AnonymBruker Skrevet 8. mars 2017 #1 Skrevet 8. mars 2017 Vil folk ha godt og bo noen år alene før man bor sammen med noen? Anonymkode: 96aed...434
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2017 #2 Skrevet 8. mars 2017 Ja jeg ser at overskriften ble litt feil. Anonymkode: 96aed...434
mindfulness Skrevet 9. mars 2017 #3 Skrevet 9. mars 2017 Det kommer vel helt an på? Dersom man bor med noen av de "rette" årsakene så tror jeg ikke det har så mye å si. Kan jo være greit å kjenne på selvstendighet da!
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2017 #4 Skrevet 9. mars 2017 Ja! Alle burde bo alene, og lære seg å ta ansvar for seg selv. Anonymkode: a7611...c36
mjauritz Skrevet 9. mars 2017 #6 Skrevet 9. mars 2017 Individuelt. Før jeg møtte samboeren min bodde jeg alene, og når vi flyttet sammen syntes jeg det var litt ekstra slitsomt å på en måte venne meg til hans vaner og struktur i hverdagen. Husker jeg syntes det var så rart at han ville støvsuge på fredager for å ha det rent i helgen, mens jeg pleide å bruke søndagene på sånne ting. Fra å gå fra å ha en alltid strøken kjøkkenbenk til at det var smuler hver morgen var plutselig skikkelig irriterende. For han var det nok slitsomt med at jeg ofte glemte å rydde vekk sminken fra vasken om morgenen. Sånne småting. Dessuten hatet jeg å bo alene. Følte meg mye alene, og ble husredd på kveldene.
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2017 #7 Skrevet 9. mars 2017 Kommer helt an på. Jeg har alltid vært ansvarlig og påpasselig med å rydde etter meg og ta hensyn til andre, så har aldri hatt noen sjokk- eller ahaopplevelser når jeg har flyttet inn hos andre mennesker, partner eller venner Egentlig har jeg alltid vært en av de som ordner og rydder mest fordi jeg er som regel den som er mest bevisst på og forstår når ting må gjøres. Jeg vet når det er lenge siden klær har blitt vasket og kan estimere hvor mye skittentøy der er i kurven uten å sjekke for eks. Selv om jeg ikke gjør det bevisst, så er jeg bare klar over når noen vasker eller rydder noe, og jeg merker umiddelbart om badet eller kjøkkenet har blitt vasket. Til og med småting som støvet på bordet bakerst i stua og den slags. På en måte er jeg veldig bevisst på omgivelsene mine, uten at jeg må anstrenge meg for å legge merke til ting Anonymkode: eeefd...874
Gjest Aragorn II Elessar Skrevet 9. mars 2017 #8 Skrevet 9. mars 2017 Jeg har problemer med og forstå hvordan folk ikke liker og bo alene. Jeg tror aldri jeg hadde greid og bodd sammen med noen.
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2017 #9 Skrevet 9. mars 2017 Tror nok ingen har vondt av å bo i kollektiv eller lignende, en liten periode, for å lære seg å ta hensyn til andre mennesker. Anonymkode: 000be...dd9
Gjest Aragorn II Elessar Skrevet 10. mars 2017 #10 Skrevet 10. mars 2017 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Tror nok ingen har vondt av å bo i kollektiv eller lignende, en liten periode, for å lære seg å ta hensyn til andre mennesker. Anonymkode: 000be...dd9 Om du må bo med folk for å lære det. Så har dine foreldre gjort en dårlig jobb.
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2017 #11 Skrevet 10. mars 2017 Hvorfor skulle man det? Det er ikke akkurat naturlig for oss mennesker å bo alene. Jeg kunne aldri gjort det. Liker å ha folk rundt meg, uten at det gjør meg mindre selvstendig. Anonymkode: b51db...454
annebanane Skrevet 10. mars 2017 #13 Skrevet 10. mars 2017 Folk har god av å bo alene for å lære å klare seg selv og ta ansvar, også har de godt av å bo med andre for å lære å samarbeide, ta sin del av arbeidet og ta hensyn. Jeg elsker å bo for meg selv, men merker at jeg hadde godt av å bo litt i kollektiv - for en får en del særvaner som ikke nødvendigvis passer andre ved å bo lenge alene.
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2017 #14 Skrevet 10. mars 2017 For å si det enkelt så har nok de fleste godt av å oppleve en boform de ikke er så begeistret for - rett og slett for å få utfordret seg selv og sin komfortsone noe. Jeg elsker å bo alene og hatet å bo med en roommate, men det var nok også det jeg trengte. Irriterte meg over andres vaner, men fikk også tilbakemelding på noen av mine egne uvaner. Jeg fikk selvsagt det i oppveksten også, men som utenlandsstudent med en romvenninne fra et tredje land, så gjør man seg flere erfaringer. På den annen side har jeg en søster som har hatt samboer etter samboer og kjeder seg bare han er borte for en helg. Hun har veldig liten evne til å hygge seg alene, og kunne nok hatt godt av å bo helt selvstendig. Ideelt sett er man gjennom begge deler - flytte hjemmefra og inn med en roommate som student, så noen år som selvstendig profesjonell i egen leilighet før man evt. etablerer seg med noen (om det er det man ønsker). Anonymkode: 8f5ab...c18
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå