Skuespill på jobb?

[AnonymBruker]

Dette kommer til å høres litt rart ut.  Jeg jobber i et ganske anerkjent firma, dress og fine antrekk etc. er påbudt hver dag. Jeg trives i jobben  og syntes det er morsomt å jobbe med, men en av grunnene til at jeg syntes det er morsomt er fordi jeg føler jeg er med i et skuespill hele dagen. Litt vanskelig å forklare, men jeg føler jeg kler meg ut og leker business woman.

På fritiden kler jeg meg veldig feminint og lekent, koselige farger, flagrende skjørt, ler og er glad, smiler til alt og alle, danser rundt. Blir fascinert av hver minste ting, blir rørt av hver minste ting, får tårer i øynene hver gang jeg ser noe søtt, når det kommer pippiper og spiser av maten jeg har satt ut til dem blir jeg kjempeglad, impulsiv og åpen, kan hoppe opp og ned av glede fordi jeg har funnet noen søte servietter osv. Føler meg egentlig som en liten naiv jente som tror livet bare er en lek. 

Så kontrasten er jo ganske stor til profesjonelle meg på jobben, men den lille jenta er jo inni meg hele dagen på jobb også, så der kommer skuespillet inn. Kan plutselig begynne å fnise mens jeg sitter og jobber, fordi lille meg sitter her i prfoesjonelle klær og leker voksen.  Misforstå meg rett, latter og hygge er jo lov på jobben, og jeg er til dels meg selv også, bare en dempet versjon, men likevel så er det så langt unna meg som det kan bli. 

Har jo hatt denne jobben noen år nå og tenkte i starten at det bare var uvant å skulle være voksen, men 3 år senere sitter jeg her fremdles og fniser på kontoret. Jeg er 28 forresten  

Anonymkode: 92b6f...1e3

[AnonymBruker]

Å ja, jeg kjenner meg godt igjen selv om jeg er eldre enn deg. Jeg må veie mine ord, ta upopulære avgjørelser, alltid holde maska og legge en kraftig demper på meg selv. Det jeg synes er verst er at jeg må være så forsiktig med å bruke humor, for folk tar det lett ille opp og overtolker siden jeg er sjefen. Jeg, som har humoren like under overflaten døgnet rundt og elsker å tulle og le, og som egentlig er ganske uten filter og ikke akkurat korrekt. Noen ganger må jeg bare lukke døra og fnise på kontoret, akkurat som deg. De skulle sett meg i aksjon på hjemmebane!   

Anonymkode: 6d9e5...441

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å ja, jeg kjenner meg godt igjen selv om jeg er eldre enn deg. Jeg må veie mine ord, ta upopulære avgjørelser, alltid holde maska og legge en kraftig demper på meg selv. Det jeg synes er verst er at jeg må være så forsiktig med å bruke humor, for folk tar det lett ille opp og overtolker siden jeg er sjefen. Jeg, som har humoren like under overflaten døgnet rundt og elsker å tulle og le, og som egentlig er ganske uten filter og ikke akkurat korrekt. Noen ganger må jeg bare lukke døra og fnise på kontoret, akkurat som deg. De skulle sett meg i aksjon på hjemmebane!   

Anonymkode: 6d9e5...441

Kanskje vi egentlig alle sitter sånn på jobb og leker seriøse og ordentlige. Tenk så mye morsommere det hadde vært om man kunne vært seg selv.  

Anonymkode: 92b6f...1e3