Drittfolk

[AnonymBruker]

Går på dagpenger pga at min forrige arbeidsplass ble nedlagt(butikk). Og folk er veldig nysgjerrig på hvor jeg søker etter jobb, og hvor lenge jeg har igjen på dagpengene. Noe annet vil de ikke snakke med meg om.

Dette har ført til at jeg bevisst unngår de verste personene i hverdagen. For jeg orker ikke denne skadefryden mer, og at folk tror at jeg ikke vil jobbe.

I dag var jeg uheldig å møte på den rette personen, som bykset over meg når hun så meg. Hun tror ikke på noe av det jeg sier, og hører ikke på fornuft. 

Det ser uansett ut som at jeg har tolket folk riktig. For unngår jeg dem  lenge nok, så bykser de på meg når de får sjangsen

Hvorfor i helvete vil de ikke la meg være i fred?

Jeg har gått fra å være et menneske, til å bli en person med "DAGPENGER" stemplet over hele meg. 

Hvorfor ønsker folk at det skal gå nedenom og hjem med oss som har mistet jobben? Og er det forventet at innvandrere skal få bruke av velferdsgodene, framfor våre egne? 

Drittfolk.

Anonymkode: 08ac2...40d

[AnonymBruker]

slike folk har ikke mye til liv eller ting å tenke på. Orker ikke sånne heller.

Anonymkode: 5bef5...5ae

[exictence]

Synes det er rart at folk ønsker at det skal gå nedenom og hjem med noen. Har vansker for å tro at det er tilfelle. Uansett, jeg ville  ikke tolket det sånn at noen ville at det ikke skulle gå bra med meg. Når de hadde begynt å spørre meg om hvor jeg søkte og angående dagpenger, ville jeg svart at jeg jobber med saken (og smilt). Takk som spør, men jeg vil heller snakke om noe annet. Og så hadde jeg spurt vedkommende om hvordan det gikk. Om hn hadde noe å fortelle. Gjort noe spennende i helgen? Hvordan går det med familien eller noe annet.

 

 

Endret 8. mars 2017 av exictence

[exictence]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og er det forventet at innvandrere skal få bruke av velferdsgodene, framfor våre egne? 

Drittfolk.

Anonymkode: 08ac2...40d

Nei da