Hvordan takler du å være høysensitiv?

[AnonymBruker]

Jeg skjønte for noen år siden at jeg har personlighetstrekket høysensitiv, og jo mer kunnskap jeg får om dette tema jo mer riktig føles det. Jeg har alltid vært sær, typ trives ikke i store sosiale sammenkomster, og det å bli kjent med nye mennesker er enormt energikrevende.

Men må lurer jeg på hvordan dere andre høysensitive takler hverdagen? Jeg begynner feks ekstremt lett å gråte, og dette er såpass tøft at jeg unngår å møte venner som står i tøffe saker, fordi jeg kjenner følelsene deres så godt på kroppen at jeg begynner å gråte når de snakker om sine ting. Utrolig teit, det er jo ikke meg det er synd på!!

På jobb sliter jeg også, når kollegaer forteller ting, både hyggelige og triste ting.. så innholdsrike dager gjør meg utrolig sliten. Enten fordi jeg har grått, eller fordi jeg kjemper mot gråten.

Kan man bli sterkere? Hvordan kan jeg evt jobbe med dette?

Anonymkode: 37652...fa9

[AnonymBruker]

Dette fungerer for meg: gårturer i naturen, yoga, meditasjon, luke ut folk med dårlige vibber (merker det fort selv om mange spiller godt), humor, legge vekk telefonen, droppe nyheter i perioder (kan ødelegge hele dagen, og ikke-høysensitive vil eller klarer som regel ikke skjønne allikevel), nok søvn, gi med hjertet og omgåes oppbyggende familiemedlemmer og venner. Leve autentisk og ekte er vel egentlig essensen, ellers får jeg det fort dårlig med meg selv og omgivelsene. 

Anonymkode: 42ff6...01c

[lokmeister2016]

For meg fungerer nokk søvn . Kutte ut de me dårlige vibber / man kan ikke hjelpe hele verden. Gå turer . Riktig kosthold . Jeg er høysensitive og healer . Veldig slitsomt . Unngår nå folk som tapper meg og energi vampyrer ..  få nokk tid for meg selv så jeg har energi til og omgåes andre . 

[AnonymBruker]

Prøver å ikke tenke så mye på de negative sidene ved det. Jeg vet ikke om dette er "normalt" for andre høysensitive, men jeg er en empath. På godt og vondt. Jeg verdsetter de vakre og fine tingene i livet, som en vakker sang, maleri, bok, film, utsikt og når mennesker eller dyr er gode mot hverandre. Nå har jeg i tillegg en annen sykdom som gjør at de negative sidene ved høysensitiveten drukner ganske mye. Det gjør det jo ikke bedre da, men så prøver jeg å tenke på de positive aspektene ved det

Ellers, ja. Ørepropper og kutte ut folk i den grad man kan som har en negativ effekt på livet ditt.

Anonymkode: 9c4ce...c0c

[AnonymBruker]

Jeg er mildt sagt høysensitiv, men jeg er også veldig sosial.. Det som funker for meg er å være nær meg selv spirituelt, altså konstant utvikle meg på den fronten. Meditasjon, lesing, maling, gå turer ++ alt som "jorder" meg. Det kan bli for mye for meg når jeg er rundt mennesker som har det vanskelig.

Anonymkode: 29811...194

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Tror kanskje jeg burde satse litt mer på meditasjon, jeg stresser meg lett opp pga dette. Tror nesten jeg må lære å slappe av mer.. har blitt flink til å unngå de som tapper meg for energi, men poenget er at jeg unngår de som gjør meg godt også.. fordi selv om jeg vet det blir koselig og positivt påfyll osv så stresser jeg, kanskje gråter litt.. og blir så sliten i etterkant. 

Intr å høre hvordan andre takler dette, og finner metoder for å leve enklere med det.

Får nok søvn, spiser sunt og er mye i bevegelse. Med snuser litt på yoga, og er helt i startgropa på meditasjon. 

Anonymkode: 37652...fa9

[Wenda]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette fungerer for meg: gårturer i naturen, yoga, meditasjon, luke ut folk med dårlige vibber (merker det fort selv om mange spiller godt), humor, legge vekk telefonen, droppe nyheter i perioder (kan ødelegge hele dagen, og ikke-høysensitive vil eller klarer som regel ikke skjønne allikevel), nok søvn, gi med hjertet og omgåes oppbyggende familiemedlemmer og venner. Leve autentisk og ekte er vel egentlig essensen, ellers får jeg det fort dårlig med meg selv og omgivelsene. 

