Hvordan er det å få barn nr 2?

[AnonymBruker]

Vi har lyst til å begynne prøvingen på nr 2 i år og lurer litt på hvordan det er å ha 2 barn kontra 1? Er det veldig stor overgang? hvordan syns du det var å bli mamma til to og dele på oppmerksomheten?

vår er 1 år nå, så rundt 2 år når neste kommer evt. Nr 1 vil gå i barnehage når neste kommer.  

Anonymkode: b9067...363

[AnonymBruker]

Stor forskjell på å ha en og to! Mest merkbart fra når minsten begynner å bevege seg rundt og må ha en voksen etter seg hele tiden. Etterhvert så begynner kranglingen også. Først når minsten ble 4 år hat det blitt lettere og mindre slitsomt, har vært 2-3 år som jeg synes har vært veldig slitsomme. Men minsten her er veldig bestemt, utforskende, satt aldri i ro og har vært mer krevende enn det eldste barnet. Det er 3 år i mellom ungene.

Anonymkode: 6c8e8...348

[AnonymBruker]

Synes det var emosjonelt veldig krevende å få barn Nr.2. Var så vant til å bruke mye tid på Nr.1, gi all oppmerksomhet til henne etc, og fikk veldig dårlig samvittighet da jeg måtte dele både tid og oppmerksomhet på to. I starten ble det ofte til at pappaen var med den eldste mens jeg tik babyen, og jeg savnet tid med den eldste, samtidig som jeg ville være med babyen også. Etterhvert jevnet det seg ut, og det gikk mye bedre. Nå er de eldre, og det mest krevende er at de er veldig ulike og krangler som hund og katt. Og så har vi en baby i tillegg, så det gjør jo alt enda mer hektisk!

Anonymkode: f9189...9d0

[Gjest Skya]

Synes det var vanskelig å dele oppmerksomheten i starten, mye fordi jeg var en del alene med dem. Heldigvis var barn nummer to "enkel" de første månedene, sov godt mellom måltider og kunne gjerne ligge alene i vogn, babynest osv. slik at jeg kunne bruke tid på eldste etter barnehage og i helger. Den mest krevende perioden det første året er vel nå etter at minste har blitt mer mobil, vil ha alt som broren har og stort sett kommer seg dit hun vil til hans fortvilelse. Men herregud, alt går om man bare vil. Man må ofte dele seg mellom barna, barna må lære seg å vente osv. Vil man ha flere barn må man jo bare stå i det og ta utfordringene som de kommer. Det er verdt det.

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var fantastisk å få nr 2. Mye mer avslappa. Største overgangen for oss var å gå fra 0 til 1. 

Anonymkode: 1aefd...ce8

[Arkana]

Jeg synes overgangen var klart størst fra 0 til 1. Det var da vi måtte legge om livet mest og måtte vende seg til nye prioriteringer. Etter ett barn har man allerede rutiner på plass, man har erfaringen, så både nr 2 og nr 3 føyde seg bare pent inn i livet og rutinene slik de var. Og har man minst to barn så er det mye hjelp bare i at de kan leke sammen og underholde hverandre. Jeg synes ikke det var krevende å måtte dele oppmerksomheten. Deler av dagtiden var den/de eldste i barnehage og ettermiddager/kvelder var vi jo to voksne. Dessuten skjønte de eldste fort at noen ganger må de bare vente litt fordi den minste må ha bleieskift eller mat. Og eldste kan jo også være med på en del ting. Jeg trengte jo ikke akkurat sitte alene i sofakroken og mate yngstemann, den eldste kunne sette seg ved siden av og så så vi litt på TV sammen eller bare snakket om forskjellige ting. Ikke opplevde vi sjalusi heller. Alt var generelt mer avslappende med både nr 2 og nr 3.

[Tutta89]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det var fantastisk å få nr 2. Mye mer avslappa. Største overgangen for oss var å gå fra 0 til 1. 

Anonymkode: 1aefd...ce8

Enig!😊 Selv om det helt klart er dobbelt opp med 2, så har de lag i hverandre🙂

[Vera Vinge]

Jeg syns i all hovedsak det var mindre krevende med to barn enn jeg hadde forventet. Jeg fikk noen kommentarer på at det ville bli noen slitsomme år med to gutter med to års mellomrom. Men at de er gutter ser jeg over hodet ikke hva har med saken å gjøre. De er stort sett ganske greie gutter, som for det aller meste leker fint sammen (3 og 5 nå). Jeg vet en del sier at det er krevende å dele oppmerksomheten, men det har jeg kjent lite på. Kanskje akkurat de første par ukene, hvor jeg hadde litt dårlig samvittighet overfor eldstemann og at han ikke kunne få like mye oppmerksomhet, men det handlet nok like mye om at min form var dårlig. Jeg syns fort jeg så de store fordelene med at eldste hadde fått et søsken om det noen mener kan være negativt med at eldste får litt mindre oppmerksomhet enn tidligere. Men nå har jeg aldri vært sånn at jeg har måttet sitte og leke med barna mine hele tiden, som noen gjør, så han hadde evne til å leke litt alene da han ble storebror. Men det skal så klart også sies at lillebroren var veldig rolig i starten. Generelt har det meste vært enklere med lillebroren pga. litt ulikt lynne, bortsett fra at lillebror over tid har strevd mer med søvn.

Med to barn har man jo mindre mulighet for at foreldrene kan avlaste hverandre. Så om begge barna sover dårlig, må man ta ett hver, der man tidligere kunne bytte mer på å sove. Så det er jo litt mer slitsomt med to enn en. Men så mye mer glede også, syns jeg. Og når eldstemann nå er 5, tror jeg ofte han ville kjedet seg og krevd mer aktivisering av oss i helgene om han var enebarn, så jeg ser at de har mye underholdning i hverandre.

[Vera]

Èn er som to, to er som ti!

Det kommer vel helt an på hvordan barna er - men du har jo innarbeidet deg mange rutiner som følge av barn nr 1, så praktiske ting går hundre ganger mer smooth på den måten i hvert fall. Du er også eldre når nestemann kommer, og tar med deg erfaring derfra også. Nr 1 er litt prøvekanin for nr 2, så mange "regler" er allerede settlet for nr 2 - men igjen, barn er like forskjellige som voksne er. 

[AnonymBruker]

Synes det er mindre overgang fra 1-2 enn 0-1  

Anonymkode: 92b93...9b8