Sosialt bhgbarn - skolebarn

[AnonymBruker]

Nå er barnet mitt snart ferdig med bhg, og får skolebarn til høsten. Bor på et sted der jeg ikke er fra og har alltid merket at "innfødte" har sine. Har alltid fått høre at når man får barn så blir man kjent med mange i samme livsfase. Forsåvidt sant, men etter snart 5 år så kan jeg teller på en finger som tar kontakt og som det føles naturlig for oss og ta kontakt. Jeg opplever meg selv som sosial, noe venner bekrefter, barnet mitt også. Jeg har noen venner på dette stedet, men de fleste er opptatt med sitt. Helg etter helg etter helg så er jeg og barnet mitt alene, hvis vi ikke er med familie da. Ufattelig stusselig. Jeg burde nok tatt mer kontakt, men føler at jeg har det, men sjelden noen kan for de skal med andre. Det er blitt så sårt så nå tar jeg mindre kontakt. Kjenner at jeg mistrives sååå veldig her. Ønsker å flytte, men har nok ikke mulighet riktig enda. Håper på at når barnet begynner på skolen så kanskje vi blir kjent med noen som har lyst å være sammen med oss. Så det jeg undres er... hva er din erfaring, ble du/dere lettere kjent med andre foreldre og fant på sosial ting sammen når barnet gikk i bhg, eller når det begynte på skolen eller begge deler? 

Anonymkode: 07c21...752

[AnonymBruker]

Tror ikke det er vanlig å være sosial med andre foreldre til barn på skolen.

Anonymkode: b42cb...6e0

[AnonymBruker]

Det er god sjanse for å bli kjent med foreldrene til noen av barna, gjennom aktiviteter som barna er med på (som speideren, musikkorps osv), da foreldre ofte er med på dugnader, kakesalg m.m. gjennom slike aktiviteter.

Evt kanskje du kunne tenkt deg å bli speiderleder selv, dersom det finnes speidergruppe i deres område, eller du kunne engasjert deg i annen aktivisering av barn og fått venner gjennom dette?

Anonymkode: d5276...ade

[Mistymya]

Hei. Dette er jo veldig forskjellig fra sted til sted. Jeg har nettopp flyttet hjem etter 10 år rundt om, og kjenner nå ikke så mange. De jeg har blitt kjent med er gjennom SU og dugnader i bhg. FAU i skolen er kanskje noe for deg? Eller som andre sier; gjennom fritidsaktiviter for barna. Man må møte opp og prate med folk for å bli kjent

[Arkana]

Min erfaring er at dette både er lettere og mer naturlig på skolen. Jeg har ingen som helst sosial kontakt med noen av foreldrene i barnehagen. På skolen derimot arrangeres det mammakvelder og slikt og siden barna der i større grad besøker hverandre og er med vennene på fritiden er det også lettere å bli kjent med foreldrene. og når man blir kjent finner man kanskje noe til felles med dem. Jeg er selv venner med noen av foreldrene i eldstes klasse og jeg vet andre også er det. Noen har f.eks. funnet ut at de har en felles lidenskap i jogging og treffes fast et par ganger i uka for en joggetur og synes det er veldig hyggelig selv om de ikke treffes på annet vis. 

[AnonymBruker]

Vi flyttet til et lite sted for et år siden. Hadde familie her, men ingen venner. Siden vi har barn på skole og barnehage, tenkte vi det ville bli lett å bli kjent med andre, men erfaringen vår til nå, er helt det motsatte. Folk er opptatt med sitt og har sine venner. De fleste er hyggelige når vi treffes, men nesten ingen har tatt kontakt for å bli mer kjent med oss. Vi har tatt mange initiativ til andre, men opplever lite respons tilbake. På barnas aktiviteter, sitter foreldrene og ser på, men det er liksom ikke et miljø for å bli kjent. I byen var det mye lettere fordi miljøene på en måte ikke var så etablerte. Det var flere i samme båt og ikke minst flere å bli kjent med. Vi følte at vi ble godt kjent både med andre foreldre i bhg og naboer der. Vi et veldig skuffet over hvordan det har blitt her, og mistrives veldig!

Anonymkode: 61059...6a1

[Outlander]

Vi ble kjent med foreldre gjennom barna fordi vi invitert barn til oss HELE tiden når de var i barnehagen.  Vi alltid hadde huset fullt av barn som ville til oss - fordi de ble bedt. Vil ikke si at vi fikk utrolig mange invitasjoner tilbake, men voksne selskap var det lite av uansett.  I skolealders blir det naturlig at barn kom til oss - huset vårt har alltid vært åpent til de som vil komme på besøk - men vi har bare blitt kjent med foreldrene til de som var veldig nær barna våres.  

Forstår frustrasjonen.  Jeg er ikke norsk og hvor jeg kommer fra er  folk veldig vennlig - prater og prater uansett om du kjenner dem eller ikke, og de som sitter litt alene er godt tatt i mot - folk bryr seg. Her kjenner jeg at folk holder mer til seg selv og da er det vanskelig å knytte bånd.  

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. Skjønner vi har alle forskjellig opplevelser, og det regnet jeg med. Men godt å høre at det faktisk er mulig å få til noe sosialt selv etter de har begynt på skole. Jeg har deltatt på dugnder etc og det er stort sett hyggelige folk, men det stopper liksom der, mange har andre venner fra før. Jeg er også litt forsiktig, for jeg vil nødig virke påtrengende, så får jeg ett par avslag så forsøker jeg ikke noe mer der. Å bli kjent med andre via aktiviteter for barnet har jeg ikke tenkt på. Og det kan jo også hende jeg rett og slett har vært litt uheldig med foreldregruppen i bhg, er jo å håpe den er annerledes på skolen.

Anonymkode: 07c21...752

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp her, men har ikke familie her. Er alene med barnet mitt og helgene tilbringer vi stort sett alene. Mine venner med barn har ofte andre planer. Jeg har også skolebarn til høsten, og jeg har ikke noe sosial kontakt med noen av foreldrene i barnehagen. Har bare aldri blitt sånn. Vi har ingen felles kjente og barna er jo ikke så mye hjemme hos hverandre enda, så det er normal høflighet når vi møtes i bursdager ol.

Jeg har egentlig ikke så mye mer forventninger til skolen, blir vel samme opplegget der. De voksne holder mest kontakten pga. barna. 

Anonymkode: 3b54c...88e