Kunne det ha vært deg?

[AnonymBruker]

Sitter og ser på Petter Uteligger og tenker at jeg kunne glatt ha vært en av de folka på gata. Jeg vet jeg har lett for å bli avhengig av ting, jeg røykte i mange år, sluttet å røyke, men ble avhengig av sjokolade og cola, gikk over til TV og ble TV-slave, og er nå internett-junkie. Derfor har jeg aldri prøvd noe mere enn alkohol, som jeg blir dårlig av og ikke begynner på igjen med dagen etter. Hadde jeg funnet det "riktige" rusmiddelet for meg, tenker jeg at jeg kunne glatt blitt hekta ganske fort.
Har også diverse psykiske problemer som jeg tenker er nok grunnen til at disse folka havner utpå. Noen ganger har jeg det så jævlig at jeg vil bare dø, og "selvmedisineringen" er å sitte på nettet en hel dag, ja faktisk flere dager i strekk. Tenker det kunne så lett ha vært heroin.

Hva tenker du, kunne det ha vært deg?

Anonymkode: 793b9...d4e

[AnonymBruker]

Da jeg var 18 ble jeg del av et rusmiljø i stedet jeg kommer fra. Jeg hadde ingen venner som tenåring, og som 18-åring dro jeg alene på puben, ble full og ble venn med de første jeg kom i kontakt med. Det var et miljø med mye dop. I flere måneder tok jeg alt mulig rart av dop, hasj, mefedron, ecstasy, LSD, amfetamin, kokain. Jeg ble mer og mer avhengig, og følte at det ikke var håp. Jeg var 19 og hadde ikke en gang fullført ett år på videregående. 

Jeg kunne lett vært en av disse personene. Jeg klarte heldigvis å ta meg sammen. Jeg begynte på VGS, kastet det siste av kokainen i do og har ikke rørt det siden. Det er snart sju år siden. Det var utrolig vanskelig å slutte, spesielt helt alene, og jeg greide det kun fordi jeg brøt all kontakt med miljøet. Jeg vet hvor utrolig vanskelig det er å slutte, og jeg hadde aldri greid det om jeg hadde hatt fristelser rundt meg hele tida. Jeg slikket ofte alle kortene i lommeboka mi i håp om spor av kokain, hver gang jeg var på offentlige toalett, lette jeg etter dop som kunne være gjemt rundt omkring. Jeg kjøpte snuff (tobakk man tar gjennom nesa) og laget linjer på et CD-cover og sniffet det med en 50-lapp, som en slags placebo.

Selv sju år senere er det fortsatt vanskelig innimellom, men jeg har vært på noen fester hvor folk plutselig har begynt å ta dop, og jeg kjenner at jeg ikke lenger har noe lyst på. Jeg greier å fortelle folk min historie, og ber dem respektere at jeg ikke ønsker å se slikt foran meg. De eneste gangene jeg virkelig får lyst på noe, er når jeg sitter alene hjemme i mine egne tanker.

Så ja, det kunne lett vært meg. Det kan være så mange årsaker til at man havner i slike miljøer. Noen ganger starter det bare med at man føler at man før første gang hører til et sted, og når man plutselig innser at man er så langt nede at man ikke lenger hører til i samfunnet er det for sent. Har nettopp sett alle de episodene selv, og det er som å se meg selv i et parallelt univers, som veldig lett kunne vært sannheten. Jeg kjenner godt igjen følelsen av å ikke ha lyst på noe når man er ute på tur og hopper i strikk, men ha et intenst sug når man sitter alene hjemme i ensomhet og mørke tanker. 

Anonymkode: 889dd...4cc

[Gjest Aragorn II Elessar]

Nei det kunne ikke vært  meg.

[AnonymBruker]

Nei fordi jeg har alltid hatt grenser jeg ikke tillater meg å gå over. Visse ting gjør jeg bare ikke.

