Hva synes dere om å kalle opp et barn etter bestefar?

[Lilletupp]

 

 

Jeg har alltid hatt lyst til å kalle opp et barn etter bestefar. Han het Anders. Men jeg har alltid likt navnet Andris, som en kjæleform av Anders. 

Hva synes dere? 

Endret 24. april 2022 av Lilletupp

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor det skulle være et problem? Personlig ville jeg gått for Anders, men det er fordi jeg ikke vil ha navn som åpenlyst stikker seg ut på den måten. Men så lenge du vil så trenger du da ikke noen form for godkjennelse her eller? 

Anonymkode: 1818b...86b

[Blackbird]

Så nydelig skrevet❤ Det lyser bestefarkjærlighet ut av alt du skriver... Forstår godt at du savner han inderlig. Syns det er kjempefint å kalle opp barna sine etter noen man er glad i og vil ære.

Anders er fint. Andris litt vel spesielt for meg. Andreas er mer vanlig men kjedeligere kanskje?

Du må uansett velge det navnet du liker best! Det blir kjempefint. ☺🌸

[AnonymBruker]

I min manns familie har de arvenavn, er det flere som kaller det arvenavn? Og de har gjerne dobbeltnavn, og bruker det andre navnet til daglig. Jeg synes arvenavnet var vakkert, så sønnen min heter bare det.

Min andre sønn skulle derfor oppkalles etter min morfar (så ble det likt, liksom). Han het Haakon, og det synes jeg er fint. Og jeg forgudet morfaren min! Men når barnet kom så han slett ikke ut som en Haakon. Han så ut som en Mathias, så da heter han det..

Anders er et fint navn, jeg liker det mye bedre enn Andris! Men husk at barnefar har like mye å si! Det er ikke sikkert han har gode assosiasjoner til navnet. Og så er det ikke sikkert at pjokken er en Anders....

Anonymkode: 257f7...e77

[AnonymBruker]

13 timer siden, Lilletupp skrev:

Jeg var veldig glad i bestefaren min. Han døde av kreft 80 år gammel. Han var i fin form helt til han brått ble veldig syk. Og fordi han mente at han ikke trengte å gå til lege før det virkelig var helt nødvendig, ble det oppdaget for sent. Han har hatt samme kreft før og ble frisk.

Jeg har alltid ment at jeg har hatt to hjem. Et hjemme hos mamma og pappa og et hos bestemor og bestefar. De var veldig deltakende i mitt liv og min oppdragelse. De hentet og kjørte. De var barnevakter og jeg elsket å være hos dem. Bestefar gav meg kallenavnet mitt, Tuppen. Da jeg var bitteliten var jeg alltid hos bestemor og bestefar mens mamma og pappa var på jobb. Jeg deltok i gårdsarbeidet og bestefar lærte meg opp. Bestemor var mer engstelig. Jeg måtte leie henne i midtgangen mellom kuene. Med bestefar fikk jeg alltid kose dem og mate dem og gi dem godt. Jeg likte alltid å være med bestefar istedenfor bestemor. Bare fordi bestefar lot meg være med!

I bursdagsselskaper ville jeg helst sitte ved bestefar og holde ham i hånden. Jeg ville ikke gå ifra ham! Når jeg ble syk var det ham som ringte og spørte hvordan det gikk med meg. 

Når jeg ble eldre ville jeg aller hest sitte hos bestefar og høre på han fortelle om "gamledager" og slekten vår langt tilbake i tid. Jeg var med bestefar i verkstedet og så på ham mekke på traktorer, gressklippere og motorsykkeler. Han hadde mange veteran sykler og satte dem istand. Jeg elsket det. Jeg kunne se på og høre på ham i timevis. Han øvelseskjørte med meg på moped. Jeg har alltid vært sjenert, forsiktig og lydig. Jeg gjorde aldri noe galt med vilje, og ble veldig lei meg om jeg gjorde det. bestefar skjente aldri på meg. Han tok heller en alvorlig samtale med meg og forklarte, uten å dele ut skyld. Spurte jeg ham om en tjeneste sa han alltid ja. Uten å tenke seg om en gang! For hver gang jeg sa farvel etter et besøk, eller jeg hadde møtt ham på butikken eller hos andre, gav jeg hadekos. Jeg gjør det enda, på bestemor. 

