sjalu? jeg?!

[Gjest Anonymous]

I dag ringte samboeren min fra jobben. Litt engstelig og øm i stemmen. Grunnen var at ei jente på jobben hans trengte hjelp med en arbeidsoppgave - og da hun ikke fant min samboer på kontoret, ringte hun hjem til ham - og snakket altså da med meg, som tilfeldigvis var hjemme. Jenta fant min samboer senere, og da fikk han vite at hun hadde snakket med meg. Og da ringte han straks til meg, engstelig for at jeg skulle ha misforstått noe og blitt usikker og sjalu.

Eh.....jeg var overhode ikke usikker eller sjalu på dette! Det jeg reagerer på, er at samboer følte det var nødvendig å ringe meg for å berolige meg. Jeg må jo uten å vite om det selv ha oppført meg usikkert og sjalu ved tidligere anledninger. Uff Uff

[Gjest Ninakanin]

Gutter kan være rare, er det første jeg tenker!

En gang ringte kjæresten min meg klokken 5 om morgenen, han var ute på byen. Skulle bare fortelle meg at forholdet var satt på en prøve (!??!! :o ), men at det gikk bra. En jente hadde kysset ham, men han hadde lukket munnen altså.

Søte tulling!!!

Så av og til tror de nok at vi jenter er mer hysteriske enn vi egentlig er Kanskje de nesten ønsker at vi var litt mer sjalu av oss? La dem føle seg litt spesielle for oss..?

[Cata]

Uff ja. Min kjære driver og videreutdanner seg og har innledet samarbeid med noen damer som tar samme kurs. Er egentlig ikke sjalu, for jeg har ofte jobbet sammen med menn både i jobb- og studiesammenheng og da er det nettopp det - samarbeid. Og jeg stoler 99% på ham. Likevel har jeg av og til en litt merkelig følelse i magen når jeg forlater ham sammen med 2-3 andre damer. Sjøl om det altså er studier det er snakk om.

Føler meg som det hespetreet og sier selvsagt ikke et pip om den saken. Ikke hans skyld at jeg er irrasjonell. :oops:

[Gjest Urmennesket]

Ikke for å gjøre noen hysteriske, men i mine 10 år som singel etter kjønnsmoden alder, så har jeg alltid hatt en tanke eller ønske om å innlede et forhold til nesten alle de jentene jeg har jobbet på gruppe sammen med. Det har blitt et par småflørter, aldri noe mer, men jeg har diskutert saken med kompiser og de sier alle det samme: Er man singel og skal jobbe tett med det annet kjønn, så dukker den tanken opp i hodet flere ganger i timen.

[Gjest Anonymous]

Ikke for å gjøre noen hysteriske' date=' men i mine 10 år som singel etter kjønnsmoden alder, så har jeg alltid hatt en tanke eller ønske om å innlede et forhold til nesten alle de jentene jeg har jobbet på gruppe sammen med. Det har blitt et par småflørter, aldri noe mer, men jeg har diskutert saken med kompiser og de sier alle det samme: Er man singel og skal jobbe tett med det annet kjønn, så dukker den tanken opp i hodet flere ganger i timen.[/quote']

tja, det er nå EN ting når man er singel (og nå faller brått noen brikker på plass), men når man har kjæreste, da? Mannen altså? Tenker han fortsatt på å innlede en rekke forhold da? Synes ellers det er bedre at han beroliger meg litt for mye (han trengte kanskje ikke si at ei jente prøvde å kysse han, men på den annen side ville jeg ikke likt at han holdt det skjult heller) enn for lite; hvor var dere i går? neeii... ute...

[MorningStar]

Det jeg jobber med er det flest av motsatt kjønn som driver med også. Jeg er i et forhold og vet hva reglene gjelder selvsagt. Det er kult å være kompis med gutter pga felles interesser, men mer enn det tenker jeg ikke på. Deres problem hvis de tenker på noe annet.

[Gjest Anonymous]

Grunnen til at han ringte hjem for å forsikre deg er vel nettopp det at det er noe han skjuler? Ellers ville han vel ikke brydd seg? Det skjer da at folk partneren jobber med ringer hjem til en. Hadde det fulgt en sånn type forklaring med hadde jeg blitt skeptisk...

[Gjest lilletroll]

I dag ringte samboeren min fra jobben. Litt engstelig og øm i stemmen. Grunnen var at ei jente på jobben hans trengte hjelp med en arbeidsoppgave - og da hun ikke fant min samboer på kontoret, ringte hun hjem til ham - og snakket altså da med meg, som tilfeldigvis var hjemme. Jenta fant min samboer senere, og da fikk han vite at hun hadde snakket med meg. Og da ringte han straks til meg, engstelig for at jeg skulle ha misforstått noe og blitt usikker og sjalu.

Eh.....jeg var overhode ikke usikker eller sjalu på dette! Det jeg reagerer på, er at samboer følte det var nødvendig å ringe meg for å berolige meg. Jeg må jo uten å vite om det selv ha oppført meg usikkert og sjalu ved tidligere anledninger. Uff Uff

Jenta hadde vel ikke vært dum nok til å ringe hjem til ham om det var noe på ferde......men jeg hadde blitt skeptisk av reaksjonen til mannen... :-?

[Gjest Anonymous]

Me too. Min kjære ville aldri ringt fo å avkrefte noe som ikke har vært et tema. Hva er poenget med det?

[Arkana]

Min første tanke var ikke at han har noe å skjule (selv om det selvsagt er mulig), men som du selv sier at han oppfatter deg som sjalu og dermed føler han må forklare seg. Det er jo ikke alltid man selv er klar over hvilke signaler man gir til omverdenen.

Jeg ville blitt veldig overrasket om samboeren min hadde ringt pga noe slikt. Jeg ville kanskje spurt hvorfor av ren nysgjerrighet?

[Gjest jeg som skrev innlegget]

Hei, det er meg igjen.

Samboeren min forklarte hvorfor han gjorde som han gjorde. Det var fordi han oppfatter meg som usikker i forhold til ham med andre jenter. Han så for seg at jeg gikk og lurte og grublet og ble mistenksom og usikker og lei meg - også ville han unngå det ved å ringe så fort som mulig og roe meg ned.

Denne gangen var jo ikke det nødvendig. - Men i følge ham, så har det vært nødvendig tidligere. Så - jeg er vel sjalu. jøss