Anonymkode: 2736e...0b1

[AnonymBruker]

Nei dette kunne ikke vært meg. Rus, i all form, har alltid vært nei for meg. Men jeg kunne blitt gambler om jeg hadde hatt penger til det 😀

Anonymkode: c279d...2fc

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Balian de Ibelin skrev:

Nei det kunne ikke vært  meg.

Hvorfor ikke? TS

Anonymkode: 793b9...d4e

[AnonymBruker]

Kunne ikke vært meg heller. Liker ikke å dope meg så mye at det går over stokk og stein. Da sitter man jo igjen som et vrak med ingenting. 

Bare tullinger som lar det gå så langt.

Anonymkode: 962d6...7ce

[AnonymBruker]

Ja. Det er bare tilfeldigheter som gjør at jeg bare er avhengig av nikotin og trening.

Anonymkode: 7f4e9...966

[AnonymBruker]

Med de rette grusomme omstendighetene bak, hvem vet. Men ellers nei. Jeg har prøvd hasj flere ganger frem til jeg var 22, men ingenting annet, til tross for at jeg i ett år hang sammen med mange som brukte det meste utenom heroin. Følte meg ensom som småfull på kokain og ecstasy fester, men det var likevel et valg fra min side å aldri ta noe. Jeg er ganske egenrådig og har evne til å stå i mot press. 

Anonymkode: 4a6d9...059

[AnonymBruker]

Ja, det kunne nok ha skjedd. Jeg hadde en helt for jævlig barndom, og derfor hang jeg ute til alle døgnets tider som tenåring. Jeg ville ikke hjem. Og da hang jeg med andre barn, som ikke ville hjem. Og flere av de startet med rus. Han som var bestevennen min da, han jeg alltid var med, for ingen ville hjem. Han ble rusmisbruker, og lever ikke lenger. Så flyttet jeg på ungdomshjem da jeg var 16 år, og der var det og en del rusmidler.

Det som reddet meg, var en utrolig stahet, for jeg skulle aldri bli mine foreldre. Og de var alkoholikere. Så jeg har aldri prøvd narkotika. For jeg har avhengigheten i meg, og man vet aldri når man blir avhengig.

Anonymkode: b65c8...b4b

[Angelheart2]

Nei, tror ikke det. I ungdommen hang jeg mye sammen med folk som senere både har blitt narkomane, alkoholikere, innlagt på psykiatrisk osv. Tror en del av de voksne rundt meg var litt redd for meg og miljøet jeg vanket i, men selv har jeg aldri prøvd noe sterkere enn Prince Mild.... Røyket litt av og på i noen år, men sluttet da jeg ble "voksen".
Jeg var for det meste edru også, selv om det var en voldsom festekultur. Ikke likte jeg øl, ikke likte jeg sprit og ikke likte jeg meg selv når jeg var full, så da unngikk jeg det heller.
Har tenkt mye på hva som gjorde at jeg holdt meg unna mens de fleste rundt meg dopet seg og festet. Har ikke noe annet svar enn at det rett og slett ikke er i meg. Har alltid vært trygg på meg selv og fått masse støtte hjemmefra, men tror dette kan gjelde enkelte som havner utpå også...

[AnonymBruker]

Nei, det kunne jeg ikke. Av flere grunner.

Anonymkode: 9a401...a29

[AnonymBruker]

Nei, det kunne ikke vært meg. Jeg har alltid vært anti-dop, så har ikke en gang hatt interesse av å prøve noe. Jeg er vokst opp i et hjem med foreldre som har passet på meg og jeg hadde aldri klart å skjule et heftig rusbruk for dem. Kunne sikkert røyka litt weed, men de hadde merket hvis jeg endret meg drastisk. 