Anonymkode: 42ff6...01c

Dette 👍

[Cata]

Tja, jeg lærte meg til å skyve unna reaksjonen på andres problemer allerede i sen barndom tror jeg, så den ytre reaksjonen på det har jeg under kontroll. Det får meg til å virke ganske følelseskald, men jeg lever bedre med det enn gråting i tide og utide. Ellers så sørger jeg for å få alenetid så jeg får koplet av fra alle andre. For meg har også lesing vært en god avledningsmanøver fordi jeg da går inn i en annen verden som ikke påvirker meg like mye som den virkelige. 

Jeg sørger også for å skjerme meg en del fra nyhetsbildet i perioder der det er mye negativt og stressende som det skrives om. Jeg følger fremdeles med men nøyer meg med en eller to nyhetssendinger/avisrunder om dagen. 

Hvis det er private selskaper eller sammenkomster som jeg mistenker vil tappe meg for energi, så takker jeg høflig nei. På jobb deltar jeg selvsagt i alt som det kreves at jeg deltar i. 

Støy skjermes ved bruk av ørepropper ved behov. 

Jeg tror egentlig det koker ned til at jeg skjermer meg med det jeg kan, når jeg kan for å kunne takle ting jeg må delta i eller konsentrere meg om på best mulig måte. 

[AnonymBruker]

Ifølge denne testen er jeg visst høysensitiv: http://tara.no/test-deg-selv/test-deg-selv-er-du-hoysensitiv

Noen som vet om flere tester?

Anonymkode: 0d18a...2d0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ifølge denne testen er jeg visst høysensitiv: http://tara.no/test-deg-selv/test-deg-selv-er-du-hoysensitiv

Noen som vet om flere tester?

Anonymkode: 0d18a...2d0

Fikk samme svar. Anser ikke meg selv som høysensitiv i det hele tatt. Og noe skeptisk til en test som mente at det høysensitive svaret var "riktig svar" 

Anonymkode: 81873...541

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk samme svar. Anser ikke meg selv som høysensitiv i det hele tatt. Og noe skeptisk til en test som mente at det høysensitive svaret var "riktig svar" 

Anonymkode: 81873...541

Jeg fikk også samme svar, men anser meg som et følsomt menneske, ikke høysensitiv. 

Anonymkode: c3688...02e

[AnonymBruker]

Selv er jeg lavsensitiv og derfor går dette meg hus forbi.

Anonymkode: d8922...0ab

[AnonymBruker]

Jeg takler det ikke, kjører meg selv i grøfta gang på gang. Jeg er så innprenta med at man ikke skal vise følelser, og heller bite tenna sammen at jeg gjør samme feil gang på gang. 

 

Anonymkode: b790a...0d2

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ifølge denne testen er jeg visst høysensitiv: http://tara.no/test-deg-selv/test-deg-selv-er-du-hoysensitiv

Noen som vet om flere tester?

Anonymkode: 0d18a...2d0

Det er en hjemmeside for høysensitiv foreningen, www.hsperson.no 

Her ligger det tester, også en foreldre kan ta for sine barn. 1/5 av verdens befolkning har dette, så det er veldig vanlig. Men med kunnskap kan man lettere ta grep, og hensyn til seg selv som gjør at man ikke kjører seg i grøfta. 

Anonymkode: 37652...fa9

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takler det ikke, kjører meg selv i grøfta gang på gang. Jeg er så innprenta med at man ikke skal vise følelser, og heller bite tenna sammen at jeg gjør samme feil gang på gang. 

 

Anonymkode: b790a...0d2

Hvor gammel er du? Jeg har passert 40, og begynner endelig å lære at jeg må ta hensyn til dette. Jeg går i kjelleren når det blir for mye for meg, og da blir alt så sterkt at jeg bruker mye tid på å komme meg opp igjen. 

Anonymkode: 37652...fa9

[ViljaH]

For en rar test!  "jeg legger merke til små subtile ting rundt meg"? Hva betyr det? Testen påsto jeg var høysensitiv.

De fleste spørsmålene var for åpne til at man kan konkludere noe som helst.

I tillegg er ikke dette svart/hvitt, det er graderinger i alle retninger. Jeg er sensitiv for lys, lukt, kløende tekstiler. Klarer ikke rift i en negl eller lapp i nakken. Jeg leser folk enkelt. Jeg føler andres dårlige humør. Men jeg trenger ikke yoga for å takle hverdagen min, jeg trenger ikke tiltak for å skjerme meg, eller å unngå sosiale settinger. Selvsagt unngår jeg folk med negative vibber, gjør ikke alle? Jeg blir ikke stresset av så mye.

