Karakter vurdering på en oppgave

[AnonymBruker]

Hei er det noen lærer der ute som kan vurdere hva du ville ha satt som karakter på denne oppgaven

Dette var oppgaven: Du skal skrive en sammenhengende tekst om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk hvor du 
- redegjør for hva som styrer utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk 
- drøfter Norges forhold til to internasjonale aktører og hvilke interesser og verdier som styrer disse forholdene. Bruk aktuelle eksempler.

Norsk Utenriks og sikkerhetspolitikk

 

I denne oppgaven skal jeg se nærmere på de generelle retningslinjene i den norske utenriks- og sikkerhetspolitikken.  Hva er det som er Norges interesser i utenrikspolitikken og hvilke verdier er det viktig for Norge og ivareta. Noen viktige punkter her er Suverenitet, handelsrelasjoner,  og opprettholdelse av menneskerettighetene er noen sentrale elementer. I oppgaven skal jeg også se mer spesifikt på hvordan Norges politikk utformes med tanke på Russland og EU.

 

De generelle retningslinjene i norsk utenriks-og sikkerhetspolitikk

Hovedmålet i den Norske utenriks-og sikkerhetspolitikk er å ivareta suvereniteten, den territorielle integriteten og den politiske handlefriheten til norske myndigheter(Regjeringen 2016)

Dette kan ikke kun oppnås gjennom et sterkt nasjonal forsvar man trenger også internasjonale samarbeid. Måten dette skjer på er at norske myndigheter samarbeider med andre lands myndigheter og andre internasjonale aktører som for eksempel NATO, FN og EU.  Gjennom en kontinuerlig prosess av politiske, militære, folkerettslige, diplomatiske og økonomiske virkemidler, så blir retningen norske myndigheter ønsker at utenriks- og sikkerhetspolitikken skal ha utformet.

 

 

Det som i hovedsak styrer utformingen av norsk utenriks-og sikkerhetspolitikk er å satse på områder der Norge har egne interesser, og der de mener de kan utgjøre en forskjell(Regjeringen 2016e) Norsk utenrikspolitikk har vært ganske lik i mange år. Utenrikspolitikken til Norge blir ikke veldig påvirket av hvilke partier som sitter med makten i Norge.  I 2009 stadfestet han som var utenriksminister da Jonas Gahr Større at  norsk utenrikspolitikk omfatter 6 interesseområder: sikkerhet, engasjement,økonomi,miljø, energi, og til slutt global organisering(Regjeringen 2016e).  Spesielt viktig for norske myndigheter er arbeidet for menneskerettighetene, og et mål fra norske myndigheter er og være en tydelig stemme i saker som angår menneskerettigheter og delta aktiv i de etablerte kanalene som FN, også i de mer uetablerte kanalene, som bilaterale avtaler med andre land, med særlig fokus på land som ikke deltar eller respekterer internasjonale konvensjoner.

 

Dette  var et  kort oversiktsbilde om hva norsk utenriks-og sikkerhetspolitikk går ut på. Nå skal jeg gå nærmere på det internasjonale samarbeide og se gå nærmere innpå to internasjonale aktører som Norge har med og gjøre nemlig Russland og EU.

 

Russland

I mange hundre år har Norge og Russland hatt Bilaterale avtaler med hverandre spesielt i Nord i Norge der hvor Russland grenser til Norge har det vært kulturell og handelsmessige samarbeid lenge. Et samarbeidet som har utviklet seg fremover.

 

I 2010 ble Norge og Russland blant annet enig om noe veldig viktig, nemlig hvordan de skulle dele Barentshavet og hvor grensene gikk.  Forhandlingen om hvordan man skulle dele område har pågått siden 1970-tallet. Grunnet forhandlingen har det også vært lite letevirksomhet etter olje og gass der, og vært veldig uenighet om hvem som har rett på og fiske og hvor osv. 

 

Den avtalen som de ble enige om i 2010 delte det omstridd havområde i 2 deler som var omtrent like store.  Avtalen var viktig for det avklarte et mange-tiår-gammelt geopolitisk spørsmål. Det som avtalen gjorde var og regulere tilgangen til olje- og gass utvikling i område.  Olje og gass er jo veldig viktige naturressurser både for Russland og for Norge, og det var viktig at den årelange konflikten ble løst.

