Moren min blander seg veldig i oppdragelsen!

[AnonymBruker]

Hun mener det sikkert godt, og vi snakker ikke om et barn, men en 15 åring. Hun tar meg ikke til siden, men tar det opp foran sønnen min. 

Jeg har sagt fra så mange ganger. I dag ble jeg så irritert at jeg sa at hun burde fått fler barn selv, siden hun var så interessert i oppdragelse. Jeg fikk han når jeg var forholdsvis ung, men nå har jeg god utdannelse, god jobb. Jeg er gift og har hus og god økonomi. Så jeg mangler ikke evner til å oppdra ett barn. (Ikke at det har alt å si) 

Hun kommer ikke med sin mening, slik som at "det synes ikke mormor er noe greit". Hun kritiserer mine valg, og det virker som om hun mener jeg bør forandre på det fordi hun mener det skal være slik.

Sønnen min er en veldig grei gutt, ingen problemer, er høflig og han og jeg krangler aldri. Jeg føler egentlig at han er en godt oppdratt gutt! Får aldri negative tilbakemeldinger fra skole, men han kan være litt "sløv" i enkelte fag. 

Hvordan skal jeg få henne til å slutte? Jeg sier til henne at dette har vi kontroll på, dette fikser vi, men hun bare fortsetter. 

Anonymkode: ad486...e2b

[Kontormus]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun mener det sikkert godt, og vi snakker ikke om et barn, men en 15 åring. Hun tar meg ikke til siden, men tar det opp foran sønnen min. 

Jeg har sagt fra så mange ganger. I dag ble jeg så irritert at jeg sa at hun burde fått fler barn selv, siden hun var så interessert i oppdragelse. Jeg fikk han når jeg var forholdsvis ung, men nå har jeg god utdannelse, god jobb. Jeg er gift og har hus og god økonomi. Så jeg mangler ikke evner til å oppdra ett barn. (Ikke at det har alt å si) 

Hun kommer ikke med sin mening, slik som at "det synes ikke mormor er noe greit". Hun kritiserer mine valg, og det virker som om hun mener jeg bør forandre på det fordi hun mener det skal være slik.

Sønnen min er en veldig grei gutt, ingen problemer, er høflig og han og jeg krangler aldri. Jeg føler egentlig at han er en godt oppdratt gutt! Får aldri negative tilbakemeldinger fra skole, men han kan være litt "sløv" i enkelte fag. 

Hvordan skal jeg få henne til å slutte? Jeg sier til henne at dette har vi kontroll på, dette fikser vi, men hun bare fortsetter. 

Anonymkode: ad486...e2b

Hva er det denne kritikken går ut på?

Jeg har også en sønn som alltid har vært høflig og pliktoppfyllende til tross for at han ikke har hatt det spesielt strengt hjemme. Har følelsen av at noen mener man skal drive med grensesetting og regelverk hvor selve prinsippet er viktigere enn hensikten.

[AnonymBruker]

HAr du et konkret eksempel på ting hun reagerer på?

Anonymkode: a8600...8e2

[AnonymBruker]

Kritikken går nok mye ut på det du skriver der. Jeg kjører ikke riktig "opplegg". Et eksempel:

Jeg skulle ikke gitt han lov til å være våken på rommet sitt til kl 02 i går. Det var for sent. hun kommenterte at hun hadde sent meg en link om dette tidligere. Ift søvn/mobilbruk/læring (husker ikke helt, men ikke akkurat noe ny forskning.) 

Han bråker ikke, det er fredag. han var oppe kl 11 i dag, ikke vært sur/gretten, vært med på to familie ting uten å klage.  

 

Anonymkode: ad486...e2b

[Kontormus]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kritikken går nok mye ut på det du skriver der. Jeg kjører ikke riktig "opplegg". Et eksempel:

Jeg skulle ikke gitt han lov til å være våken på rommet sitt til kl 02 i går. Det var for sent. hun kommenterte at hun hadde sent meg en link om dette tidligere. Ift søvn/mobilbruk/læring (husker ikke helt, men ikke akkurat noe ny forskning.) 

