Folk som plaprer...

[AnonymBruker]

Har en venninne jeg møter et par ganger i måneden. Vi snakker om løst og fast, av og til private og personlige ting. 

Tidligere har jeg fått høre ting jeg har fortalt henne igjen av andre- tatt det opp med henne og bedt henne la vær. Da blir hun lei seg og sier unnskyld. 

Etter dette har jeg spesifikt sagt at dette sier du ikke videre om jeg har fortalt ting som jeg mener er "hemmelig". Og hun lover... Helt til jeg finner ut- igjen- at hun forteller andre det. 

 

DA blir jeg grinat og mister lysten til å holde kontakten. Er jeg umoden som reagerer sånn eller? 

Anonymkode: 67f01...932

[AnonymBruker]

Hehe, "grinat" 

Anonymkode: 55bf1...328

[Nastine]

Slutt å fortell henne noe og vær samtidig klar på hvorfor, noe ala nei det kan jeg bare ikke fortelle deg for da vet snart alle....

[FrøkenMånestråle]

Kan du ikke bare la være å fortelle henne ting som du ikke vil andre skal vite. Man trenger jo ikke å fortelle alt selv om man er venner.

[FluffyJuggernaut]

Du vet jo at du ikke kan stole på at hun holder ting privat. Så det er jo bare å ha i bakhodet hver gang dere snakker sammen.

[Gjest antbug]

Skjønner godt at du reagerer på det, men du er nå passe dum som fortsetter å fortelle henne ting du ikke vil skal komme videre. Slutt med det!   Jeg har en bekjent som er komplett upålitelig når det gjelder sånt, men hun er helt fantastisk å ha når det er noe man vil skal bli kjent og kvier seg for å ta hele runden for å informere alle. En liten prat med henne, og vips er det ute. Jeg brukte henne da jeg skulle slutte i den forrige jobben og syntes det var litt vanskelig å fortelle alle hvorfor jeg skulle forlate skuta, og da jeg flyttet fra samboeren. Det var bare å gi henne hele historien og be henne om å ikke si det videre, hehe!

[AnonymBruker]

Hvorfor fortsetter du å fortelle henne noe du ikke ønsker skal bli delt videre? Jeg forstår at det var ugreit den første gangen, men nå åpner du jo deg for henne i den visshet at hun ikke holder det for seg selv. Personlig ville ikke jeg ha hatt en slik venninne, og hvertfall ikke fortalt henne noe utover det rent trivielle, men du får jo bestemme selv. 

Anonymkode: 1d946...01b

[Gjest Catalina Culès]

Men hvorfor forteller du henne ting da?! Når du vet at hun plaprer?! 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik venninne og jeg sluttet å fortelle henne ting. Hun skjønte ikke hvorfor jeg sluttet med det  

Nå er hun død og jeg savner henne ikke, så kanskje hun aldri var en venninne egentlig.

Anonymkode: 6c53a...125

[AnonymBruker]

Ts her: hun ble så oppriktig lei seg da jeg tok det opp med henne første gangen at jeg stolte på at hun "hadde lært". Har vært løsmunnet sjøl og vet det kan skje. 

Enig med at jeg bare må slutte å fortelle henne ting... men da er det litt meningsløst vennskap for min del, hvis jeg hele tiden må tenke over hva jeg deler.... 

Anonymkode: 67f01...932

[Skadeskutt]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her: hun ble så oppriktig lei seg da jeg tok det opp med henne første gangen at jeg stolte på at hun "hadde lært". Har vært løsmunnet sjøl og vet det kan skje. 

Enig med at jeg bare må slutte å fortelle henne ting... men da er det litt meningsløst vennskap for min del, hvis jeg hele tiden må tenke over hva jeg deler.... 

Anonymkode: 67f01...932

Enig i den. Bortsett fra bekjente så har jeg et slikt forhold til mine venner at jeg forteller dem "alt", hvis jeg vil. Hvis jeg ikke kan dele mine innerste tanker så er de ikke vennene mine. Da er de bekjente. Men det blir kanskje et definisjonsspørsmål da. Noen definerer kanskje en person man har truffet fire ganger på fest og etter det møtes for en kaffe en gang i året, men det er ikke venner i min bok. Det er bekjent.

[AnonymBruker]

Det er ikke kult å plapre..Ihvertfall ikke om ting som folk sliter med.

Anonymkode: c538b...8ac