 

 

Det er ikke bare regulering av olje og gass vi samarbeider med Russland om.  Et annet ganske viktig område er også Miljøsamarbeid.  Under det samarbeidet inngår forebyggelse av havforurensing, renere olje produksjon, og å opprettholde det biologiske mangfoldet og kulturminnevern( Regjeringen 2016c) Dette foregår mest i nordområdene

 

Norske myndigheter er også veldig bekymret over utviklingen i Russland angående spørsmål angående menneskerettigheter. Å arbeide for menneskerettigheter og rettsprinsipper er som sagt viktig i norsk utenrikspolitikk.   Russland er et land som på mange områder, når det kommer til ytringsfrihet, opprettholdelser av menneskerettigheter, og frivillige organisasjoners arbeidsforhold, ikke møter de standardene Norge krever.  I tillegg så annektere Russland Krim halvøya i 2014 og det var en folkerettsstridig annektering. De støtter også Assad-regimet i Syria. 

 

Alle disse konfliktene har ført til at Norge har måtte endre samarbeidet med Russland siden det bryter med norsk verdier og interesser.  Norge har måtte føre en strengere linje mot Russland og vi har blant annet støttet boikott av Russiske selskap/personer som i stor grad isolerer landet. Dette er for og lagge press på Russland slik de føler internasjonale regler

 

Russland sin annektering av krim i 2014 fikk store konsekvenser for Norges sikkerhetspolitiske samarbeid med Russland.  Siden Russland brukte militærmakt i stedet for diplomati og forhandlinger for å få det de ønsker, så ble hele det europeiske sikkerhetspolitikken endret og støtet kravene i Europa om innføre sanksjoner mot Russland. Russland mistet også all sin tillit ute i Europa, og vi ser i dag mer bekymring angående Russland.

 

EU

Norge og Eu har et veldig tett samarbeid om sikkerhets- og utenrikspolitiske spørsmål. Norges utenrikspolitikk og Eu utenrikspolitikk er veldig ofte veldig lik, derfor vil regjeringen  i Norge samarbeide der de kan for bidra til å sikre norske interesser(Regjering 2016b)

De områdene som norske myndigheter har like interesser går hovedsakelig ut på kjerneområder som Klima og miljø, Menneskerettighet og engasjementspolitikk.

 

Norge har ingen formell avtale med Eu, men engang i året møtes formannskapet i Eu og Norges utenriksminister.  Grunnen til at vi kan dette er på grunn av EØS avtalen.  EØS avtalen er en avtale fra 1994 som sikrer Norge, Liechtenstein og Island tilgang til EUs indre marked, selv om vi ikke er med selv i EU.  Den gir Norge og nordmenn de samme rettigheter og plikter som andre EU-land og borgere har, men det betyr også vi må følge avtaler som Eu land vedtar, med liten påvirkningskraft.

 

Den sterkeste tilknytningen som Norge har i samarbeid til EU, er i det sikkerhets-og forsvarspolitiske område. Norge deltar ulike samarbeid, både militært og sivilist. Norge har siden 2004 deltatt i EUs militære og sivile krisehåndteringsoperasjoner, i tillegg deler Norge gradert informasjon med EU.

 

Som nevnt står Norge utenfor EU.  Men selv om vi står utenfor så har utviklingen de siste årene vært at Norge politikk er mer og mer lik det som Eu mener.  Med at vi har mye felles interesse og verdier som saker om Klima og miljø, Menneskerettighet og engasjementspolitikk som nevnt.  Samarbeidet med Eu har møtt litt kritikk blant annet fordi vi er et veldig lite land og et spørsmål som mange stiller er egentlig hvor stor påvirkning har vi egentlig?  Det er Eu medlemsland som staker ut kursen for den felles utenrikspolitikken og sikkerhetspolitikken. Spesielt når det kommer til sikkerhetspolitikken blir den utformet rundt et bord som vi ikke sitter med(Aftenposten 2016) 

 

Ting som angår Russland for eksempel har blitt bestemt uten at Norge har vært der.   Norge har jo stor interesse av og holde spenningen i nord og med russerne nede og dette har mange ganger blitt truet grunnet tiltak som Eu har innført. Frykten for at Norge blir invadert av Russland har økt i Norge.

 

Samtidig kan det være positivt og være uten for Eu når det blir bestemt saker som strider imot den retningen som norske myndigheter vil ta i utenrikspolitikken.

