Gjest Anonymous Skrevet 14. desember 2004 #1 Skrevet 14. desember 2004 Jeg har en sønn på 6 mnd, som ikke har kontakt med sin far, da far har valgt bort dette( følte seg krenket o.s.v). Uansett, jeg forsår jo at det er en god stund til, men når kan jeg rene med å begynne å få spm om hans fravær fra min sønn?? Skjønner jo at han tidlig vil merke at ting er annerledes hos oss, enn hos mange andre...Noen som har vært i samme situasjon?
Gjest Joette Skrevet 14. desember 2004 #2 Skrevet 14. desember 2004 Vel, først må vel barnet lære seg å snakke. Og siden barnet nå er så liten, så vil han jo ikke være vant til at det skal være en pappa i nærheten. Da må han se og høre at andre har en pappa i nærheten eller høre at andre snakker om pappa før han forstår sammenhengen. Jeg tipper det går en god del år før det kommer et spørsmål fra han etter pappan sin.
Angelica Skrevet 14. desember 2004 #3 Skrevet 14. desember 2004 Jeg kjenner en gutt på 12 år som ikke vet hvem sin egen far er. Moren nekter å si det, ingen andre i familien vet det heller. Han brydde seg ikke så mye om det før han kom i skolealder. Da forsto han at det var litt unormalt, og jeg vet at han har blitt mobbet for det også. Jeg synes synd på ham, og føler et sinne mot moren hans på grunn av at hun nekter ham å få vite. Han er en følsom gutt, og spesielt de siste årene vet jeg at det har plaget ham mye.
Gjest Anonymous Skrevet 14. desember 2004 #4 Skrevet 14. desember 2004 mulig du har truffet en mann innen den tid....
stefi Skrevet 22. desember 2004 #5 Skrevet 22. desember 2004 hei du.tror det er litt forskjellig,å kommer ann på barnet.men når spørsmålene kommer så svar så ærlig du kan, uten å være brutalt ærlig. min lille datter på 4 år har ingen kontakt med sin far. men får pakker til jul og bursdag (så lenge det varer) hun spørr lite og skjeldent. lurer på hvor han bor og jobber,får svar på det og da er hun fornøyd.
Gjest Anonymous Skrevet 22. desember 2004 #6 Skrevet 22. desember 2004 Jeg kjenner en gutt på 12 år som ikke vet hvem sin egen far er. Moren nekter å si det, ingen andre i familien vet det heller. Han brydde seg ikke så mye om det før han kom i skolealder. Da forsto han at det var litt unormalt, og jeg vet at han har blitt mobbet for det også. Jeg synes synd på ham, og føler et sinne mot moren hans på grunn av at hun nekter ham å få vite. Han er en følsom gutt, og spesielt de siste årene vet jeg at det har plaget ham mye. jeg kjenner en i samme situasjon; men han er over 30...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå