Er det mulig å bli glad i å være aktiv?

[AnonymBruker]

Jeg er det lateste menneske jeg kjenner og er i hverdagen svært inaktiv. Jeg hater å gjøre hva enn det skal være som innebærer å være fysisk aktiv uten et mål. Jeg kan fint gå i stede for å ta buss/bil dersom det tar meg kortere tid å gå enn å kjøre, jeg kan fint dra på badeland med ungene, traske byen rundt på shopping eller ake en søndags formiddag. Men å dra på trening eller joggetur bare for å bevege seg er noe av det kjedeligste jeg vet. 

Jeg har tidligere vært svært overvektig med en bmi på over 45. I løpet av de siste årene har jeg gått ned mye i vekt takket være kostholdsendringer og er i dag kun få kilo unna min idealvekt som er godt innenfor normal bmi. Likevel er jo kroppen min slapp, jeg har ingen styrke og kondisen er verre enn bestemor sin. Jeg har så lyst å være i god form! Hvordan jeg ser ut bryr jeg meg ikke så voldsomt om, det er bare et pluss for meg. Motivasjonen min for f.eks å gå ned i vekt var med tanke på helsa og fremtidige livsstilssykdommer. Derfor bekymrer det meg svært mye at kroppen min er i så vanvittig dårlig form. Jeg syns det er skummelt og er redd for hvordan det vil påvirke min fremtid.

Men er det mulig for meg å bli glad i å trene? Å faktisk like det og ikke bare gjøre det fordi det er et nødvendig onde? Noen med solskinnshistorier og gode tips? 

 

PS. Dersom noen har gode tips til hvordan man forsiktig kan starte så kom med det! Hvordan bygge opp kroppen sin? Jeg har null peiling! Er jo ingen aktiviteter jeg liker..

Anonymkode: 6ab58...b02

[Derpderp]

Du skriver ingenting om hvilke aktiviteter du har prøvd før

[AnonymBruker]

Jeg tror det for de fleste vil være vanskelig. Men jeg tror det er mulig å bli litt hekta på følelsen etterpå, følelsen av å oppnå noe og bli litt glad i noen aktiviteter. Jeg er også sofagris og liker egentlig sjelden selve treningen, men jeg blir glad når det går bra, pusher på for å oppnå noe og så er det deilig etterpå og når formen bedrer seg.

Anonymkode: 2e977...72d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er det lateste menneske jeg kjenner og er i hverdagen svært inaktiv. Jeg hater å gjøre hva enn det skal være som innebærer å være fysisk aktiv uten et mål. Jeg kan fint gå i stede for å ta buss/bil dersom det tar meg kortere tid å gå enn å kjøre, jeg kan fint dra på badeland med ungene, traske byen rundt på shopping eller ake en søndags formiddag. Men å dra på trening eller joggetur bare for å bevege seg er noe av det kjedeligste jeg vet. 

Jeg har tidligere vært svært overvektig med en bmi på over 45. I løpet av de siste årene har jeg gått ned mye i vekt takket være kostholdsendringer og er i dag kun få kilo unna min idealvekt som er godt innenfor normal bmi. Likevel er jo kroppen min slapp, jeg har ingen styrke og kondisen er verre enn bestemor sin. Jeg har så lyst å være i god form! Hvordan jeg ser ut bryr jeg meg ikke så voldsomt om, det er bare et pluss for meg. Motivasjonen min for f.eks å gå ned i vekt var med tanke på helsa og fremtidige livsstilssykdommer. Derfor bekymrer det meg svært mye at kroppen min er i så vanvittig dårlig form. Jeg syns det er skummelt og er redd for hvordan det vil påvirke min fremtid.

Men er det mulig for meg å bli glad i å trene? Å faktisk like det og ikke bare gjøre det fordi det er et nødvendig onde? Noen med solskinnshistorier og gode tips? 

 

PS. Dersom noen har gode tips til hvordan man forsiktig kan starte så kom med det! Hvordan bygge opp kroppen sin? Jeg har null peiling! Er jo ingen aktiviteter jeg liker..

Anonymkode: 6ab58...b02

Hei,

Gratulerer med vektnedgangen din. Det er bra jobbet!

