Klar for barn, samboer er ikke

[AnonymBruker]

Hei. Meg og samboer har hatt følge i 6 og et halvt år, vi eier en bolig, ferdig utdannet og vi har begge faste jobber.  Vi er 25 år gamle. Jeg har veldig lyst på barn, og har hatt lyst på det de 2 siste årene. Samboer har hele veien sagt han ikke er klar for dette, og føler at vi er for unge. Har ikke tatt dette opp siste året fordi jeg ønsket å gi han en liten "pause" fra alle baby pratene mine.. 😂
Men saken nå er at jeg på nytt har tatt det opp med han. Har sagt til han at vi er 25, og det kan jo plutselig ta ett år (og mer) før jeg blir gravid, for å deretter gå 9 mnd gravid. Så plutslig er vi fort 27 år! 
Han sier nå at han egentlig ikke klarer å se for seg at han blir klar for å bli pappa, før det plutslig skjer. Da svarer jeg at, for at det "plutslig" skal skje, så må jeg jo starte med å slutte på prevensjon. Men det  fikk jeg liksom ikke noe særlig respons på, annet enn at han sa at: "jeg klarer ikke å si jeg er klar!". 
Jeg respekterer og elsker han av hele mitt hjerte, og hadde aldri forsøkt å bli gravid uten at vi sammen hadde blitt enige om å slutte på prevensjon.
Men jeg kjenner det er sårt og ønske et barn så sterkt, når jeg føler meg alene om det.

Er det noen som har samme erfaringen med mannen, eller evnt har noen gode tips og råd på hvordan jeg skal gå frem videre? Sitter å er redd for at det plutslig går mange mange år før han klarer å gi slipp på prevensjon. Jeg er så klar for familie livet, og ønsker virkelig å komme i gang med hvertfall første barnet før jeg er 30.

Setter pris på alle tilbakemeldinger ❤

Anonymkode: 8cf6a...924

[My_Lady]

Når du går tom for p-piller, så sier du fra 1 uke før om at nå er du snart tom for piller og spør han om han ønsker at du skal kjøpe mer. Tror nok du må bare spørre veldig direkte sånn at han må svare ja eller nei. Noen blir aldri 100% klare før du er gravid eller baby blir født. Mener ikke at du skal lure han eller gå imot hans direkte ønske, men presse på for å få et mer klart svar. 

Her hadde vi allerede bestemt på forhånd at når vi begge hadde faste jobber og fikk kjøpt oss hus skulle vi begynne å prøve. Mannen var nok ikke egentlig helt klar når vi kom til det punktet, men hadde heller ingen argumenter for å vente, så da begynte vi prøvinga. Han sier selv nå at han hadde aldri blitt 100% klar av seg selv, men er veldig glad for at jeg presset og nå har vi en 2 åring og venter nr 2 om noen måneder  

[AnonymBruker]

Dere er bare 25, bli heller mer bestemt når du nærmer deg 30, dere er fortsatt ung, og å få barn i 30årene er ikke farlig eller uvanlig.

Anonymkode: 12dfe...bee

[AnonymBruker]

Det ble nylig spurt om det samme i en annen tråd, med mange gode svar. Kanskje du finner det du leter etter der  

 

Anonymkode: ec3c4...254

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ble nylig spurt om det samme i en annen tråd, med mange gode svar. Kanskje du finner det du leter etter der  

 

Anonymkode: ec3c4...254

Se der ja! Tusen takk

Anonymkode: 8cf6a...924

[AnonymBruker]

Samboeren min sa også at han aldri kom til å si at han var klar. Han sa til og med at når jeg en gang forteller han om en positiv graviditetstest så kom han ikke til å bli glad med en gang  Dette til tross for at han alltid har vært tydelig på at han vil ha barn. Han sier at han ser for seg at livet aldri blir det samme igje, det er jo en stor omveltning å få barn. Men vi snakket mye om det, f.eks har vi egentlig allerede nå et liv som det ville gått fint å få barn i; vi er ikke lenger så interesserte i å reise, vi har ofte ingen planer i helgene, vi er endel sammen med familie osv. 

Det er bare noen måneder siden, og nå har han skiftet helt mening, etter at jeg en gang ikke fikk mensen før 20 dager forsinket, og vi var overbevist om at jeg var gravid. Vi var da glad for at den ikke var positiv, men jeg tror dette gjorde han litt mer klar på at han vil ha barn. Han sier nå at han er klar for det, og at vi kan begynne prøvingen når jeg ønsker. 

Snakk med han om det, ikke "mas", men spør han hva som skremmer han med å få barn. Ting vil jo aldri være helt klart til å få barn; man skulle alltids kjøpt stasjonsvogn, jobbet noen år til, reist hit eller dit, pusset opp, osv osv. For noen kan jo prøvingen ta flere år, for andre er det gjort på første forsøk. 

Anonymkode: 438a3...1bd