  diagnose  men husker ikke helt hva det heter. For meg hjelpet det at jeg har veldig mye selvironi  og at jeg vet at det ikke er helt min feil.  Dette kommer med åra det er ikke lett som tenåring. Det går Ann å snakke med vennene dine å si att det blir litt galt i blandt.  Og du  gjør det  ikke med vilje. 

[Spiteful]

Vet du, jeg er 18, snart 19år, og har det det likt som deg ang. snakkingen. De siste to årene har jeg slitt skikkelig med å snakke ordentlig. Jeg snakker to forskjellige språk, og i begge språka sliter jeg, hender tom at jeg blander språka, noe jeg aldri gjorde før! Sliter med å uttale ord og finne riktige ord i div. situasjoner. Spilte Alias med 3 venninner her om dagen, og jeg klarte virkelig ikke beskrive noe som helst! Ikke klarte jeg å si hva jeg trodde de andre prøvde å beskrive hellet, jeg lå liksom hele tiden 3 sekunder etter de, som om jeg ikke klarte å tenke og reagere like fort som de andre. Venner ler av meg også, og innimellom gir jeg bare opp å snakke med mine foreldre fordi jeg ikke klarer å dnakke ordentlig. Jeg har jo selvironi i bøtter og spann, men jeg har dårlig selvtillitt og blir veldig flau når alle stirrer på meg mens jeg prøver å snakke. Skriftlig er jeg også veldig forvirrende enkelte ganger. I chatten med venner så forstår enkelte ganger ingen hva jeg skriver. 

Jeg har fått henvisning til PPT, etter anbefaling fra skolens rådgiver. Kanskje du kan prøve det samme?

[AnonymBruker]

20 timer siden, Solstråletårer skrev:

Jeg har noe som gjør at ord kommer feil ut av munnen min. Rare settinger  og feil ord. Nesten som tunga løper løpsk. Det er en faktisk  diagnose  men husker ikke helt hva det heter. For meg hjelpet det at jeg har veldig mye selvironi  og at jeg vet at det ikke er helt min feil.  Dette kommer med åra det er ikke lett som tenåring. Det går Ann å snakke med vennene dine å si att det blir litt galt i blandt.  Og du  gjør det  ikke med vilje. 

Mannen min har det også omtrent som dette. Om han tenker å si ordet "bukse", så kan plutselig ordet "klokke" komme i stedet. Hvis det gjelder personer man møter ofte ville jeg nok tro det er best å snakke med dem om det en gang, at dette skjer ofte, og at man ikke ønsker de skal le av det. Kan nok også være smart å nevne for dem om man ønsker de skal rette på en eller ei.

Anonymkode: 32366...871

[Gjest Juanita]

Google " løpsk tale"