Omplassere hund og få seg en ny?

[AnonymBruker]

Jeg tok vann over hodet og skaffet meg en rase som gav meg mer utfordringer enn jeg kunne takle. Etter mye prøving og tenking bestemte jeg meg for å gi hunden (og meg) et bedre liv og omplasserte den til noen som takler driftene og kan trene og håndtere hunden mye bedre enn meg. Må innrømme at det satt langt inne og var et personlig nederlag, men det ble til det beste.

Nå er dagene ganske tomme og ensomme uten hund, men jeg lurer: er det sosialt akseptert å få seg en ny? Gjerne en omplasseringshund, og i alle fall en hund som passer meg bedre enn forrige.

Anonymkode: 22fd7...782

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere som har hatt hunder på prøvetid, levert dem tilbake og skaffet seg en annen hund. Om det er sosialt akseptert vet jeg ikke, men det burde du ikke bry deg om. Kanskje du kan ha hunden du skal skaffe deg på prøvetid? Teste hvordan du går overens med hunden, hvordan den oppfører seg og liknende. Det høres ut som du burde gjøre bedre undersøkelser av raser som passer deg hvis du skal skaffe deg ny hund, så du ikke må gi den fra deg med en gang igjen.

Anonymkode: 02dea...b9b

[AnonymBruker]

Det verste jeg ser er hunder som blir behandlet som kasteballer. Skaff deg bedre informasjon om rasen du eventuelt skaffer deg, slik at du ikke må omplassere denne også. Gjerne ha den på prøve, som AB over meg skriver, da har du mulighet til å prøve den ut først, å se om dere passer sammen :-) 

Anonymkode: 7bd55...8f9

[AnonymBruker]

Vet du hva, jeg hadde det akkurat som deg. Jeg skaffet meg en rase jeg trodde jeg ville passe bra sammen med, men innså da jeg hadde hatt hunden i noen måneder at jeg ikke kunne gi den det den behøvde. Bare på grunn av det sosiale tabuet rundt å "gi opp" en hund, og frykten for å ikke bli stemplet for en av disse som behandler hunden som kasteball, så forsøkte jeg å beholde den og få det til å fungere samme hva. Hva skjedde? Jo jeg følte meg konstant utmattet, og hunden følte seg frustrert over at den fortsatt hadde mye energi. Til slutt følte jeg meg bare tom og alt i livet dreide seg plutselig om å få slitt ut hunden mest mulig, og jeg så på hunden sakte men sikkert bli en problemhund fordi JEG ikke var tilstrekkelig uansett hvor godt jeg prøvde. Ikke bare fikk jeg særdeles dårlig livskvalitet, men hunden fikk det ikke bra heller. Hvorfor tok det så lang tid før jeg omplasserte? Jo nettopp for å ikke få den skjenneprekenen av folk som både mente og tenkte at JEG ikke hadde gjort NOK og hadde ikke ofret NOK for å få det til å fungere. Jeg omplasserte hunden til et bedre hjem hvor den i dag lever et bra liv, og så fikk jeg meg en gammel bamsefar, hvor vi i dag er både er på fjellturer og i byen, og rett og slett lever i harmoni sammen. 

Så ts, jeg foreslår at du IKKE gjør som meg; ikke hold ut så lenge du kan. Ikke tenk hva andre vil si og tenke, for de vet nemlig ikke hvordan du har det. Hvis du ser nå at ting ikke fungerer mellom deg og hunden, så gjør det beste for hunden og plasser den vekk. Og så får du deg en hund som er mer egnet for din hverdag og dine behov. 