Jeg var selv en sofasliter, og jeg elsker å slappe av med en flim eller playstation, eller bare sitte med pcn..Så begynte jeg å jogge litt. Bare litt, hver dag! Feks til butikken. HVER DAG. Nå har jeg fått sprettrumpe å greier..har jogget i tre mnd hver dag. Bare i sånn 5 til 10 min. Løper også til bhg for å hente, og er så hekta at jeg kan finne på å løpe to ganger per dag. Er jeg på vei hjem fra jobb så tar jeg å løper opp bakken med sekk å greier..ingen som ser meg. løper også feks opp trappen på t banen. ALLE monner drar! og jeg blir helt tussete om jeg ikke kommer meg ut. 

Anbefaler dette.

Anonymkode: 29168...f17

[AnonymBruker]

Jeg har ingen gode råd, men jeg er i samme båt. Ønsker meg også tips til det.

Jeg er også sånn at jeg godt kan være i aktivitet om jeg har et mål for det. Altså gå fordi jeg skal på butikken for eksempel, men det å dra på trening bare for treningens skyld gjør jeg ikke. Burde vel tenke at målet der er å bli i bedre form, men det motiverer meg egentlig heller ikke.

Alle slags treningsblogger eller sider motiverer meg heller ikke. Synes det blir for mye og for stort. Til og med nybegynnerprogram virker ofte avansert. I tillegg er det mas om kosthold og at man må utelukke det ene og det andre.

Nei, jeg trenger noe som er litt mer enkelt i begynnelsen tror jeg.

Anonymkode: 83830...18d

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er det lateste menneske jeg kjenner og er i hverdagen svært inaktiv. Jeg hater å gjøre hva enn det skal være som innebærer å være fysisk aktiv uten et mål. Jeg kan fint gå i stede for å ta buss/bil dersom det tar meg kortere tid å gå enn å kjøre, jeg kan fint dra på badeland med ungene, traske byen rundt på shopping eller ake en søndags formiddag. Men å dra på trening eller joggetur bare for å bevege seg er noe av det kjedeligste jeg vet. 

Jeg har tidligere vært svært overvektig med en bmi på over 45. I løpet av de siste årene har jeg gått ned mye i vekt takket være kostholdsendringer og er i dag kun få kilo unna min idealvekt som er godt innenfor normal bmi. Likevel er jo kroppen min slapp, jeg har ingen styrke og kondisen er verre enn bestemor sin. Jeg har så lyst å være i god form! Hvordan jeg ser ut bryr jeg meg ikke så voldsomt om, det er bare et pluss for meg. Motivasjonen min for f.eks å gå ned i vekt var med tanke på helsa og fremtidige livsstilssykdommer. Derfor bekymrer det meg svært mye at kroppen min er i så vanvittig dårlig form. Jeg syns det er skummelt og er redd for hvordan det vil påvirke min fremtid.

Men er det mulig for meg å bli glad i å trene? Å faktisk like det og ikke bare gjøre det fordi det er et nødvendig onde? Noen med solskinnshistorier og gode tips? 

 

PS. Dersom noen har gode tips til hvordan man forsiktig kan starte så kom med det! Hvordan bygge opp kroppen sin? Jeg har null peiling! Er jo ingen aktiviteter jeg liker..

Anonymkode: 6ab58...b02

Ja man kan bli glad i å trene, men alle kan ikke bli glad i alt. Noe blir glad i styre, noen i spinning osv.

Jeg hatet i alle år jogging men når jeg begynte å jogge på mølla å så hvor myr jeg klarte å presse meg fikk jeg utrolig kick, å for ett kick du får ellers også lår du får resultater enten det er synlig (ned i vekt,mer muskler,strammere) eller på presentasjon som å løpe lenger,raskere ,løfter tyngre vekter osv. 

Vil si at det meste sitter i hode. Fokuserer du på det negative så blir det negativt. Å man må lære å finne gleden i ting eller hva som trigger nettopp deg.

Anonymkode: 2aae1...378

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Gratulerer med vektnedgangen din. Det er bra jobbet!

Jeg var selv en sofasliter, og jeg elsker å slappe av med en flim eller playstation, eller bare sitte med pcn..Så begynte jeg å jogge litt. Bare litt, hver dag! Feks til butikken. HVER DAG. Nå har jeg fått sprettrumpe å greier..har jogget i tre mnd hver dag. Bare i sånn 5 til 10 min. Løper også til bhg for å hente, og er så hekta at jeg kan finne på å løpe to ganger per dag. Er jeg på vei hjem fra jobb så tar jeg å løper opp bakken med sekk å greier..ingen som ser meg. løper også feks opp trappen på t banen. ALLE monner drar! og jeg blir helt tussete om jeg ikke kommer meg ut. 

Anbefaler dette.

Anonymkode: 29168...f17

Haha omtrent sånn som meg! Aldri jogget utenom i hånballen på ungdomsskolen, jeg hat alltid vert slank men ute av form..så begynte jeg å jogge 0,5 km, så 1, så to... 1-2 ganger om dagen. Klarte å gå fra under 1km uten pause til å klare 9!! På ca.3 uker.

Anonymkode: 2aae1...378

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er det lateste menneske jeg kjenner og er i hverdagen svært inaktiv. Jeg hater å gjøre hva enn det skal være som innebærer å være fysisk aktiv uten et mål. Jeg kan fint gå i stede for å ta buss/bil dersom det tar meg kortere tid å gå enn å kjøre, jeg kan fint dra på badeland med ungene, traske byen rundt på shopping eller ake en søndags formiddag. Men å dra på trening eller joggetur bare for å bevege seg er noe av det kjedeligste jeg vet. 

Jeg har tidligere vært svært overvektig med en bmi på over 45. I løpet av de siste årene har jeg gått ned mye i vekt takket være kostholdsendringer og er i dag kun få kilo unna min idealvekt som er godt innenfor normal bmi. Likevel er jo kroppen min slapp, jeg har ingen styrke og kondisen er verre enn bestemor sin. Jeg har så lyst å være i god form! Hvordan jeg ser ut bryr jeg meg ikke så voldsomt om, det er bare et pluss for meg. Motivasjonen min for f.eks å gå ned i vekt var med tanke på helsa og fremtidige livsstilssykdommer. Derfor bekymrer det meg svært mye at kroppen min er i så vanvittig dårlig form. Jeg syns det er skummelt og er redd for hvordan det vil påvirke min fremtid.

Men er det mulig for meg å bli glad i å trene? Å faktisk like det og ikke bare gjøre det fordi det er et nødvendig onde? Noen med solskinnshistorier og gode tips? 

 

PS. Dersom noen har gode tips til hvordan man forsiktig kan starte så kom med det! Hvordan bygge opp kroppen sin? Jeg har null peiling! Er jo ingen aktiviteter jeg liker..

Anonymkode: 6ab58...b02

Du er fantastisk flink! Har du noen aktiviteter du har likt tidligere? Jeg har aldri vært overvektig,  men lider også av manglende entusiasme for tidligere aktiviteter jeg har likt. Helt normalt. Tror barn tumfer alt (jeg har ikke barn, skulle ønske jeg hadde en like god unnskyldning) 

Anonymkode: 8f48d...38c

[Cata]

For det første: Gratulerer med vektnedgang! Det er veldig godt jobba å gå ned såpass  mye. 

Så til det egentlige spørsmålet. Nei, jeg tror kanskje du vil slite med å bli glad i å være aktiv når du (som jeg) er notorisk sofapotet. Men det går faktisk an å få det til å bli mindre ufyselig. Når man begynner å trene er det garantert pyton de første ukene, men etterhvert så kommer en viss mestringsfølelse, og da er det ikke lenger riktig så fælt å slepe seg over dørterskelen for å trene. Dernest begynner man å se - og kjenne- forandringer på og i kroppen. Litt strammere her, og litt mindre dvask der, og mens jeg først klarte å løpe bare 100 meter så klarer jeg nå 500 (yay) - eller man klarere flere repetisjoner av en øvelse, eller man kan klare litt mer vekt hvis man driver styrketrening. 

Kommer man så langt så begynner man å føle en viss motivasjon i det at kroppen klarer mer, og man ser gjerne litt bedre ut også, og da blir det lettere å vedlikeholde. Og med ett føler man for å prøve ting man tidligere hatet. Selv er jeg blitt mer glad i å gå tur i skog og mark etter jeg kom i bedre form. 

Mitt beste tips til  hvordan man skal starte er todelt.

Det første tipset er : Bare gjør det. Glem at det skal være så forbaska gøy (det blir det ikke i starten uansett), men bare start med et eller annet. Og hold ut i noen måneder før du lar "dette gidder jeg søren ikke mer" tanken få overtaket. 

