Barnet til kjæresten har en "attitude"

[AnonymBruker]

Hei. Har vært sammen med dama i over 1 år. Jeg kommer godt overens med dattera hennes, men vi begynner å bli veldig lei attituden hennes. Hun har en datter på snart 8 år som ikke liker å høre på beskjeder som blir gitt. Hun kommer med kommentarer som: "Ja, og hvem bryr seg?", "Samma det" og "hva så?". I tillegg hender det at hun himler med øynene. Hun legger seg ned og begynner å sutre hvis vi ber henne gå på do. Hun gjør aldri det av eget initiativ, og har ofte kommet hjem med våte truser. Dette begynner heldigvis å bli bedre. 

Hvis hun ikke hører på noen beskjeder kan kjæresten min bli irritert og be henne gi seg med den attituden. Da bare flirer hun og gir et "care" blikk til oss. Jeg holder meg som regel rolig, men her om dagen da vi skulle følge henne til skolen begynte vi å få dårlig tid. Hun brukte 15 minutter på å få på seg klærne, og spiste små musebiter av maten sin. Virker som hun gjorde alt for å drøye tiden. Først sa hun at hun ville ha salami, men så sa hun at hun ikke ville ha det allikevel (etter at jeg hadde smurt maten). Det skjer ofte btw... Tålmodigheten min tok slutt, og jeg sa: "Nå får du spise opp det du har fått servert, ellers blir du gående sulten på skolen!"... Jeg fikk forresten litt dårlig samvittighet da jeg hevet stemmen, for det pleier jeg ikke å gjøre.  Jeg er den som er mest rolig av meg og kjæresten.

Hvis jeg hjelper henne med leksene og hun skriver et ord feil, gir jeg beskjed på en rolig måte. Da blir hun sint og sier: "Er jeg ikke flink nok eller?". Det samme hvis hun regner et regnestykke feil f.eks. 

Når kjæresten min og dattera krangler, sier hun ofte: "Jeg savner pappa!". Jeg kunne ønske de fikk mer tid sammen, men faren bor 6 timer unna så hun er der bare i feriene. Vi lurer på om dette kan ha noe med attituden hennes å gjøre? Hun vil at vi skal flytte sammen med faren hennes og samboeren hans, men det går jo ikke. De har 3 unger sammen, så dattera vil jo helst være der hun har brødrene sine. Vi har prøvd å fortelle henne at det ikke går å flytte sammen med dem, men virker ikke som at hun skjønner den biten.

Hun oppfører seg pent på skolen forresten, hun havner aldri i trøbbel der.  Problemet ligger mest på hjemmefronten. Noen tips til hva som kan gjøres? Kjedelig når hun kommer hjem og er sur når jeg og kjæresten prøver å ha en hyggelig tone med henne. Hun er oftest sur når hun har spist lite på skolen, selv om vi smører på det pålegget som hun vil ha (sunne pålegg). Hun har sagt at hun ikke får tid til å spise fordi hun heller vil leke, men vi prøver å fortelle henne at mat er viktigere enn lek.

Ble et langt innlegg dette her, men takk til dere som gidder å lese.

Anonymkode: b13f0...2ac

[Tanuki]

Er dere samboere? Dere har jo ikke vært sammen kjempelenge, jeg syns mor og far skal få ta seg av oppdragelsen, du får støtte kjæresten din, mens syns det blir feil at du skal irettsette datteren hennes.  Jeg syns synd på jenta, hun bor ikke med søsknene sine og  har ikke en gang mamma'n sin for seg selv. Jeg syns det virker som dere har gått alt for fort frem.

[bettsa]

5 minutter siden, Tanuki skrev:

Er dere samboere? Dere har jo ikke vært sammen kjempelenge, jeg syns mor og far skal få ta seg av oppdragelsen, du får støtte kjæresten din, mens syns det blir feil at du skal irettsette datteren hennes.  Jeg syns synd på jenta, hun bor ikke med søsknene sine og  har ikke en gang mamma'n sin for seg selv. Jeg syns det virker som dere har gått alt for fort frem.

Så lenge samboer bor sammen med barnets mor må jo han selvfølgelig også ta seg av oppdragelsen.