Jeg skrev dikt og tegnet til bestefar på 80 års dagen hans. Han begynte å gråte og ble rørt av dem. Jeg ble glad i å skrive på den tiden og skrev masse. Men turte ikke vise det til noen. Bestefar fikk lese. Jeg bakte kake og han sa det smakte Tuppen av det, og smilte og gav meg en klem, og spiste mer. Det gjorde han uansett hva jeg hjalp til med å lage eller lagde helt på egenhånd. 

Jeg var på skoletur da bestefar ble dårlig og innlagt på sykehuset. Vi ringte hverandre og jeg tenkte alltid på ham. Hele turen var ødelagt for meg. Men fordi det var skoletur så kunne jeg ikke snakke med ham hele tiden når han ringte og jeg måtte ringe opp igjen. Og plutselig fikk jeg ikke tak i bestefar på telefonen. Det var helt forferdelig for meg og jeg ringte mamma i panikk. Hun sa han var flyttet til et annet rom, og sa ikke mer enn det. Noen timer senere ringte han og sa det samme. Ikke før jeg kom hjem fikk jeg vite han var på intensiven og hadde fått kreft. Jeg brøt sammen. Ut fra samtalen med foreldrene mine forsto jeg at de ikke gjorde noe for å redde ham. Han fikk bare smertebehandling. Jeg var sint fordi de gav ham opp! Jeg var redd for å miste ham. To uker gikk det. Jeg besøkte ham, men var for gråtkvalt til å snakke med ham. Han var bekymret for bestemor og det var viktig for han at vi tok vare på henne. Han sa vi bare måtte bruke bilen hans, for han hadde nettopp kjøpt seg ny bil. Jeg forsto ikke før enn senere at han visste han skulle dø. 

Nå er det 5 år siden han døde. Det gjør fortsatt like vondt. Jeg savner ham. Det gjør vondt at jeg ikke hadde tid til ham når han ringte meg på skoletur i Skottland. Selv om jeg ringte ham tilbake. Det gjør vondt at jeg ikke klarte å si jeg var glad i ham når jeg besøkte ham på sykehuset. Bestefar var ikke bare en bestefar. Han var en far, en bestevenn, en som forsto meg og så meg. Som så meg ikke bare som en jente, men som motorsykkelentusiast. Som forstod at fart og kjøring ligger i blodet. 

Helt siden han døde har jeg tatt vare på bestemor. Jeg besøker henne gjerne flere gnager i uken, jeg ringer henne for å snakke, jeg tar henne med ut på turer da hun ikke kommer seg noe sted alene. Og med tiden har jeg kommet nærmere bestemor også. Misforstå meg rett. Jeg har alltid vært glad i henne også!  Men bestefar var alltid den jeg søkte meg til. Han var den jeg kunne snakke med, den jeg holdt i hånden, den jeg ville sitte på fanget til. Bestefar var den bløte og følsomme. Bestemor var mer stram og viste ikke følelser. 

Jeg har alltid hatt lyst til å kalle opp et barn etter bestefar. Han het Anders. Men jeg har alltid likt navnet Andris, som en kjæleform av Anders. Så er jeg usikker på om det skal være det eneste navnet. Jeg liker Mathias og Alexander også. Og får jeg to sønner blir det Andris først og så Alexander. Det viktigste for meg er at et barn kalles opp etter bestefar. 

Hva synes dere? 

Høres flott ut, at du vil ære din bestefar. En fin gest. Tror det var mere vanlig før. Det er jo en familie arv navn også.

I dag er mange foreldre mest opptatt å kopiere trendy navn, som gjerne kommer fra kjente personer. Skuespillere,artister,kongelige. Skjønner ikke hvorfor. 

