Barnet mitt er slitsomt med andre barn

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 1,5 år. Hun er grei når hun bare er med meg og far, men med en gang hun er med et annet barn blir hun sutrete, tar det andre barnets leker, slår, vil bare leke, f.eks. kaste ball, med meg og far, og klikker om det andre barnet tar ballen. Har noen en idé på hvordan vi skal handle riktig i slike situasjoner? Jeg synes det er vanskelig, krevende og flaut at hun blir så "slem"...

 

Hun går i bhg.  Der oppfører hun seg også litt som beskrevet over, men ikke utover det som er normalt. Jeg tror det er mye verre når hun er med meg eller far. 

Anonymkode: 09db6...ff5

[Sushi]

Hun er ikke "slem", hun er et lite barn som ikke har lært seg sosiale regler ennå. Veiled henne. Forklar og vis på hennes nivå at hun må dele leker, at andre får vondt hvis hun slår osv. Ta henne ut av situasjonen hvis hun blir veldig voldsom. Gjenta i 1-2 år og håp at hun skjønner det.  

[AnonymBruker]

Jeg veldig godt at hun er et lite barn, ikke slem og at hun ikke har lært seg sosiale regler. Men har du prøvd å forklare og vise en rasende 1,5 åring at hun ikke kan ta et annet barns leker? Hvordan gjør du det? Jeg klarer det ikke..  

TS

Anonymkode: 09db6...ff5

[absinthia]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg veldig godt at hun er et lite barn, ikke slem og at hun ikke har lært seg sosiale regler. Men har du prøvd å forklare og vise en rasende 1,5 åring at hun ikke kan ta et annet barns leker? Hvordan gjør du det? Jeg klarer det ikke..  

TS

Anonymkode: 09db6...ff5

Det er bare om å gjøre å gjøre det nok mange ganger, til at det blir normalen og si " Nei, den hadde Knut, du kan ha denne leken" eller " Nå er det Berta som har ballen,  snart kaster hun den til oss, -det blir gøy!"  

Vær nogenlunde blid og bestemt, ikke sint.

Når du har repetert dette nok antall ganger - ofte et sted mellom 10 og 999 ganger, så blir resultatet glimrende og en har kanskje også fått et barn som i tillegg har lært seg å fokusere på mulige løsninger på problemet. - Dvs. finne seg noe annet, i steden for å kaste bort tiden på å ønske seg det andre har, eller å fokusere på mulige metoder for samarbeid, slik at en kan få del i et gode. 

Endret 10. mars 2017 av absinthia

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve det fremover da. Jeg gjør forsåvidt noe lignende nå, jeg tar fra henne det hun har tatt og gir det til den hun har tatt det fra, problemet da er bare at hun blir så innmari sint. Hun legger seg ned på gulvet og hyler og gråter så snørr og tårer spruter. Skal jeg bare ha is i magen og la hun legge seg ned på gulvet i full gråt, eller er jeg en kjip mor da? Prøve å trøste eller la hun rase ut? 

Anonymkode: 09db6...ff5

[AnonymBruker]

Takk for svar forresten :D 

Anonymkode: 09db6...ff5

[Atea]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal prøve det fremover da. Jeg gjør forsåvidt noe lignende nå, jeg tar fra henne det hun har tatt og gir det til den hun har tatt det fra, problemet da er bare at hun blir så innmari sint. Hun legger seg ned på gulvet og hyler og gråter så snørr og tårer spruter. Skal jeg bare ha is i magen og la hun legge seg ned på gulvet i full gråt, eller er jeg en kjip mor da? Prøve å trøste eller la hun rase ut? 

Anonymkode: 09db6...ff5

Om du skal trøste kommer an på, noen unger vil ikke ha trøst og begynner å vræle enda mer. Bruker si til dem at vi snakkes når de er i bedre humør. Lar dem grine ferdig på en måte. Hadde en nevø som måtte få være litt i fred når han trasset. Ett-toåringer leker ofte ved siden av hverandre, så ikke rart  hun ikke vil dele. Men som en sa her, la henne være litt sur, lag ikke drama av det, si at det var Annes eller Lises leke, du kan kanskje låne den etterpå. Jeg ville avledet barnet med en annen leke, etter at jeg hadde påpekt at hun ikke fikk den tilbake akkurat nå.