 

Fremtiden i norsk utenrikspolitikk

Norges forhold til Russland og til Eu i utenriks og sikkerhetspolitikken er to eksempler på hvordan norske myndigheter prøver og få gjennomslag for våre interesser og verdier ute i verden.  Ved og se på Norges forhold til andre internasjonale aktører, så kunne bildet ha sett annerledes ut.  Andre sentrale emner man kunne ha diskuter var Norges medlemskap i NATO, Norge samarbeid med USA tidligere og hvordan det bli fremover eller Norge i FN kunne ha vært emner og drøfte.

 

Hvordan fremtidens utenrikspolitikk blir for Norge virker veldig usikkert ut nå.

I februar 2016 var det et åpent møte med Forsvar minster Ine Søreide Eriksen og Utenriksminister Børge Brende der man diskutere fremtiden og startskuddet for det man har kalt (Veivalg-Norges fremtidige utenriks og sikkerhetspolitikk) startet.

 

Veivalg-Norges fremtidige utenriks og sikkerhetspolitikk skal være en stortingsmelding som skal bli lagt frem i år som skal si noe om retningen som norsk utenriks og sikkerhetspolitikk skal ta fremover.   Vi har hatt 2 slike meldinger før  i løpet av de siste 27 årene, men ingen av de før har vært veldig definerende.  Denne meldingen skal bli lagt frem i en tid der man ser et veldig urolig Europa og er usikker på fremtiden.   NUPI- direktør Ulf Sverdrup sa for eksempel på det åpne møte for et år siden” jeg har arbeidet med Europa i tjue år, men hvis du spør hvilket Europa vi har om seks måneder, ja så er jeg slett ikke sikker på svaret”(Aftenposten 2016)

Utenriksministeren var enig i utsagnet og det er litt denne usikkerheten som preger debatten om fremtidens Norge utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk.  Med et Europa i konstant bevegelse og et forhold til Russland som er mer usikkert enn lenge kan stortingsmeldingen bli definerende for retningen vi tar.

 

Konklusjon

I denne oppgaven har jeg definert hvilke rammebetingelser som styrer norsk utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk.  Selv om Norge står utenfor Eu prøver norske myndigheter og påvirke der de kan påvirke og fremme sine interesser.  Jeg har også sett på Norges forhold til Russland og Eu og hvordan eksemplifisert hvordan Norske myndigheter prøver og få gjennomslag for norske verdier og interesser internasjonalt.  I møte med Eu er det i veldig stor grad EU som styrer retning, og Norge følger som oftest EUs bestemmelser.  Norges samarbeid med Russland er vi mer en selvstendig aktør.  Både i samarbeid med Russland og med EU er  Sikkerhetsspørsmål, ressurser, miljøhensyn og menneskerettigheter sentrale.

 

 

 

 

Kildeliste

Regjeringen (2016a): «Sikkerhetspolitikk» https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/sikkerhetspolitikk/sikkerhetspolitikk/id86753 / (Lastet ned 02.07.2017)

Regjeringen (2016b): «Utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid» https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/tema-norge-eu/utenriks-sikkerhetspolitisk- samarbeid/id684931/ (Lastet ned 02.06.2017)

Regjeringen (2016c): «Norges bilaterale forhold til Russland» https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/sikkerhetspolitikk/sletting/russland/id451591 / (Lastet ned 02.07.2017)

Regjeringen (2016d): «Åpningsinnlegg på møte om veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken» https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/start_veivalg/id2474635 (Lastet ned  02.07.2017)

Regjeringen (2016e): «Om hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk» https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/debatt_melding/id566539 (lastet ned 02.07.2017)

Aftenposten (2016): «I farefullt kaos leter Børge Brende etter lange linjer i norsk utenrikspolitikk» http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/I-farefullt-kaos-leter-Borge-Brende-etter-lange-linjer- i-norsk-utenrikspolitikk--Harald-Stanghelle-8350670.html  (Lastet ned 02.07.2017)

BT (2016): «Maktspill truer samarbeid» http://www.bt.no/meninger/kronikk/Maktspill-truer-samarbeid- 3188739.html  (Lastet ned 02.07.2017)

Aftenposten (2016b): «EU definerer vår sikkerhetspolitikk» http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/EU-definerer-var-sikkerhetspolitikk-7661893.html  (Lastet ned 02.07.2017)

 

Anonymkode: 98b95...161

[AnonymBruker]

Kan ikke du bli tatt for plagiat nå? 