Men enig at dere har gått for fort frem. 

[Tanuki]

Akkurat nå, bettsa skrev:

Så lenge samboer bor sammen med barnets mor må jo han selvfølgelig også ta seg av oppdragelsen.

Men enig at dere har gått for fort frem. 

ja enig, men ut i fra innlegget skjønte jeg ikke om de er samboere eller ikke. Derfor spurte jeg:)

[AnonymBruker]

Er hun 8 år og tisser på seg?

Anonymkode: c5273...519

[AnonymBruker]

Dette er ei ung jente som strever med noe! Og det høres verre ut enn bare pappaen... Få en time på helsestasjonen og snakk med helsesøster - sammen med jenta! Spesielt dette med do-vaner høres bekymringsverdig ut! 

Anonymkode: 69b57...ec0

[AnonymBruker]

Det høres ut som litt tenåringsoppførsel, bare at den er kommet altfor tidlig. For meg virker det som litt manglende respekt for foreldre. Dersom jeg hadde sagt "samme det" eller himlet med øynene til foreldrene mine på den alderen, så hadde jeg fått hørt det. Foreldrene mine tolererte ikke slikt overhodet. 

Er et mulig mor og far har dårlig samvittighet for alt som har skjedd og ikke tør sette seg i respekt?

Anonymkode: 7c123...85d

[AnonymBruker]

Enig med svarene over her, men som en som jobber med åtteåringer daglig kan jeg bekrefte at denne attituden ikke er uvanlig. Det begynner ofte med at en av jentene har en storesøster som hun hermer etter, så henger resten av gjengen seg på. De er jo i en alder hvor de er opptatt av å være så store og "voksne" som mulig og det hjelper ikke at de merker hvor irriterende de voksne synes det er. 

Anonymkode: b4a37...181

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Har vært sammen med dama i over 1 år. Jeg kommer godt overens med dattera hennes, men vi begynner å bli veldig lei attituden hennes. Hun har en datter på snart 8 år som ikke liker å høre på beskjeder som blir gitt. Hun kommer med kommentarer som: "Ja, og hvem bryr seg?", "Samma det" og "hva så?". I tillegg hender det at hun himler med øynene. Hun legger seg ned og begynner å sutre hvis vi ber henne gå på do. Hun gjør aldri det av eget initiativ, og har ofte kommet hjem med våte truser. Dette begynner heldigvis å bli bedre. 

Hvis hun ikke hører på noen beskjeder kan kjæresten min bli irritert og be henne gi seg med den attituden. Da bare flirer hun og gir et "care" blikk til oss. Jeg holder meg som regel rolig, men her om dagen da vi skulle følge henne til skolen begynte vi å få dårlig tid. Hun brukte 15 minutter på å få på seg klærne, og spiste små musebiter av maten sin. Virker som hun gjorde alt for å drøye tiden. Først sa hun at hun ville ha salami, men så sa hun at hun ikke ville ha det allikevel (etter at jeg hadde smurt maten). Det skjer ofte btw... Tålmodigheten min tok slutt, og jeg sa: "Nå får du spise opp det du har fått servert, ellers blir du gående sulten på skolen!"... Jeg fikk forresten litt dårlig samvittighet da jeg hevet stemmen, for det pleier jeg ikke å gjøre.  Jeg er den som er mest rolig av meg og kjæresten.

Hvis jeg hjelper henne med leksene og hun skriver et ord feil, gir jeg beskjed på en rolig måte. Da blir hun sint og sier: "Er jeg ikke flink nok eller?". Det samme hvis hun regner et regnestykke feil f.eks. 

Når kjæresten min og dattera krangler, sier hun ofte: "Jeg savner pappa!". Jeg kunne ønske de fikk mer tid sammen, men faren bor 6 timer unna så hun er der bare i feriene. Vi lurer på om dette kan ha noe med attituden hennes å gjøre? Hun vil at vi skal flytte sammen med faren hennes og samboeren hans, men det går jo ikke. De har 3 unger sammen, så dattera vil jo helst være der hun har brødrene sine. Vi har prøvd å fortelle henne at det ikke går å flytte sammen med dem, men virker ikke som at hun skjønner den biten.