Om man ender opp som rusmisbruker har ofte en korrelasjon med hvor ressurssterke foreldre og venner man har. Ikke at man ikke kan bli rusmisbruker hvis man kommer fra et ressurssterkt hjem, men oddsen er langt lavere enn for folk som kommer fra hjem som ikke er så ressurssterke. Med mine foreldre og min vennekrets tror jeg det skulle svært mye til for meg å havne utpå, ettersom jeg hadde hatt så mange til å lede meg inn på riktig vei og hjelpe meg med å ta riktige valg.

Anonymkode: dd2c9...8dc

[Mari Y]

På 9.3.2017 den 0.15, AnonymBruker skrev:

Sitter og ser på Petter Uteligger og tenker at jeg kunne glatt ha vært en av de folka på gata. Jeg vet jeg har lett for å bli avhengig av ting, jeg røykte i mange år, sluttet å røyke, men ble avhengig av sjokolade og cola, gikk over til TV og ble TV-slave, og er nå internett-junkie. Derfor har jeg aldri prøvd noe mere enn alkohol, som jeg blir dårlig av og ikke begynner på igjen med dagen etter. Hadde jeg funnet det "riktige" rusmiddelet for meg, tenker jeg at jeg kunne glatt blitt hekta ganske fort.
Har også diverse psykiske problemer som jeg tenker er nok grunnen til at disse folka havner utpå. Noen ganger har jeg det så jævlig at jeg vil bare dø, og "selvmedisineringen" er å sitte på nettet en hel dag, ja faktisk flere dager i strekk. Tenker det kunne så lett ha vært heroin.

Hva tenker du, kunne det ha vært deg?

Anonymkode: 793b9...d4e

Nei, det vet jeg med sikkerhet, men jeg synes synd på mange av de som har havnet utfor. Jeg tror ikke alt dette hadde vært valg de hadde tatt, dersom de hadde hatt en bedre oppvekst. Mange som har slitt med overgrep eller omsorgssvikt. 

 

Ang uteliggere, så ser jeg stadig etnisk norske, også, her i Oslo, som lever på gata. Jeg tror ikke alle disse har valgt situasjonen selv. Det verste jeg har sett, var en ung kvinne/jente, sittende med en kopp foran seg utenfor Saga kino. 

Du kan forøvrig også kontakte mentalhelses hjelpetelefon eller Kirkens SOS☺. 

 

Ellers tror jeg Kirkens bymisjon har noen tilstelninger for folk som sliter med rus. 

[Mari Y]

På 11.3.2017 den 9.34, AnonymBruker skrev:

Nei, det kunne ikke vært meg. Jeg har alltid vært anti-dop, så har ikke en gang hatt interesse av å prøve noe. Jeg er vokst opp i et hjem med foreldre som har passet på meg og jeg hadde aldri klart å skjule et heftig rusbruk for dem. Kunne sikkert røyka litt weed, men de hadde merket hvis jeg endret meg drastisk. 

Om man ender opp som rusmisbruker har ofte en korrelasjon med hvor ressurssterke foreldre og venner man har. Ikke at man ikke kan bli rusmisbruker hvis man kommer fra et ressurssterkt hjem, men oddsen er langt lavere enn for folk som kommer fra hjem som ikke er så ressurssterke. Med mine foreldre og min vennekrets tror jeg det skulle svært mye til for meg å havne utpå, ettersom jeg hadde hatt så mange til å lede meg inn på riktig vei og hjelpe meg med å ta riktige valg.

Anonymkode: dd2c9...8dc

Synes det å høre på intervjuer fra Nikk Sixx om rus var veldig interessant. Han hadde jo en oppvekst uten kontakt med sine biologiske foreldre, og ble mye flyttet rundt. Endte opp som veldig sint og forvirret, og ut av dette kom dopet. Jeg tror man oppnår mer ved å forsøke å forstå, selv om det ikke er mulig. I hvert fall prøve å se at det er en grunn til at noen ender opp feil i livet. 