Ja, jeg kan begynne å gråte av en ambulanse i fulle sirener som kjører forbi. Men det oppleves ikke som slitsomt eller plagsomt for meg, jeg kan jo bare la være å la tankene løpe ivei med hvor bekymret og redd pasientens pårørende er.

Jeg vet ikke hvordan livet som lavsensitiv er. Vil ikke de lukke øynene en sommerdag og dra inn duften av solvarmt gress? Jeg regner meg for innenfor normalt sensitiv. Jeg må bare file negler litt oftere og klippe ut lapper av klærne mine.

[AnonymBruker]

Jeg er høysensitiv og jeg har gått på en smell opptil flere ganger før jeg passerte 30. Da har jeg gått i depresjon og vært sykmeldt. Nå har jeg lært, og vet at jeg må lytte til kroppen. Jeg regulerer hvor mye sosialt jeg kan delta på utenom jobb og jobben går alltid først. Men i perioder der det er mye jeg MÅ være med på, kveldsmøter osv, da må jeg være forsiktig, sette av tid til å være litt alene og være i skogen med hunden. Hvis det har vært for mye får jeg signaler som søvnløshet, og uro. Da vet jeg at jeg MÅ stoppe opp, i verste fall har jeg droppet en forelesning, men det er heldigvis sjelden. Hvis det er riktig galt hender det jeg må ta en egenmelding, det kan skje sånn to-tre ganger i året, og jeg er heldigvis så og si aldri syk så.. Jeg føler at jeg skulker, men jeg har erfart at hvis jeg ikke gjør det slik så kan det gå riktig galt. Da er det bedre for egen helse og jobb at det blir 2-3 dager enn en langtidssykemelding. Jeg har erfart at jo mer kontroll jeg har over egen livssituasjon, desto bedre takler jeg livet. Har begynt å studere og det å styre dagene selv hjelper. 

Anonymkode: 596b0...ec5

[AnonymBruker]

Høysensitiv er ikke en sykdom/diagnose, det er et personlighetstrekk. Og som regel ligger det andre ting bak som er en diagnose. Angst, depresjon, utmattet... Har du gått på veggen så trenger ikke det å bety at du er høysensitiv. Jobbet for mye, stresset eller kjørt deg selv for hardt? Da er det normalt å bli deprimert og det er vanskelig å komme seg ut av.  Noen er emosjonelle og kan gråte lett, men er man høysensitiv av den grunn? 

Jeg får depressive episoder innimellom, og da blir jeg såkalt høysensitiv. Men i mine normale perioder så er jeg absolutt ikke høysensitiv, og da gråter jeg kun hvis det skjer noe veldig trist.

Anonymkode: 79e32...dc1

[Poppeloppene]

Hei, er det noen som leser her enda?

Som yngre, før jeg fikk barn, taklet jeg høysensitivitet ved å f.eks hoppe inn i mykt tøy så fort jeg var hjemme, dempe belysning, velge aktiviteter med minst mulig støy, være sosial når jeg kjente at det passet, sove mye, ha det pent og ryddig rundt meg, planlegge godt for å unngå stressende situasjoner, trekke meg ut av konfliktfylte situasjoner eller situsjoner med mye støy/stimuli, arbeide hjemme med skolearbeid (slet med å arbeide godt når jeg var i klasserom). Sikkert enda mer

Nå har jeg tre barn. Søvnen blir avbrutt minimum x3 per natt. Morgenen starter med den yngste mellom klokken 5-6 og flyr som en strikkball fra frokost/hjelpe med tøy/matpakker til sistemann forlater døra ca kl 8, har da 30 min ro (dusje selv,spise,rydde) før jeg drar på jobb. Hjemme fra jobb og lager mat, henter i bhg, påser at alle spiser, gjør lekser, gjøre klar til div aktiviteter, gjennomfører aktiviteter, begynne å legge den minste og så går det slag i slag med kveldsmat, skifting/bading, lesing, synging, en liten prat, til klokken er halv ti.

Dette ble muligens en litt detaljert beskrivelse av livet med småbarn, men det jeg lurer på er om noen kjenner seg igjen her og tips til mestring som høysesitiv med småbarn? Noen andre tråder? Jeg er ny her

[Gjest Jegskulleønskeat]

Er høysensitiv og traumatisert, noe som gjør at det blir ekstra forsterket. Jeg kaster opp om jeg blir for sliten