Hun oppfører seg pent på skolen forresten, hun havner aldri i trøbbel der.  Problemet ligger mest på hjemmefronten. Noen tips til hva som kan gjøres? Kjedelig når hun kommer hjem og er sur når jeg og kjæresten prøver å ha en hyggelig tone med henne. Hun er oftest sur når hun har spist lite på skolen, selv om vi smører på det pålegget som hun vil ha (sunne pålegg). Hun har sagt at hun ikke får tid til å spise fordi hun heller vil leke, men vi prøver å fortelle henne at mat er viktigere enn lek.

Ble et langt innlegg dette her, men takk til dere som gidder å lese.

Anonymkode: b13f0...2ac

Hun tisser på seg og spiser ikke maten sin. Noe er veldig galt.

Du er sikkert en hyggelig og flott fyr, så ønsker ikke å rette kritikk mot seg som person.

Men - jeg tror jenten reagerer på og har fått opparbeidet en reaksjon på familiesituasjonen, som høres noe ustabil ut uten klare og forutsigbare rammer.

Klarer moren seg alene, står hun stødig på egne ben? Eller er hun avhengig av å alltid ha en "kjæreste"? Er moren såkalt ressurssterk?

Hvorfor bosetter ikke jentens mor og far seg mye nærmere hverandre??!!! Har de vurdert dette?!

 

Jenten savner sin far.

 

Jeg tror ikke det er lurt at det bor noen andre med hennes mor og henne. Jeg tror det beste nok er hver sin bolig.

 

Anonymkode: d2ebc...5e2

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ei ung jente som strever med noe! Og det høres verre ut enn bare pappaen... Få en time på helsestasjonen og snakk med helsesøster - sammen med jenta! Spesielt dette med do-vaner høres bekymringsverdig ut! 

Anonymkode: 69b57...ec0

TS - nei: ikke gå til helsesøstre eller helsestasjoner.

Oppsøk fastlegen og henvis til eventuelt barnepsykolog eller en urolog som kan undersøke blæren og snakke med jenten. 

Anonymkode: d2ebc...5e2

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som litt tenåringsoppførsel, bare at den er kommet altfor tidlig. For meg virker det som litt manglende respekt for foreldre. Dersom jeg hadde sagt "samme det" eller himlet med øynene til foreldrene mine på den alderen, så hadde jeg fått hørt det. Foreldrene mine tolererte ikke slikt overhodet. 

Er et mulig mor og far har dårlig samvittighet for alt som har skjedd og ikke tør sette seg i respekt?

Anonymkode: 7c123...85d

Ut fra det lille man vet fra TS så høres moren så langt litt tam, passiv og handlingslammet/usikker/uten grenser og kunnskap-ut.

Anonymkode: d2ebc...5e2

[AnonymBruker]

Her var det jammen mange som reagerte på veldig vanlig oppførsel.

ikke at oppførselen er OK, men det heter grensetesting og er helt naturlig. Kjenner i hvertfall 50 8-9 åringer, og dette er helt normalt.

Attitude. Javel, hun tester dere og ser hvor langt hun kan dra den. Fortell henne at dere ikke aksepterer oppførselen og gi konsekvenser. Pad og TV bort en stund, pleier å gi gode resultater.

Skvetting i truse. Prat om det, fortell at dette er hun for stor til, og at hun skal gå på do på skolen. Grunnen til at hun skvetter er at hun leker, og derfor ikke tar seg tid til å gå på do. Antageligvis grunnen til at hun ikke spiser på skolen og, vil heller leke. Hør med lærer om hvordan de løser spisetiden. Er det ro og alle må sitte å spise?

savner faren sin. Det er vell helt naturlig. Og spesielt under en diskusjon. Det må dere som voksne akseptere å høre og skjønne.

Anonymkode: 5e1bd...44f

[AnonymBruker]

Ts her, takk for svar!