Anonymkode: c2b58...487

[AnonymBruker]

Det er riktig som han ovenfor sier. Du kan bli tatt for plagiat om du leverer denne oppgaven. Læreren kan ikke bekrefte at det er deg som har skrevet den. 

Anonymkode: e0cb4...5aa

[AnonymBruker]

Du må jobbe med gramatikken din. Pga alle skrivefeilene (store/små bokstaver, kommafeil, og/å-feil etc) orker jeg ikke å lese hele oppgaven.

Den kan uansett ikke leveres pga plagiatfaren....

Anonymkode: b78c1...690

[AnonymBruker]

På 8.3.2017 den 10.40, AnonymBruker skrev:

Kan ikke du bli tatt for plagiat nå? 

Anonymkode: c2b58...487

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er riktig som han ovenfor sier. Du kan bli tatt for plagiat om du leverer denne oppgaven. Læreren kan ikke bekrefte at det er deg som har skrevet den. 

Anonymkode: e0cb4...5aa

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den kan uansett ikke leveres pga plagiatfaren....

Anonymkode: b78c1...690

TS vil vel sikkert bare ha en annen vurdering. Tipper oppgaven allerede er levert og antakeligvis karaktersatt. 

Anonymkode: 7adfe...1eb

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

TS vil vel sikkert bare ha en annen vurdering. Tipper oppgaven allerede er levert og antakeligvis karaktersatt. 

Anonymkode: 7adfe...1eb

Ja den er karaktersatt

vil bare ha en annen vurdering ja, er bare en lærer som har faget på skolen.

Anonymkode: 98b95...161

[Citpensacola]

Hvilket nivå er dette her på? Jeg ville tippet at det dreier seg om VGS-samfunnsfag, og her ville jeg nok gitt en 3'er.

-Det er for mye redegjørelse og for lite drøfting. Det ramses for mye opp fra kildene dine uten at du selv diskuterer problemstillingene. Det utdypes for lite, og generelt skriver du for det meste hvordan ting er på overflaten, og går ikke videre inn på hvorfor det er slik. Dette vitner om lite selvstendig tenkning, som trengs for å klatre høyt opp på karakterskalaen.

-Språket er ganske slett og til tider usammenhengende. Et tips her kan være å lese gjennom oppgaven flere ganger, høyt, som om du skulle holdt et foredrag. Da er det mye lettere å luke ut språkfeil og dårlig setningsoppbygging.

-Som andre har nevnt håper jeg dette er en oppgave du allerede har levert og fått tilbakemelding på. Hvis ikke vil det bli plukket opp av plagieringskontrollen på skolen, og du vil antakeligvis stryke på den.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Citpensacola skrev:

Hvilket nivå er dette her på? Jeg ville tippet at det dreier seg om VGS-samfunnsfag, og her ville jeg nok gitt en 3'er.

-Det er for mye redegjørelse og for lite drøfting. Det ramses for mye opp fra kildene dine uten at du selv diskuterer problemstillingene. Det utdypes for lite, og generelt skriver du for det meste hvordan ting er på overflaten, og går ikke videre inn på hvorfor det er slik. Dette vitner om lite selvstendig tenkning, som trengs for å klatre høyt opp på karakterskalaen.

-Språket er ganske slett og til tider usammenhengende. Et tips her kan være å lese gjennom oppgaven flere ganger, høyt, som om du skulle holdt et foredrag. Da er det mye lettere å luke ut språkfeil og dårlig setningsoppbygging.

-Som andre har nevnt håper jeg dette er en oppgave du allerede har levert og fått tilbakemelding på. Hvis ikke vil det bli plukket opp av plagieringskontrollen på skolen, og du vil antakeligvis stryke på den.

Vg3, politikk og menneskerettigheter. Fikk høyere enn 3 på den.

Anonymkode: 98b95...161

[Citpensacola]

Da synes jeg læreren din var ganske snill, men nå vet jeg jo ikke hvordan pensumet ditt ser ut, og det er en god stund siden jeg hadde undervisning på VGS selv. Men det er helt klart mye forbedringspotensiale her.