Dårlig kommunikasjon, avslutte forholdet ?

[AnonymBruker]

Hei

 jeg i et samboerforhold med en egentlig fantastisk fyr. Problemet er at jeg føler kommunikasjonen er veldig dårlig. Vi snakker lite, gjerne litt utover dagen. Men mest når vi skal til å sove. Dette påvirker mitt humør og ofte sovner jeg sint fordi jeg ikke får fortalt det jeg ønsker til han. 

Føler også at han unnlater å snakke med meg om generelle ting samboere gjerne snakker om. 

Har tatt opp problemet med han, og han er enig selv at kommunikasjonen burde bli bedre. 

Kanskje jeg bare er kravstor, jeg vet ikke. Noen der ute som har vært i lignende situasjoner som har noen tips. Det siste jeg vil gjøre er å gå fra han. Vi passer godt sammen, har mange felles interesser, men kommunikasjonen ødelegger mye for meg

Anonymkode: 43241...813

[Skrotnes]

Hvordan går du frem med å starte samtaler? 
Kanskje han bare ikke føler den samme nødvendigheten som deg, og derfor ikke tenker på det på samme måte som deg selv.

I så fall kan det virke som om du må ta initativet, og gå derifra.
Med mindre dette er noe du har gjort allerede.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Skrotnes skrev:

Hvordan går du frem med å starte samtaler? 
Kanskje han bare ikke føler den samme nødvendigheten som deg, og derfor ikke tenker på det på samme måte som deg selv.

I så fall kan det virke som om du må ta initativet, og gå derifra.
Med mindre dette er noe du har gjort allerede.

Har tatt mye iniativ, men han virker rett og slett ikke interessert i å holde en samtale gående. 

Jeg tror du kan ha rett i at han gjerne ikke har de samme nødvendighetens som meg, noe som er veldig dumt

-TS

Anonymkode: 43241...813

[Skrotnes]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har tatt mye iniativ, men han virker rett og slett ikke interessert i å holde en samtale gående. 

Jeg tror du kan ha rett i at han gjerne ikke har de samme nødvendighetens som meg, noe som er veldig dumt

-TS

Anonymkode: 43241...813

Kanskje han ikke har gode kommunikasjonsevner? Hvordan er han med andre? Og hva med lettere samtaler med deg? 

[Elaine Marley]

Kjenner meg igjen ja.

Noen er jo bare sånn og da blir det vanskelig for dem å endre seg. Akkurat som det er vanskelig for deg å endre deg også. Jeg tenkte før at jeg skulle ønske at han ville endre seg og var endel frustrert på grunn av det, men så har jeg vel innsett at han er sånn. Jeg skulle ønske at jeg kunne fortelle om noe, diskutere noe og at han var mer åpen, men det er han ikke. Han er sånn med alle egentlig.

Det jeg sliter med nå er å finne ut om jeg har lyst til å fortsette dette. Vi har vært sammen lenge, men det frustrerer meg oftere og oftere egentlig. Samtidig har han mange gode kvaliteter også, men jeg er litt i tenkeboksen selv her.

[AnonymBruker]

Det var på samme måte med meg og kjæresten før. Jeg tok dette opp med han på en ordentlig måte, og fikk da vite at han ikke har noe særlig behov for å prate sånn generelt. Jeg derimot har veldig behov for å prate. I denne samtalen fikk vi en bedre forståelse av hverandre og hverandres behov, og har deretter prøvd å møttes på midten. Han har blitt mye flinkere til å være med i samtaler med meg, og jeg har blitt flinkere på å ikke være en konstant skravlebøtte sammen med han. Når jeg har svært mye skravleenergi kan jeg heller få utløp for dette med venninner  Forholdet vårt er bedre enn noen gang. 

 

Anonymkode: 0d276...bda

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Elaine Marley skrev:

Kjenner meg igjen ja.

Noen er jo bare sånn og da blir det vanskelig for dem å endre seg. Akkurat som det er vanskelig for deg å endre deg også. Jeg tenkte før at jeg skulle ønske at han ville endre seg og var endel frustrert på grunn av det, men så har jeg vel innsett at han er sånn. Jeg skulle ønske at jeg kunne fortelle om noe, diskutere noe og at han var mer åpen, men det er han ikke. Han er sånn med alle egentlig.

Det jeg sliter med nå er å finne ut om jeg har lyst til å fortsette dette. Vi har vært sammen lenge, men det frustrerer meg oftere og oftere egentlig. Samtidig har han mange gode kvaliteter også, men jeg er litt i tenkeboksen selv her.