 

Anonymkode: 06cbc...265

[Gjest thejohan]

Mi eldste er oppkalt etter farmor. Lillebroren min er oppkalt etter farfar. Det er flere i slekta vår som er oppkalt etter besteforldre/oldeforeldre/tippoldeforeldre. 

Kall han for Anders, du 💙

[Lilletupp]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvorfor det skulle være et problem? Personlig ville jeg gått for Anders, men det er fordi jeg ikke vil ha navn som åpenlyst stikker seg ut på den måten. Men så lenge du vil så trenger du da ikke noen form for godkjennelse her eller? 

Anonymkode: 1818b...86b

Jeg er vel redd for at andre i familien vil reagere. At det blir for nært. På grunn av arv er deler av familien ute av bildet. Noe som selvsagt er vondt, men jeg personlig er bare sint. Men likevel synes jeg det er skummelt hvis det skulle bli et problem for andre! At det blir for nærme. Jeg er også redd jeg vil angre om det blir for nært. 

Jeg er vel usikker 😞

[Lilletupp]

17 timer siden, Blackbird skrev:

Så nydelig skrevet❤ Det lyser bestefarkjærlighet ut av alt du skriver... Forstår godt at du savner han inderlig. Syns det er kjempefint å kalle opp barna sine etter noen man er glad i og vil ære.

Anders er fint. Andris litt vel spesielt for meg. Andreas er mer vanlig men kjedeligere kanskje?

Du må uansett velge det navnet du liker best! Det blir kjempefint. ☺🌸

Takk 🌹 Jeg gråt mye mens jeg skrev. Jeg liker tanken på å kalle opp. Men jeg er også redd for reaksjoner i familien om jeg gjør det. Jeg vil ikke at det skal sås splid på grunn av det. 

Andreas er i familien fra før, og føler det blir litt feil da. Anders har gått igjen i familien lenge, men det har Andris også. 😃

[Lilletupp]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

I min manns familie har de arvenavn, er det flere som kaller det arvenavn? Og de har gjerne dobbeltnavn, og bruker det andre navnet til daglig. Jeg synes arvenavnet var vakkert, så sønnen min heter bare det.

Min andre sønn skulle derfor oppkalles etter min morfar (så ble det likt, liksom). Han het Haakon, og det synes jeg er fint. Og jeg forgudet morfaren min! Men når barnet kom så han slett ikke ut som en Haakon. Han så ut som en Mathias, så da heter han det..

Anders er et fint navn, jeg liker det mye bedre enn Andris! Men husk at barnefar har like mye å si! Det er ikke sikkert han har gode assosiasjoner til navnet. Og så er det ikke sikkert at pjokken er en Anders....

Anonymkode: 257f7...e77

Så morsomt 😃 Faren min heter Haakon.

Bestefar er faren til pappa, men jeg har aldri kjent mine besteforeldre på morssiden. De døde mens moren min var 10 og 27 år, så ble bestefar isteden for farfar. Han fortalte meg alltid at han elsket å bli kalt det. Mer enn morfar som mine søskenbarn kaller ham. Det var ingen hemmelighet at vi stod hverandre nær ❤. 

Tanken har slått meg å kalle opp på morssiden også, men jeg liker ikke navnene 😇🙈. Jeg synes de er for gamle til å brukes i dag. (Uten at jeg mener noe vondt med det), så Norvald vil ikke bli brukt. Da vil jeg heller bare ha et annet navn på N. 

Jeg har vært inne på navn som Andris/Anders Mathias da 😇. Fordi jeg liker Mathias så godt også har barnet da et annet navn å bruke om han vil det senere. 

Jeg vet barnefar også har noe å si. Men jeg håper han vil respektere og like og evt lære å like navnet. For det er veldig veldig viktig for meg. Jeg har heller ikke noe imot dobbeltnavn så, kanskje et navn han liker kan settes sammen med det? 😇

Endret 10. mars 2017 av Lilletupp

[AnonymBruker]

Alle i min familie er oppkalt etter besteforeldre på begge sider i flere århundre tror det er ganske vanlig.. Ville forøvrig kalt barnet Anders om du faktisk skal oppkalle.. Andris er jo et helt annet navn, hadde aldri tenkt på det som oppkalling..