Anonymkode: 13b03...07d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, jeg hadde det akkurat som deg. Jeg skaffet meg en rase jeg trodde jeg ville passe bra sammen med, men innså da jeg hadde hatt hunden i noen måneder at jeg ikke kunne gi den det den behøvde. Bare på grunn av det sosiale tabuet rundt å "gi opp" en hund, og frykten for å ikke bli stemplet for en av disse som behandler hunden som kasteball, så forsøkte jeg å beholde den og få det til å fungere samme hva. Hva skjedde? Jo jeg følte meg konstant utmattet, og hunden følte seg frustrert over at den fortsatt hadde mye energi. Til slutt følte jeg meg bare tom og alt i livet dreide seg plutselig om å få slitt ut hunden mest mulig, og jeg så på hunden sakte men sikkert bli en problemhund fordi JEG ikke var tilstrekkelig uansett hvor godt jeg prøvde. Ikke bare fikk jeg særdeles dårlig livskvalitet, men hunden fikk det ikke bra heller. Hvorfor tok det så lang tid før jeg omplasserte? Jo nettopp for å ikke få den skjenneprekenen av folk som både mente og tenkte at JEG ikke hadde gjort NOK og hadde ikke ofret NOK for å få det til å fungere. Jeg omplasserte hunden til et bedre hjem hvor den i dag lever et bra liv, og så fikk jeg meg en gammel bamsefar, hvor vi i dag er både er på fjellturer og i byen, og rett og slett lever i harmoni sammen. 

Så ts, jeg foreslår at du IKKE gjør som meg; ikke hold ut så lenge du kan. Ikke tenk hva andre vil si og tenke, for de vet nemlig ikke hvordan du har det. Hvis du ser nå at ting ikke fungerer mellom deg og hunden, så gjør det beste for hunden og plasser den vekk. Og så får du deg en hund som er mer egnet for din hverdag og dine behov. 

Anonymkode: 13b03...07d

TS sier at hun har allerede omplassert hunden.

Anonymkode: 98bc4...bd0

[Gjest chiki]

Vi hadde en golder retriever hund på omplassering. Innså etter noen uker at det ikke kom til å fungere. Han var altfor stor og uhåndterbar. De hadde ikke lært han sitt en gang! Ble rett og slett for mye som førstegangshund med en i verste puberteten uten oppdragelse. I tillegg plaget røytingen meg mye mer enn jeg hadde trodd. 

 

etter ett par år kjøpte vi oss heller en mindre blandingshund som ikke røyter. Nå er han 2 år og vi trived veldig godt med denne

[AnonymBruker]

Kanskje du kan vurdere katt istedet?

Anonymkode: 8e128...ecf

[AnonymBruker]

Vi var fôrverter til en 2 år gammel hund en gang i 2 dager. Skulle ha 3 kull til før den skulle bli helt vår. Hunden var LIVREDD i trapper, og i dette huset var det mange trapper. Det var en kamp å få han med ut på tur da det var trapp til inngangsdøra, og vi kunne ikke ta han med opp på loftstuen eller ned i kjelleren. 

Mange mente at hunden kom til å bli vant med trapper etterhvert, men vi syntes det ville vært tortur å beholde han i et slikt hus. Drit i om det er sosialt akseptabelt. Gjør det som er best for deg og hunden.

Det er ikke noe greit med kasteball-hunder, men begge skal jo trives med hverandre. Les litt om rasen du skaffer deg, og gå gjerne på besøk for å hilse på den noen ganger før den kommer i hus. 

Anonymkode: 3d3a9...bf1

[AnonymBruker]

Er i akkurat samme situasjon som deg! Skaffet en hund som vi med tiden så var HELT feil hund for oss. Den krevde noe ikke vi kunne gi, og ble dermed en såkalt "problemhund." Så for både hundens og vårt beste omplasserte vi og skal nå skaffe ny en. Det satt langt inne, men slik er det av og til!

Man lurer jo litt på hva man skal si til andre og slikt, naboer osv, men dette kan man rett og slett ikke henge seg opp i. Man vet ikke selv før man har vært i en situasjon hvor man har en hund man ikke har kapasitet til å oppfylle kravene til.

Gjør det du føler blir riktig for deg, ikke tenk så mye på hva andre mener.

Anonymkode: 964ed...c9e