Godt å høre at jeg ikke er den eneste i denne situasjonen!

Føler det samme med kjæresten min, han har alle de kvalifikasjonene jeg ser etter, men dette med kommunikasjonen ødelegger. Jeg greier heller ikke å forestille meg en fremtid uten han. Mest av alt vil jeg jo at det skal funke, men jeg vil at forholdet vårt både skal være som kjærester og en du kan snakke med om alt... 

-TS

Anonymkode: 43241...813

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var på samme måte med meg og kjæresten før. Jeg tok dette opp med han på en ordentlig måte, og fikk da vite at han ikke har noe særlig behov for å prate sånn generelt. Jeg derimot har veldig behov for å prate. I denne samtalen fikk vi en bedre forståelse av hverandre og hverandres behov, og har deretter prøvd å møttes på midten. Han har blitt mye flinkere til å være med i samtaler med meg, og jeg har blitt flinkere på å ikke være en konstant skravlebøtte sammen med han. Når jeg har svært mye skravleenergi kan jeg heller få utløp for dette med venninner  Forholdet vårt er bedre enn noen gang. 

 

Anonymkode: 0d276...bda

Jeg burde kanskje prøve det samme, ta det opp igjen på. Prøve å forklare han hvordan jeg føler det og prøve å møtes på midten. 

-TS

Anonymkode: 43241...813

[AnonymBruker]

For meg hadde det ikke funket. Min nåværende partner er også min bestevenn- vi kan snakke om alt og ingenting, og noen ganger ligger vi våkne et par timer og snakker bare tull. Det er stunder jeg verdsetter veldig høyt, og jeg føler at det gjør at vi kommer nærmere hverandre. Vi vet at vi kan ta opp alt, også vanskelige ting, uten at den andre går rett i forsvarsposisjon og panikk. Man må da bli lei av hverandre dersom man ikke kan ha de gode samtalene? Både de alvorlige og de mer fjollete

Anonymkode: 2c3f7...401

[Elaine Marley]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Godt å høre at jeg ikke er den eneste i denne situasjonen!

Føler det samme med kjæresten min, han har alle de kvalifikasjonene jeg ser etter, men dette med kommunikasjonen ødelegger. Jeg greier heller ikke å forestille meg en fremtid uten han. Mest av alt vil jeg jo at det skal funke, men jeg vil at forholdet vårt både skal være som kjærester og en du kan snakke med om alt... 

-TS

Anonymkode: 43241...813

Ja, jeg ønsker også en å snakke med om alt. Jeg er ikke sånn som skravler noe særlig, men vil ha samtaler med han om alt mulig egentlig. Nå stopper det opp og mange ganger lar jeg være å fortelle han ting.

Jeg skal prøve å snakke med min kjæreste også. Se hva han sier, og om vi kan få kommunikasjonen mellom oss til å bli litt bedre.

[Elaine Marley]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg hadde det ikke funket. Min nåværende partner er også min bestevenn- vi kan snakke om alt og ingenting, og noen ganger ligger vi våkne et par timer og snakker bare tull. Det er stunder jeg verdsetter veldig høyt, og jeg føler at det gjør at vi kommer nærmere hverandre. Vi vet at vi kan ta opp alt, også vanskelige ting, uten at den andre går rett i forsvarsposisjon og panikk. Man må da bli lei av hverandre dersom man ikke kan ha de gode samtalene? Både de alvorlige og de mer fjollete

Anonymkode: 2c3f7...401

Akkurat det du skriver her er det jeg savner mest, og jeg føler meg ikke nær min kjæreste.

[AnonymBruker]

Kommunikasjon er veldig viktig. Enten så må dere få hjelp til å lære hvordan dere skal kommunisere med hverandre eller så må dere avslutte forholdet. Kanskje burde dere begynne med par terapi? Der lærer man masse nyttig

Anonymkode: 73cb9...5f2

[a l'orange]

På 10. mars 2017 den 17.48, AnonymBruker skrev:

Kommunikasjon er veldig viktig. Enten så må dere få hjelp til å lære hvordan dere skal kommunisere med hverandre eller så må dere avslutte forholdet. Kanskje burde dere begynne med par terapi? Der lærer man masse nyttig

Anonymkode: 73cb9...5f2

<3

[Gjest Anonym Bruker]

På 10.3.2017 den 17.16, AnonymBruker skrev:

Hei

 jeg i et samboerforhold med en egentlig fantastisk fyr. Problemet er at jeg føler kommunikasjonen er veldig dårlig. Vi snakker lite, gjerne litt utover dagen. Men mest når vi skal til å sove. Dette påvirker mitt humør og ofte sovner jeg sint fordi jeg ikke får fortalt det jeg ønsker til han. 