Han bråker ikke, det er fredag. han var oppe kl 11 i dag, ikke vært sur/gretten, vært med på to familie ting uten å klage.  

 

Anonymkode: ad486...e2b

Ok, det virker kjent. Da får du forklare at så lenge han gjør det som forventes av ham, og at så lenge det ikke går ut over andre på negativ måte, så får han lov til å bestemme selv.

Min har vært i overkant glad i spilling på pc, og jeg har fått mye kritikk for at jeg ikke stresset meg opp for at dette kunne føre til at han ikke kunne skille mellom virkelighet og fiksjon, at han kunne bli kriminell, at barn og unge skal ha regler de ikke liker. Jeg har ikke kjent noe uro for dette, og nå lever han ut drømmen om å spille profesjonelt mens han studerer. 

Men jeg har merket en viss irritasjon fra enkelte over at jeg hadde en sånn "enkel" unge

[AnonymBruker]

Dette er vel en del av personligheten hennes kanskje ? At hun stort sett vet best ? I så fall er det vel en problemstilling du kjenner fra din egen oppvekst (min mor var slik : uansett hvilken ide eller plan jeg hadde, så hadde hun motargumenter). Min løsning var å slutte å fortelle henne ting. Kanskje du rett og slett må slutte å involvere din mor i hva du og din sønn foretar dere ? 

Anonymkode: f8425...7fb

[AnonymBruker]

Hun var litt firkantet på regler når jeg var ung også, ting som ikke hadde noe å si.  

Feks: Kom aldri for sent til skole/treninger eller lignende, men kom jeg 5 min for sent hjem så var det mye greier. Hadde jeg alltid kommet for sent, så hadde jeg skjønt det, men når det ikke var noe stort problem at jeg stadig kom for sent til ting, så skjønner jeg ikke vitsen med være så firkantet. 

Anonymkode: ad486...e2b

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun var litt firkantet på regler når jeg var ung også, ting som ikke hadde noe å si.  

Feks: Kom aldri for sent til skole/treninger eller lignende, men kom jeg 5 min for sent hjem så var det mye greier. Hadde jeg alltid kommet for sent, så hadde jeg skjønt det, men når det ikke var noe stort problem at jeg stadig kom for sent til ting, så skjønner jeg ikke vitsen med være så firkantet. 

Anonymkode: ad486...e2b

Da har du kanskje svaret ditt : din mor er som hun er. Hun er for voksen til å endres, og du må rett og slett tilpasse hva du forteller til hennes personlighet. Vil du ikke ha hennes mening om noe, så la være å fortelle. 

Anonymkode: f8425...7fb

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun var litt firkantet på regler når jeg var ung også, ting som ikke hadde noe å si.  

Feks: Kom aldri for sent til skole/treninger eller lignende, men kom jeg 5 min for sent hjem så var det mye greier. Hadde jeg alltid kommet for sent, så hadde jeg skjønt det, men når det ikke var noe stort problem at jeg stadig kom for sent til ting, så skjønner jeg ikke vitsen med være så firkantet. 

Anonymkode: ad486...e2b

Tror det kan være noe som ligger i personligheten. Kanskje et behov for kontroll og være betydningsfull. Min mor er også litt som din tydeligvis. Var/er helt firkantet. Husker en fin sommerdag hvor alle vi ungene var ute og lekte. Jeg hadde fått beskjed om å være hjemme til en viss tid. Kom noen minutter for sent og døra var låst. Etter en stund klikket det i låsen uten at døra gikk opp. Da jeg kom inn var hun mutt og stemningen var trykkende som vanlig. Det har ikke endret seg og skjønte desverre for sent at det ikke har noen hensikt å innvolvere henne for til syvende og sist så handler alt om henne. 

Anonymkode: 3ea5c...d73