[absinthia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal prøve det fremover da. Jeg gjør forsåvidt noe lignende nå, jeg tar fra henne det hun har tatt og gir det til den hun har tatt det fra, problemet da er bare at hun blir så innmari sint. Hun legger seg ned på gulvet og hyler og gråter så snørr og tårer spruter. Skal jeg bare ha is i magen og la hun legge seg ned på gulvet i full gråt, eller er jeg en kjip mor da? Prøve å trøste eller la hun rase ut? 

Anonymkode: 09db6...ff5

Gi henne noe annet. Dersom dette skjer et sted der det er flere lignende leketøy, så kan du ta henne med for å hente et som ligner som hun kan leke med. Fokuser på det hun kan få gjøre.

Når man er 1-2,5 år, ser alt som de andre leker med, ofte fryktelig morsomt ut, fordi en legger bedre merke til det, når det blir lekte med. Akkurat der og da, er det det eneste leketøyet i verden, med mindre noen klarer å presentere deg for et annet alternativ. 

En ett og et halvtåring ville jeg sett litt an på hvordan jeg taklet det. En kombinasjon av forståelse for at de gjerne ville ha tingen, fokus på det de kan få lov til, holde i fanget mens de raser fra seg eller la de ligge på gulvet og få være litt sint, til det verste er over. Viktig å vise at en er til stede, ved å snakke litt innimellom for å se om en når inn til sinnataggen, som ruller på gulvet. Kombinasjon av metoder kommer ofte litt an på barnet, men at man både er rolig, snill, stødig og streng og at man fokuserer på løsning er viktig. 

En annen ting som er viktig, er å ikke lage situasjonen større enn den er, med å gjøre alt for mye vesen av at barnet lager litt hubaluba. Noen ganger er det riktig å ta barnet med til et annet sted, for å ta det ut av situasjonen. 

En  kunst av kombinasjoner, altså!  

 

 

[Sushi]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg veldig godt at hun er et lite barn, ikke slem og at hun ikke har lært seg sosiale regler. Men har du prøvd å forklare og vise en rasende 1,5 åring at hun ikke kan ta et annet barns leker? Hvordan gjør du det? Jeg klarer det ikke..  

TS

Anonymkode: 09db6...ff5

Ja, det har jeg prøvd, to forskjellige 1,5-åringer. Hvordan du forklarer er veldig avhengig av språkforståelsen hennes, men for eksempel "Per får vondt når du slår. Jeg vil at du skal være god mot Per".

Når hun hyler og legger seg på gulvet kan du enten se om det går over, eller ta henne med ut av rommet og si at du forstår at hun er sint, men at hun ikke kan slå eller ta leker fra andre. Gi henne en annen leke og prøv å fokusere på det hun gjør bra. "Nå deler du lekene, så fint! Se så glad Per ble nå" osv.

Det er ikke enkelt, da.  Man må jo gjenta i måneder og år, men de lærer av det.

[AnonymBruker]

Her må dere være streng med en rettferdig hand. Alle barn tom 1-2 åringer har godt av å veiledes hver gang de slår andre barn eller sier stygge ting til andre barn. Her hjelper det ikke å dille, dette er alvorlig.

Anonymkode: d0ce5...89f

[Atea]

Jeg veldig godt at hun er et lite barn, ikke slem og at hun ikke har lært seg sosiale regler. Men har du prøvd å forklare og vise en rasende 1,5 åring at hun ikke kan ta et annet barns leker? Hvordan gjør du det? Jeg klarer det ikke..  

TS

Jeg mener at man kan vise at man også som voksen ikke alltid gidder forklare alt, man kan være sur, oppgitt, og vise det. Uten å kjefte. Jeg har en tendens til å trekke på skuldrene og avvente til situasjonen har roet seg, nesten på samme måte som jeg ville gjort med en mann som var full og ekkel. Det betyr å ikke heve stemmen, men jeg tror ikke jeg er veldig trøstende hvis jeg er sliten og synes barnet er for ego der og da. Men jeg forlater ikke rommet fysisk, unntaket er om for eksempel som når nevøen min gjemte seg bak døra til barnerommet. Da lot jeg han være i fred, og gikk inn igjen etter en tid, han var like vrang, etter en halv time gikk jeg inn igjen og spurte om han hadde lyst på vafler. Og det hadde han. Og da var saken glemt.