Føler også at han unnlater å snakke med meg om generelle ting samboere gjerne snakker om. 

Har tatt opp problemet med han, og han er enig selv at kommunikasjonen burde bli bedre. 

Kanskje jeg bare er kravstor, jeg vet ikke. Noen der ute som har vært i lignende situasjoner som har noen tips. Det siste jeg vil gjøre er å gå fra han. Vi passer godt sammen, har mange felles interesser, men kommunikasjonen ødelegger mye for meg

Anonymkode: 43241...813

Kommunikasjon er viktig,men sålenge dere føler at kjemien er lik,og dere har mange felles intrs,så er det grunn til å tru at dere jobber saman utifra følelser.,men orda mangler .......Et hjem blir å oppfatte som en hvilken som helst annen arbeidsplass,der  jobben ofte  blir rutinepreget,og fordeling av arbeidsoppgaver bør skje etter intrs. og kompetanse....La den som har størst  intrs. og kompetanse for økonomi ordne m/ den slags..o.s.v..

 

[skogsvandreren]

Begynn å snakk om akkuratt det du vil si osv å sjekk om det går seg til etterhvert. Det er den ene som må begynne hvis kommunikasjonen er dårlig

[spludre]

Hvordan gikk det med dere som opplevde dårlig kommunikasjon i parforholdet deres her? For eksempel deg:

Elaine Marley skrev (På 10.3.2017 den 17.31):

jeg er på en plass i forholdet med små barn, og kjenner meg veldig ensom i forholdet - på grunn av at jeg ikke blir møtt i min kommunikasjon. Jeg håper det er en fase, men jeg føler jeg blir snakket til og ikke med. Har foreslått parterapi, men det var ikke populært (skal du gå fra meg? Hvorfor skal vi da ha parterapi, det er bare for par som skal gå fra hverandre. Når skal vi liksom ha tid til det, vi har ikke tid til å spise måltider sammen engang osv)

Det er altså ingen ting galt med mannen, men det er noe galt med forholdet.

Så hvordan gikk det med dere over her? Eller andre?

[Elaine Marley]

spludre skrev (1 time siden):

Hvordan gikk det med dere som opplevde dårlig kommunikasjon i parforholdet deres her? For eksempel deg:

jeg er på en plass i forholdet med små barn, og kjenner meg veldig ensom i forholdet - på grunn av at jeg ikke blir møtt i min kommunikasjon. Jeg håper det er en fase, men jeg føler jeg blir snakket til og ikke med. Har foreslått parterapi, men det var ikke populært (skal du gå fra meg? Hvorfor skal vi da ha parterapi, det er bare for par som skal gå fra hverandre. Når skal vi liksom ha tid til det, vi har ikke tid til å spise måltider sammen engang osv)

Det er altså ingen ting galt med mannen, men det er noe galt med forholdet.

Så hvordan gikk det med dere over her? Eller andre?

Oj, det var lenge siden jeg skrev dette. Måtte lese det jeg skrev igjen. Det ble slutt mellom meg og han jeg skrev om senere samme år. Jeg prøvde å gjøre det slutt tidligere samme år, men ble enig om at vi kunne prøve litt til. Men den sommeren kjente jeg bare at jeg ikke orket mer. Han lovet da at han skulle endre seg og var plutselig veldig villig til å lytte til meg, men da var det for sent for min del. Jeg tror det hadde vært veldig vanskelig for han å endre seg på en slik måte som jeg ønsket, men det synes jeg ikke at jeg kunne forventet heller. Det var litt sårt da siden vi hadde vært sammen ganske lenge. 

[AnonymBruker]

Vi har det slik her også. Jeg er introvert og har ikke det samme behovet for å prate som samboer. Jeg er også veldig dårlig på smalltalk.  Vi har diskutert problemet, og vi må begge tilpasse oss den andre.  Det hjelper veldig om hun drar samtalen  i gang.  Jeg får litt prestasjonsangst hvis det blir stille. Føler at jeg «må» si noe, og så blir det ofte veldig uinteressant eller totalt feil i forhold til situasjonen.😐

Anonymkode: 3071e...e72