Anonymkode: 02feb...ac0

[Sol79]

Jeg er oppkalt etter bestemor, og min sønn etter min far. Helt vanlig det vel.

[Meadow]

Anders er et fint navn 😊

Andris har jeg aldri hørt før, og liker det heller ikke. 

[Tekopper]

Anders liker jeg, kall gjerne ungen Andris som kallenavn, men om det er det folkeregisteret navnet blir gan å måtte rette på folk og institusjoner som skriver det feil resten av livet. Kjenner folk som har sånne rare skrivemåter av vanlige navn, og det er ikke uvanlig at de får pass og førerkort levert hvor noen har"rettet" på rettskrivinga.

[Hedy Lamarr]

Synes Andris var fint, jeg. 

Klart du kan kalle opp, ingen "eier" fornavn.

[Gjest Catalina Culès]

Kjempe koselig og Anders er et fint navn

Andris har jeg aldri hørt om, ikke var det fint heller.

[AnonymBruker]

23 timer siden, Lilletupp skrev:

Så morsomt 😃 Faren min heter Haakon.

Bestefar er faren til pappa, men jeg har aldri kjent mine besteforeldre på morssiden. De døde mens moren min var 10 og 27 år, så ble bestefar isteden for farfar. Han fortalte meg alltid at han elsket å bli kalt det. Mer enn morfar som mine søskenbarn kaller ham. Det var ingen hemmelighet at vi stod hverandre nær ❤. 

Tanken har slått meg å kalle opp på morssiden også, men jeg liker ikke navnene 😇🙈. Jeg synes de er for gamle til å brukes i dag. (Uten at jeg mener noe vondt med det), så Norvald vil ikke bli brukt. Da vil jeg heller bare ha et annet navn på N. 

Jeg har vært inne på navn som Andris/Anders Mathias da 😇. Fordi jeg liker Mathias så godt også har barnet da et annet navn å bruke om han vil det senere. 

Jeg vet barnefar også har noe å si. Men jeg håper han vil respektere og like og evt lære å like navnet. For det er veldig veldig viktig for meg. Jeg har heller ikke noe imot dobbeltnavn så, kanskje et navn han liker kan settes sammen med det? 😇

Anders er et pent navn, og det stikker seg ikke så veldig ut. Det er ikke sikkert barnefar hadde tenkt på det selv, men jeg tviler på om han har sterke motforestillinger. Du hadde kanskje møtt mer motstand om du insisterte på Chrisander, eller Drizzt 

Anonymkode: 257f7...e77

[Ulrikke]

Jeg er oppkalt etter min mormor. Min datter er oppkalt etter sin oldemor (farmor til min samboer) og sin mormor (min mor), hun har to fornavn.

Ville gått for Anders om du skal kalle opp. Andris høres Øst-Europeisk ut, og Andreas er et fint navn, men det var jo ikke det bestefaren din het...

Jeg hadde et sånt forhold til min mormor som du forteller om.... Skulle gjerne ha kalt opp min datter etter henne, men det blir det samme som å gi henne mitt eget navn, og DER går grensa

[Amarone]

Min sønn er kalt opp etter min morfar. Han betydde mye for meg, og det er fint å gi navnet videre. Jeg synes altså ikke det er det minste rart! 

[neon_sun]

Kjempefin gest til din kjære bestefar! Det var som å lese om meg og min morfar! Alt var likt, foruten om motorsyklene. Det gjør enda vondt etter 4 år. Har tatovert inn det samiske ordet for morfar siden han hadde samisk mor og var veldig stolt av det. Stor klem til deg!

[AnonymBruker]

Min datter er kalt opp etter min bestemor . Er vanlig at familie navn resirkuleres. Så gjør som du og barnefar ønsker.

Anonymkode: fe32b...369