Man trenger ikke overforklare alt. Trekk pusten inn og senk skuldrene. Når barn slår, setter man klare grenser. Barn forstår et Nei, det er ikke lov å slå. Da blir det time-out, ikke kom inn i stua før du har forstått det. Men, er i mot time-out, nevøen min kom en gang inn i stua og kastet en stor planke med spiker mot oss. Vet ikke hvorfor han var sinna, men han fikk beskjed om å la det være. Han var fire år, litt forskjell. Men han roet seg. Etter å ha smelt med en dør eller to.

Vanskelig å takle alt, men har som prinsipp å være mot andre som du vil de skal være mot seg selv.

Jeg ville ikke tatt fra barnet leken, men begynner den andre å sutre og klage, ville jeg gjort det. Uten å hisse meg opp. Se det humoristiske i situasjonen. Selv om du må ta det seriøst. Forklar barnet at vi slår ikke, det gjør vondt.

En venninne passet en liten unge som alltid kastet vottene rett fra vogna og i snøen. Hun ble oppgitt og en dag, tok hun barnet ut av vogna og dyttet barnets hånd i den kalde snøen. Lærepenge. Jeg anbefaler det ikke, var ikke jeg som gjorde det. Man skal ikke slå tilbake. Vær et forbilde, presiser at det er din kopp, lær barnet forskjell på ditt og mitt. Barn forstår så uendelig mer enn vi er klar over.

Edit: samtidig er det viktig å lære å dele, men i den alderen leker barn på hver side, og ikke med hverandre. De ser bare sine egne behov, etter fylte to år bruker det å bli bedre.

 

Endret 11. mars 2017 av Atea

[AnonymBruker]

På 10.3.2017 den 22.30, AnonymBruker skrev:

Jeg veldig godt at hun er et lite barn, ikke slem og at hun ikke har lært seg sosiale regler. Men har du prøvd å forklare og vise en rasende 1,5 åring at hun ikke kan ta et annet barns leker? Hvordan gjør du det? Jeg klarer det ikke..  

TS

Anonymkode: 09db6...ff5

Jeg hadde gått bort til henne og sagt "nei!" med myndig røst og tatt fra henne ballen. Hadde hun da fått et raserianfall, hadde jeg bare oversett henne dersom tid og sted tillot det, ellers hadde jeg, uten et ord, løftet henne opp og båret henne ut av rommet/vekk fra stedet. Hadde oppholdt meg sammen med henne til hun hadde roet seg, men hadde ikke snakket til henne eller på annen måte forsøkt å trøste henne. For hun trenger ikke trøst. Hun har ikke vondt noe sted, hun er ikke redd og hun er ikke sulten, så hun vil da, om enn ubevisst, ta trøst som et tegn på at hun fortjener det andre barnets leker.

Anonymkode: eda5b...bf1

[Sushi]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde gått bort til henne og sagt "nei!" med myndig røst og tatt fra henne ballen. Hadde hun da fått et raserianfall, hadde jeg bare oversett henne dersom tid og sted tillot det, ellers hadde jeg, uten et ord, løftet henne opp og båret henne ut av rommet/vekk fra stedet. Hadde oppholdt meg sammen med henne til hun hadde roet seg, men hadde ikke snakket til henne eller på annen måte forsøkt å trøste henne. For hun trenger ikke trøst. Hun har ikke vondt noe sted, hun er ikke redd og hun er ikke sulten, så hun vil da, om enn ubevisst, ta trøst som et tegn på at hun fortjener det andre barnets leker.

Anonymkode: eda5b...bf1

For noe tull. Ikke snakke til eller trøste barnet sitt? Selvfølgelig skal man det. Det andre barnet får leken tilbake, ergo lærer ikke barnet til TS at hun fortjener det andre barnets leker. Når hun da blir sint og lei seg for det trenger hun å forstå og takle følelsene sine. Da kan man for eksempel trøste og si "jeg skjønner at du ville ha ballen, men det var Sara som hadde den." "Jeg ser at du ble sint og lei deg."

Det er ikke noe galt i følelsene til jenta til TS, så det er ikke noe galt i å annerkjenne dem. Det hun skal lære er å ikke ta leker eller slå, så det er de tingene hun ikke skal få gjøre.