Moren hennes har pratet med læreren om både spising og tissing. Hun vil at de skal passe litt bedre på at datteren spiser maten før hun går og leker. Trenger ikke spise alt, men i hvertfall mer enn en halv brødskive. Som jeg skrev har tissinga gått litt bedre, men det hender en sjelden gang at hun kommer hjem våt i trusa. Kjæresten min har sagt til henne flere ganger at de skal ta seg en tur til helsesøsteren om det ikke bedrer seg, men det har ennå ikke skjedd. 

Det med å gjemme bort ipad og TV hvis hun oppfører seg dårlig synes jeg er en god idê. Kjæresten min har truet henne med det flere ganger, men det ender bare med tomme trusler. Hun ser etter min mening alt for mye på TV og ipad. I helgene står hun ofte opp mellom 6 og 7 for å enten drive med ipad eller TV.  Vi bor ikke offisielt sammen, men jeg er hos dem stort sett heletiden. Kanskje jeg bør prøve å være litt mindre hos dem?

Da jeg var barn turte jeg ikke å være frekk mot foreldrene mine fordi jeg hadde såpass stor respekt for dem (og det er jeg glad for). Ble selvfølgelig krangling i ny og ne, men ikke SÅ ofte. Men men, alle barn er vel forskjellige.

Huff, er ikke meningen å bry seg FOR mye mtp. at det ikke er mitt barn. Men vil jo bare hjelpe.  Mulig vi har gått for fort frem ja. Vi var ikke sammen i mange ukene før jeg fikk hilse på datteren hennes, og har vært med dem stort sett hele tiden siden den gangen. Tror ikke hun føler at jeg har "tatt" fra henne moren hennes, for hvis jeg skal ut på byen en sjelden gang og sove i min leilighet blir hun lei seg fordi hun vil at jeg skal være hos dem.

Anonymkode: b13f0...2ac

[AnonymBruker]

Trodde dagens foreldre var vant til slikt, det er en forsmak på tenårene dette. Og barn blir tidligere ungdom nå enn før. Man får tåle slik oppførsel som foreldre, og heller tenke på at dette er en forbigående fase, hvor de tester grenser og prøver å finne sin plass. Idiotisk av foreldre å "sette seg i respekt" som de kaller det. Det de egentlig signaliserer er at de kun er glade i barnet om det oppfører seg slik de selv ønsker. La jenta få ha attityden sin, og se det mellom fingrene når det blir for irriterende. Dette går over!

Anonymkode: 06c7b...8df

[ViljaH]

Jeg er enig med Anonymbruker over, høres ut som ganske normal 8-9 åring. De begynner å teste ut å være litt tøffere i trynet. Deres svar på det (moren ikke du fortrinnsvis) er å mest snakke med henne i nære situasjoner (ikke til, ovenfra og ned), og i tillegg ta fra henne privilegier når hun er for ille. Dårlig oppførsel gir tap av tv-tid og ipad-tid og annet hun verdsetter.

Tissinga er dårlige vaner. Samme med spisinga. Hun må læres opp til å ta seg tid til å gå på do og å spise.

Mulig hun er ekstra tøff mot deg f.eks i leksesituasjon fordi hun tester deg ut, hun kjenner deg ikke godt nok. Da kan du rolig bekrefte henne. Si at du vet hun er dyktig i skolearbeidet, det var bare en liten feil.

[AnonymBruker]

Hun høres da helt normal og vanlig ut, "bryr meg ikke" og himling med øynene er dagligdags kost fra åtteåringen her i huset i hvertfall, uten at det har falt meg inn at det skulle være noe vi må ta tak i utover be henne sluttte, si at det er dårlig oppførsel og frekt de gangene det er det og ellers overse slikt. Det er da ingen "attitude", hva forventer dere egentlig? At dere aldri skal behøve å mase på spising eller påkledning eller dobesøk? Hun høres da særdeles grei ut siden du nevner at én gang hevet du stemmen.... Vi krangler om alt, vi, særlug om morgenen. Og her er ingen fraværende far.

Anonymkode: c845b...e50

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi krangler om alt, vi, særlig om morgenen. Og her er ingen fraværende far.

Anonymkode: c845b...e50

Som om det er et ideal. 

Anonymkode: d2ebc...5e2

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her, takk for svar!