[Mari Y]

På 9.3.2017 den 8.28, Angelheart2 skrev:

Nei, tror ikke det. I ungdommen hang jeg mye sammen med folk som senere både har blitt narkomane, alkoholikere, innlagt på psykiatrisk osv. Tror en del av de voksne rundt meg var litt redd for meg og miljøet jeg vanket i, men selv har jeg aldri prøvd noe sterkere enn Prince Mild.... Røyket litt av og på i noen år, men sluttet da jeg ble "voksen".
Jeg var for det meste edru også, selv om det var en voldsom festekultur. Ikke likte jeg øl, ikke likte jeg sprit og ikke likte jeg meg selv når jeg var full, så da unngikk jeg det heller.
Har tenkt mye på hva som gjorde at jeg holdt meg unna mens de fleste rundt meg dopet seg og festet. Har ikke noe annet svar enn at det rett og slett ikke er i meg. Har alltid vært trygg på meg selv og fått masse støtte hjemmefra, men tror dette kan gjelde enkelte som havner utpå også...

Meg: var ikke en av 'de kule', og har aldri egentlig hatt noen interesse for det. Men så har heller ikke de voksne rundt meg drevet med det. 

[AnonymBruker]

På 3/9/2017 den 0.15, AnonymBruker skrev:

ble avhengig av sjokolade og cola, gikk over til TV og ble TV-slave, og er nå internett-junkie. 

Hva tenker du, kunne det ha vært deg?

Anonymkode: 793b9...d4e

Nei, kunne aldri i mine villeste tanker ha vært Petter uteligger. 

Men dessverre, er avhengig av sjokolade og brus, samt internett : - / 

Anonymkode: 368a8...d2e

[AnonymBruker]

Har sett hele serien nå, og det er utrolig hvordan jeg kjenner meg igjen. Jeg er ikke rusmisbruker men jeg har like lite evne til å løse konflikter og til å takle motgang som det virker som de har, jeg baksnakker folk og lager drama. Jeg ser at det som skjer med noen av dem når de vil stikke av og begynne å ruse seg igjen er det samme som skjer med meg når jeg snur døgnet og bare sitter på nettet og ikke orker å ta tak i det som plager meg. Det er liksom noe som går i vranglås inni meg og jeg ser ingen løsning. Ofte er det bare en filleting som utløser det og så er jeg deprimert i flere uker, trekker meg unna sosiale situasjoner, utsetter viktige ting jeg burde gjøre, klarer ikke spise ordentlig, tenker negative tanker om meg selv, andre og livet mitt etc. Eneste som mangler er heroinen her altså.

Ser at Petter har en helt annen måte å løse ting på, han går ikke helt i kjelleren om noe går han imot, han snakker ut med folk om det er konflikter, og han hadde ikke gått inn i en langvarig depresjon og trodd han var et forferdelig menneske om hele prosjektet hadde havarert. TS

Anonymkode: 793b9...d4e

[Gjest antbug]

Nei, det kunne ikke vært meg. Jeg setter grenser for meg selv, tåler motgang og har en viljestyrke av de sjeldne. I tillegg har jeg rusmisbrukere i slekta, og lovet meg selv allerede som barn at jeg aldri skal bli sånn.  

[AnonymBruker]

Om jeg hadde fortsatt i samme gata og ikke hatt familie som hjalp meg så ja, da kunne det har vært meg.

Jeg ble avhengig av et tungt rusmiddel som voksen pga mye forskjellig egentlig, men i store grunner psykiske problemer som aldri har blitt tatt tak i. Å gå av dette var et helvete, først fysisk, men den psykiske avhengigheten er mye verre å bli kvitt, den sloss jeg enda mot. Som menneske så har jeg blitt mye mer tolerant etter å ha gått igjennom dette selv. Når jeg leser her inne så er folk veldig svart/hvitt, og det er ofte sånn når man aldri har kjent det på kroppen eller egentlig ikke vet hva man snakker om. Og da tenker jeg på det meste som kan skje med et menneske.

Anonymkode: e2128...153