Det andre tipset er : Uansett hva du begynner med, så gjør det i det små. En gang i uka bør være målet den første tiden, så ramper du heller opp etterhvert. Du får ingen superkropp og kommer heller ikke i superform av en trening i uka, men på den annen side så er den beste treningen den som blir noe av og en økt er bedre enn ingen. Starter du med målsetting om 2-3 økter i uka, så går du lei før du får begynt omtrent. Du føler deg flink første uka og så går du over i "hvorfor gidder jeg kaste bort så mange kvelder i uka?" modus og dropper alt av ren kjedsomhet. 

 

[Tvist]

Jeg haater trimrom, holder på  å dø av kjedsomhet der, hadde aldri holt det ut i lengden. Men jeg jogger. Jeg må ha et mål, så jeg måler opp en løype som er omtrent så lang som jeg ønsker og så er det bare å jogge avgårde. Bruker telefonen som GPS så jeg finner veien om jeg ikke er kjent nok. Ellers liker jeg organisert trening. Dansekurs, padlekurs, dykkerkurs, karate, selvforsvar. Finn det som passer deg. For meg er det viktig at treningen er morsom. Jeg må ikke glede meg hver gang jeg skal dit, men trives meg å gjøre det.

[AnonymBruker]

Motivasjon og treningsglede kommer etter man har trent en stund og merker at man er blitt sterkere og i bedre form. I begynnelsen er det alltid tungt. Så man må bare sette i gang uten å føle for mye på det. Bare bestemme seg og gjennomføre det man sier man skal gjøre uten å tenke "har jeg lyst til dette". Akkurat som å gå på jobb, lage mat til familien, betale regninger osv. Man sitter ikke og analyserer og føler, man bare gjør det.

I begynnelsen bør ikke målene være så store. Feks gå en rask tur på 30 min hvor du får opp pulsen litt. Gjøre enkle styrkeøvelser annenhver dag. 

Du har klart å gå ned masse i vekt, så det er tydelig at du har en iboende vilje til forandring. Bruk denne når du setter i gang med å trene. det er noe av det aller beste du kan gjøre for helsen din. 

Anonymkode: cc61a...ac7

[Gjest antbug]

For noen år siden måtte jeg begynne å gå lange turer på grunn av et helseproblem, og jeg strevde omtrent like mye som deg med motivasjonen. Jeg var ganske aktiv ellers, men å komme meg ut døra og gå bare for å gå satt forferdelig langt inne! Jeg måtte finne en slags mening med gåturene for å få meg selv i gang, og for meg ble løsningen å ta med meg kameraet. Jeg har alltid likt å ta bilder, så da målet plutselig var å utforske nye steder for å finne gode motiver fikk jeg endelig ut fingeren. Nå har det blitt en vane å gå lange turer i skog, mark og by, og jeg blir rastløs og irritabel hvis jeg ikke får tatt den daglige turen min. Prøv gåturer med kamera hvis du også er fotointeressert, eller gi det et forsøk selv om du ikke er det. Kanskje du kan bli interessert hvis du prøver? Ellers er det jo mange som lettere kommer over dørstokkmila hvis de har en turkamerat. Lykke til uansett hva det blir til! 

[Snabeltann]

Jeg kjøpte et "20-trimskort" med 20 korte og lange turer i kommunen. Å få et klipp etter å ha gått en tur motiverte meg :-) en løpe likte jeg spesielt godt - og begynte å gå den et par ganger i uka. Hadde endomondoappen på tlf og så at jeg brukte kortere og kortere tid på ruten. Så en dag tenkte jeg at jeg skulle prøve å gå opp -og løpe ned. Løp og gikk om en annen. Så gikk det bare fortere og fortere og jeg klarte  å løpe hele turen. Plutselig begynte jeg og løpe litt ellers også -og uten at jeg gjorde noe for det så ble jeg en jogger :-) no er det gått 3 år og jeg jogger 3-4 ganger i uka. Har deltatt på en del løp (10 km). Det er morsomt å reise litt for å delta på løp -enten med eldste barnet mitt eller venninner. I sommer slo jeg rekorden min og løp mila på 47 minutter. I år håper jeg på å klare å komme i mål på 45 min. Morsomt å sette seg små mål. Jeg var også den lateste jeg kjente :-D eneste aktiviteten jeg drev med var litt skigåing med ungene før. Men var fulltendig utrent :-) så ja - man kam bli gla i aktivitet! :-) bare start i det små.