Moren hennes har pratet med læreren om både spising og tissing. Hun vil at de skal passe litt bedre på at datteren spiser maten før hun går og leker. Trenger ikke spise alt, men i hvertfall mer enn en halv brødskive. Som jeg skrev har tissinga gått litt bedre, men det hender en sjelden gang at hun kommer hjem våt i trusa. Kjæresten min har sagt til henne flere ganger at de skal ta seg en tur til helsesøsteren om det ikke bedrer seg, men det har ennå ikke skjedd. 

Det med å gjemme bort ipad og TV hvis hun oppfører seg dårlig synes jeg er en god idê. Kjæresten min har truet henne med det flere ganger, men det ender bare med tomme trusler. Hun ser etter min mening alt for mye på TV og ipad. I helgene står hun ofte opp mellom 6 og 7 for å enten drive med ipad eller TV.  Vi bor ikke offisielt sammen, men jeg er hos dem stort sett heletiden. Kanskje jeg bør prøve å være litt mindre hos dem?

Da jeg var barn turte jeg ikke å være frekk mot foreldrene mine fordi jeg hadde såpass stor respekt for dem (og det er jeg glad for). Ble selvfølgelig krangling i ny og ne, men ikke SÅ ofte. Men men, alle barn er vel forskjellige.

Huff, er ikke meningen å bry seg FOR mye mtp. at det ikke er mitt barn. Men vil jo bare hjelpe.  Mulig vi har gått for fort frem ja. Vi var ikke sammen i mange ukene før jeg fikk hilse på datteren hennes, og har vært med dem stort sett hele tiden siden den gangen. Tror ikke hun føler at jeg har "tatt" fra henne moren hennes, for hvis jeg skal ut på byen en sjelden gang og sove i min leilighet blir hun lei seg fordi hun vil at jeg skal være hos dem.

Anonymkode: b13f0...2ac

Jeg synes det høres ut som om du er hos de for ofte, uansett hva de selv sier. 

La jenten få ha hjemmet sitt i fred? Hun baikke om at moren skulle ha seg i jentens hjem. Selv om du sikkert er hyggelig (?) og snill (?) så blir du en utenfra som plutselig dukker opp i et etablert hjem. 

 

Hvis denne moren er noe ressurssvak/sårbar/klarer/evner ikke å være alene så er jo det veldig, veldig synd for barnet!

Anonymkode: d2ebc...5e2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres ut som om du er hos de for ofte, uansett hva de selv sier. 

La jenten få ha hjemmet sitt i fred? Hun baikke om at moren skulle ha seg i jentens hjem. Selv om du sikkert er hyggelig (?) og snill (?) så blir du en utenfra som plutselig dukker opp i et etablert hjem. 

 

Hvis denne moren er noe ressurssvak/sårbar/klarer/evner ikke å være alene så er jo det veldig, veldig synd for barnet!

Anonymkode: d2ebc...5e2

Jeg syns det høres ut som om både jenta og moren syns det er greit at TS er der, jeg. Jeg tror ikke det er problemet.

Problemet er vel heller at hun har en mor som truer og ikke gjennomfører og som er litt tafatt og at faren bor langt unna. Virker ikke som det har noe med TS å gjøre. 

Det er ikke alle barn som har problemer med at mor (eller far) får nye kjærester, noen syns det er helt greit og noen foretrekker det til og med. Det er like stor forskjell på barn som det er på voksne. 

Denne jenta høres ut som om hun tester grenser og at ting går framover er jo et bra tegn. Jeg tror det er lurt å bare fortsette å være konsekvent, kanskje du til og med bør trå enda mer til? Snakke med moren om hvordan dere kan gjøre ting sammen for at alle skal få det bedre? Evt få med mor på at dersom hun syns det er vanskelig å være konsekvent og oppdragende, så kan du få lov til å ta på deg den rollen? 

Anonymkode: 00e29...cb8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som om det er et ideal. 

Anonymkode: d2ebc...5e2

Nei, det er det jo ikke. Jeg syns det ts forteller om at han én gang hevet stemmen er langt mer ideellt.

Anonymkode: c845b...e50