AnonymBruker Skrevet 9. mars 2017 #1 Del Skrevet 9. mars 2017 Saken er den at mine foreldre er på den ene siden er verdens snilleste og de hjelper meg med masse praktiske ting og støtter og er hjelpsomme,i mye. På den annen side lukker de øyne og ører for enkelte saker som jeg trenger hjelp til som det er innlysende at de enkelt kunne hjulpet meg med og som ville vært naturlig å hjelpe med da de har praktiske ressurser til enkelt å kunne løse det men istedet må jeg løse akutte ting selv på en gammeldags og upraktisk måte og de lukker øynene for at det virker rart og de blir rasende når jeg fremmer mine tanker og følelser omkring dette,så da tør jeg ikke ta det opp igjen med dem. De har en feide med en tredjeperson og det er denne personen de indirekte kunne komme til å hjelpe om de hadde hjulpet meg med denne konkrete tingen og derfor lukker de øynene for at akutte problemer for meg oppstår og nekter å innse at de lar meg i stikken.Og de ofrer på en måte meg for å få den tilfredsstillelsen av å vite at de gjorde det litt vanskeligere for den tredjepersonen. Så forsvarer de at det er jo så greit å gjøre ting på den gammeldagse måten. Og slik har de holdt det gående i årevis, til stor skade,til ganske stor skade,vi er blitt syke av det. Min familie og jeg. Jeg har alltid kunnet kommet til foreldrene mine med mye men ikke alt. Ikke alle følelsene mine. Det er problemet. Da stenger de av. Og så er de så snille og hjelpsomme med mye men så er det stopp. Og jeg er tvunget til å forholde meg til dem da jeg bor i kårboligen etter bestemor bare hundre meter ifra dem. Vi bor på en gård der jeg er yngst av tre søsken og problemet er at pappa vil ikke låne vekk traktoren for da kan han komme til å brøyte for svogeren sin som bor i nabohuset, og han og pappa er bitre fiender. Jeg ikke blir så sint og oppgitt og syk av å forholde meg til dem og de samtidig er så snille og hjelpsomme sålenge man unnlater å nevne det unevnelige. Det er på en måte dem som lager et panser inni meg ved å på en måte vokte at jeg ikke nok en gang tar opp emnet som ikke tåler dagens lys. Også er familiemedlemmer delt i synet på dette for mitt sinne gjorde at jeg har betrodd meg til flere bla min tante og min søster men de skygger unna når de skjønner at det er et virkelig problem, lukker seg liksom og de blir ikke avslappa og vennlige igjen før jeg lukker de vanskelige tingene inni det "svarte rommet" igjen .Jeg hadde håpet på litt forståelse som kunne lette litt på alt at de kanskje kunne bli min allierte,fronte saken overfor mine foreldre slik at de innså problemets størrelse. En venninne som bor 10 mil unna, lurte på om hun skulle komme og hjelpe meg å skuffe snø siden jeg ikke hadde traktor og vei på 500 m og at jeg burde si det til mine foreldre, noe jeg gjorde. Da ble de rare i ansiktene og stille lenge og så spurte de meg om jeg trengte hjelp av dem til å skuffe,de kunne gjerne komme og hjelpe meg å skuffe! Når hjullasteren står utenfor huset deres!. så lar de den stå der som en demonstrasjon på at de har den men velger kun å bruke skuffe,skuffe smal vei til seg og sitt. Hvis jeg spør om det unevnelige,raser de, av erfaring,og roper du kan ikke vente det! Fanget som de er i denne konflikten med svogeren, for låner de vekk hjullasteren til oss får svogeren også brøytet sin vei siden vi har fellesvei , og siden han bor litt ovenfor oss,litt nærmere hovedveien. Min eldste bror som jobber i Nordsjøen tør heller ikke si dem imot- Vi bor i Nord-Norge og her er som kjent mye snø og da blir problemet stort! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. I sted sto hun på døren og lurte på om jeg hadde lyst på et hjembakt brød. Jeg kan ikke lytte pga barna er bundet til besteforeldrene, selv om det også går utover dem er det temaet som skal forties av alle i familien. Ingen må nevne det unevnelige men smile og være glad. Haha vi har det så bra! jeg lurer på om det finnes en diagnose på dette? Og konsekvensen av å aldri kunne komme ut med alt man tenker på.bli oppdradd til det får sine konsekvenser på sikt. Og de er ikke gode det kan jeg si. Anonymkode: 3419a...1a5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2017 #2 Del Skrevet 9. mars 2017 Jeg forstår ikke helt problemet. De vil ikke låne deg traktoren fordi da kan du brøyte for svogeren også, som de ikke vil? Når de hjelper deg med alt annet, så er det vel egentlig til syvende og sist ditt eget ansvar og skaffe deg det du trenger for å brøyte din egen vei? Anonymkode: b9900...1f3 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2017 #3 Del Skrevet 9. mars 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg forstår ikke helt problemet. De vil ikke låne deg traktoren fordi da kan du brøyte for svogeren også, som de ikke vil? Når de hjelper deg med alt annet, så er det vel egentlig til syvende og sist ditt eget ansvar og skaffe deg det du trenger for å brøyte din egen vei? Anonymkode: b9900...1f3 Selvfølgelig er det mitt eget ansvar men oppegående foreldre låner vekk tilgjengelig redskap de har til barna sine især når de blir eldre og trenger hjelp av de samme barna til mange ting,men da er barna utslitt og kan ikke hjelpe. Kun fordi foreldrene var så stae at de ikke ville låne vekk redskapene, for de vil ikke at svogeren deres skal få brøytet veistubben sin. Ts Anonymkode: 3419a...1a5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Snabeltann Skrevet 9. mars 2017 #4 Del Skrevet 9. mars 2017 Betal et firma eller en nabo for å brøyte veien din. Stor fin og bred. Ikke bruk deres traktor. Så kan de sitte der å se av slektningen din også nyter godt av dette -uten at de eller deres redskap er innblandet. Du og barna må ha vei! Så vil de føle seg skikkelig små. Evt. Be slektningen din om et samarbeid -der dere spleiser på et firma som brøyter veien til dere begge. Det hadde jeg gjort. :-) omså bare for å irritere vettet av familien min. Du skal se at etter første brøyting gir de seg -og lar deg låne traktoren. Andre skal vel ikke få ordne opp -slik at det ser ut som de ikke kan ta vare på egne barn :-) 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Snabeltann Skrevet 9. mars 2017 #5 Del Skrevet 9. mars 2017 ...og da kan de velge om de vil ha en konflikt bare med svogeren -eller med svogeren og deg. Ikke gi deg! -og vurder å flytte litt unna. Slik at barna fortsatt er nært - men slik at dere likevel får litt avstand. Du kan i allefall si til dem at du vurderer dette - da er konsekvensen av staheten deres at de sitter der alene og surer med sin smale, handmåkka vei :-) 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2017 #6 Del Skrevet 9. mars 2017 Seriøst, kjøp en snøfres og fiks det sjæl. På tide å bli voksen nå. Vil ikke foreldrene dine, så vil de ikke enkelt og greit. Anonymkode: c40c8...a8c 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2017 #7 Del Skrevet 10. mars 2017 De er vanskelige ja. Tenker de har iltre diskusjoner som han svogeren hjemme hos seg selv. Skaff deg en snøfres og så kan de sitte der å ruge på traktoren sin Anonymkode: c91c9...419 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2017 #8 Del Skrevet 10. mars 2017 Ts hva med svogeren da, hvordan måker han? Hva om dere to spleiser siden dere deler vei? Anonymkode: c91c9...419 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå